Aktuelt

Ekstraordinært utbytte på grunnlag av mellombalanse

Aksjeloven regulerer hva som kan utdeles som utbytte. De alminnelige reglene for utbytte går ut på at det er balansen i selskapets sist godkjente årsregnskap som skal være beregningsgrunnlaget for utbytteutdelingen. Beslutningen om utbytte treffes i utgangspunktet på ordinær generalforsamling i forbindelse med godkjennelse av årsregnskapet, men kan også besluttes som et tilleggsutbytte på grunnlag av det fastsatte årsregnskapet (dersom det er utbyttegrunnlag for dette). Dette innebærer at ordinært utbytte kun kan utdeles basert på godkjent årsregnskap uten hensyn til den resultatutviklingen selskapet har i inneværende regnskapsår.

Viktig avklaring om ansiennitetsprinsippet ved nedbemanning

Torsdag 28. februar 2019 avsa Høyesterett dom i den mye omtalte «Skanska-saken». Saken gjelder hvilken vekt en arbeidsgiver som er bundet av Hovedavtalen mellom LO og NHO må legge på ansiennitet i forbindelse med nedbemanning i virksomheten. Avhengig av hvor i media man befinner seg kan det se ut at begge sider har vunnet saken. Arbeidsgiversiden hevder for eksempel at det er avklart at ansiennitet ikke er alt, mens arbeidstakersiden hevder at det er avklart at ansiennitet står like sterkt som før.

"Tar sikte på ferdigstillelse", "Planlagt innflytningsklar" osv.

Høyesterett har i to avgjørelser fra 2010/2011 slått fast at entreprenører ikke binder seg til en bestemt frist for ferdigstillelse etter bustadoppføringslova ved å bruke uttrykk i kontrakten som angitt i overskriften. I en nyere avgjørelse fra Frostating lagmannsrett av 11. november 2018 behandlet lagmannsretten spørsmålet om entreprenøren hadde bundet seg med grunnlag i følgende formulering: "Antas å være klar til overtakelse".

Statsbudsjettet for 2019

Regjeringen la i dag frem sitt forslag til statsbudsjett for 2019. I den forbindelse er det fremmet forslag om endringer i skatte og avgiftssystemet. Blant annet videreføres arbeidet med skattereformen i tråd med enigheten i stortinget, ved at skattesats på alminnelig inntekt reduseres videre ned til 22 %, og verdsettelsesrabatten for aksjer og driftsmidler ved beregning av formuesskatt, økes til 25 %. Videre foreslås også å utvide reglene for når et selskap er skattepliktig til Norge. Rentebegrensningsregelen utvides også for internasjonale konsern. Nedenfor følger en oversikt over de viktigste endringene for næringsdrivende. Vi vil følge opp med ytterligere beskrivelse av forslagene, og konsekvensene av disse i senere nyhetsbrev.

Viktigheten av et riktig faktum

Etter forvaltningslovens regler skal forvaltingsorganet påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak fattes. I skattesaker har ikke skattemyndighetene en tilsvarende utredningsplikt og det vil dermed i det vesentlige være skattyter selv som må besørge at skattemyndighetene legger riktig faktum til grunn. I sin snevre form er dette mulig å forstå. Spørsmålet er imidlertid hvor langt skattemyndighetene kan tillate seg å anta et faktum som de selv ikke kan dokumentere og som skatteyter ikke vil være i stand til å motbevise gjennom formell dokumentasjon.

Styremedlemmers inhabilitet – ikke en «snarvei» ut av ubehagelige og vanskelige saker

Spørsmål om habiliteten til styremedlemmer har blitt stadig mer aktuelt de seneste årene. En ser ofte at styremedlemmer har «meldt seg inhabile» på grunn av interessekonflikter. Habilitetsreglene kan være vanskelig både å forstå og praktisere – blant annet fordi vurderingene i stor grad er skjønnsmessige. For styremedlemmer er det viktig å være oppmerksom på at like viktig som å avstå fra deltagelse der en er inhabil, er plikten til å delta i behandlingen av og beslutte enkeltsaker, selv om det kan være ubehagelig å delta.

Eiendomsskatt på verk og bruk er vedtatt avviklet – langsomt…

Den 19. desember 2017 vedtok stortinget å avvikle eiendomsskatt på verk og bruk fra 1. januar 2019. Det vil si de vedtok å starte avviklingen, idet kommuner som til og med 2018 allerede har utskrevet slik eiendomsskatt, kan fortsette å innkreve denne i en nedtrappingsperiode på 6 år. Selv om en kan ha forståelse for kommunenes behov for å innordne seg de nye reglene, må det kunne stilles spørsmål ved den faktiske effekten av en slik langvarig nedtrapping.

Bevissikring utenfor rettsak – et effektiv virkemiddel ved mistanke om ulovligheter

Fra tid til annen blir vi kontaktet av virksomheter som mistenker at en tidligere ansatt har tatt med seg forretningshemmeligheter til ny arbeidsgiver i konkurrerende virksomhet. Virksomheten er gjerne ganske sikker i sin sak, f.eks. fordi man opplever at kundene går til konkurrenten eller fordi omsetningen går merkbart ned. Problemet er likevel ofte at det ikke finnes bevismessige holdepunkter for å fremsette krav.

Statsbudsjettet 2018

Regjeringen la i dag frem sitt forslag til statsbudsjett for 2018. I den forbindelse er det fremmet forslag om endringer i skatte og avgiftssystemet. Blant annet videreføres arbeidet med skattereformen i tråd med enigheten i stortinget, ved at skattesats på alminnelig inntekt reduseres videre ned til 23 %, og verdsettelsesrabatten for aksjer og driftsmidler ved beregning av formuesskatt, økes til 20 %. Nedenfor følger en oversikt over de viktigste endringene for næringsdrivende.

Hva slags skatt er formuesskatt - egentlig?

Valget er over, og de borgerlige partiene har startet arbeidet med å etablere ny regjering. Til tross for borgerlig seier forventer nok de fleste motstanderne av formuesskatt at avvikling av skatten nedtones også i den kommende regjeringsperiode. For bedriftseiere over det ganske land, er de borgerlige partienes håndtering av saken både i regjering og under valgkampen vanskelig å akseptere. Kan grunnen ganske enkelt være at debatten har kommet inn på feil spor og at en ikke lenger ser skogen for bare trær?

Kjøpesumsberegning ved virksomhetsoverdragelser - Blir faktisk kjøpesum det samme som avtalt/forutsatt på avtaletidspunktet

Ved kjøp og salg av selskaper og virksomhet vil partene ofte innlede dialog om kjøpesum i god tid før overtakelse av aksjene/virksomheten. Ofte kan det også gå en lang periode fra partene er enige, og signerer en avtale, til den faktiske overdragelsen skjer (closing). Hvem skal ha risikoen for selskapets utvikling i perioden fra avtaleinngåelse til closing?

Frister for når meldinger må være sendt for å bli registrert i Foretaksregisteret før årsskiftet - 2017

Foretaksregisteret har nå sendt ut informasjon om frister for når meldinger om kapitalendringer må være innsendt til Foretaksregisteret for å bli registrert før årsskiftet. Det fremgår av meldingen fra Foretaksregisteret at de fleste meldinger nå kan registreres elektronisk, og at saksbehandlingstiden vil være kortere dersom registreringen skjer elektronisk via Altinn.

Aksjonæravtaler

En aksjonæravtale er et viktig redskap for å ivareta så vel aksjonærene som selskapets interesser. Selv om en gjør individuelle tilpasninger i vedtektene, er det vår erfaring at mange relevante forhold best reguleres gjennom en aksjonæravtale. I motsetning til selskapets vedtekter, kan innholdet i en aksjonæravtale gjøres konfidensiell. I tillegg kan eventuelle endringer gjøres relativt enkelt, mens vedtektsendringer krever nødvendig tilslutning i generalforsamlingen, samt registering i foretaksregisteret.

Frister for når meldinger må være sendt for å bli registrert i Foretaksregisteret før årsskiftet - 2016

Foretaksregisteret har nå sendt ut informasjon om frister for når meldinger om kapitalendringer må være innsendt til Foretaksregisteret for å bli registrert før årsskiftet. Det fremgår av meldingen fra Foretaksregisteret at de fleste meldinger nå kan registreres elektronisk, og at saksbehandlingstiden vil være kortere dersom registreringen skjer elektronisk via Altinn.

Stillingsvernet ved virksomhetsoverdragelse etter skipsarbeidsloven

Overdragelse av fartøy kan skje ved salg av et enkelt fartøy eller ved helt eller delvis salg av en virksomhet. Et spørsmål som ofte oppstår i den forbindelse er hvorvidt overdragelsen gir grunnlag for oppsigelse av mannskapet. Særlige hensyn innenfor skipsfarten har begrunnet en annerledes regulering og et til dels svakere vern av skipsarbeidere enn arbeidstakere på land: hensynet til skipsnæringens konkurransedyktighet. På denne bakgrunn har man blant annet unnlatt å gjennomføre EU-direktivet om virksomhetsoverdragelse i skipsarbeidsloven, slik det er gjennomført i arbeidsmiljøloven. ​​

Utvalg har evaluert reglene for garantistillelse i bustadoppføringslova

Etter bustadoppføringslova § 12 er entreprenører som inngår avtaler med forbrukere om oppføring av ny bolig forpliktet til å stille garanti for oppfyllelse av avtalen. Bustadoppføringslovas krav til garantistillelse ble betydelig skjerpet ved en lovendring som trådte i kraft 1. juli 2011. Den 19. juni 2015 varslet departementet at det var nedsatt et lovutvalg som skulle evaluere garantireglene i bustadoppføringslova. Et overordnet siktemål med evalueringen skulle være å kartlegge om dagens garantiregler fungerer hensiktsmessig når kostnadene ved ordningen sammenholdes med den forbrukerbeskyttelsen som oppnås. Utvalget la den 27. juni 2016 frem sin utredning og har blant annet foreslått følgende:

Statsbudsjettet for 2016

Det har knyttet seg stor spenning til de skatte- og avgiftsmessige delene av budsjettet for 2016. Dette har vært forsterket av at regjeringen samtidig også la frem forslag til skattereform. Som tidligere år var det imidlertid heller ikke i årets forslag store overraskelser. Regjeringen viderefører arbeidet med å bedre rammevilkårene for norske selskaper. Skattelettet til norske selskaper kompenseres blant annet med økt skatt på utbytte. Den gradvise reduksjonen av formuesskatten fortsetter. Flere av endringene som inngår er foreslått utvidet i forslag til Skattereform. Skattereformen vil bli omtalt i et eget nyhetsbrev, men omtales også kort under relevante punkt nedenfor.

Finansdepartementet foreslår å utvide fritaket for dokumentavgift

Finansdepartementet har gjennom et høringsnotat foreslått at det innføres dokumentavgiftsfritak ved overføring av grunnbokshjemmel til fast eiendom, når dette skjer i forbindelse med omorganiseringer som kan skje med skattemessig kontinuitet. Etter gjeldende rett kan fast eiendom som overføres ved blant annet fusjon og fisjon overføres uten at det utløses dokumentavgift, mens tilsvarende ikke er tilfelle ved omdanning av ANS, DA eller KS til AS.

Endringer i arbeidsmiljøloven

Etter den sittende regjerings oppfatning gir ikke nåværende arbeidsmiljølov tilstrekkelig fleksibilitet for å møte et moderne næringsliv og familieliv. På denne bakgrunn har regjeringen foreslått en rekke endringer i arbeidsmiljøloven. Etter forutgående enighet mellom regjeringen og samarbeidspartiene Krf og Venstre ble endringene i natt ikke overraskende vedtatt i Stortinget. De viktigste og mest praktiske endringer angår arbeidsmiljølovens regler om midlertidig ansettelse, arbeidstid og arbeidsgrenser. Endringene vil innebærer vesentlig endringer i hvilke rettigheter og plikter som gjelder i ansettelsesforhold, både for arbeidsgiver og arbeidstaker.

Forslag om innføring av ny eierskatt – kapitalflukt?

Scheel-utvalget har som kjent foreslått å redusere skattesatsen for alminnelig inntekt, fra 27 % til 20 %. Dette ville isolert sett medført et betydelig skattelette både på selskaps- og personnivå. Tatt i betraktning at utvalget også foreslår at eierinntekter skilles ut som et eget skattegrunnlag med en skattesats på 41 %, vil forslaget – hvis det blir vedtatt – imidlertid kunne medføre en betydelig skatteøkning på eierinntekter.

Lokalt ansatt utenlandsk arbeidskraft – forenlig med verkstedsovernskomsten?

I den såkalte verftssaken av 5. mars 2013 fastslo Høyesterett at Tariffnemndas forskrift av Verkstedsovernskomsten for skips- og verftsindustrien er forenlig med EØS-retten og kan opprettholdes fullt ut. Avgjørelsen innebærer blant annet at verkstedsoverenskomstens bestemmelser om reisetillegg skal gjelde som minimumsrettigheter for all utstasjonert (utsendt) utenlandsk arbeidskraft. Høyesterett kommer imidlertid også med en bemerkning i saken. Denne har medført at det i ettertid er stilt spørsmålstegn ved gyldigheten av ordninger innenfor verkstedsindustrien vedrørende bruk av utsendt utenlandsk arbeidskraft; ordninger som innebærer at reisetilleggsbestemmelsene ikke kommer til anvendelse på disse arbeidstakerne.

Arbeidsrett og personvern

Spørsmålet om arbeidsgivers bruk av elektronisk kontroll- og overvåkningstiltak i arbeidslivet er et tema som har fått økt oppmerksomhet den siste tiden. Datatilsynet skal så langt i år ha mottatt rundt 8 500 henvendelser med spørsmål om data og overvåking i Norge. Av disse var hele 20 prosent knyttet til overvåking i arbeidslivet. I Dagens Næringsliv lørdag uttalte direktør Bjørn Erik Thon i Datatilsynet at det er bekymringsfullt at mange arbeidsgivere ikke setter seg inn i regelverket.

Trainee

Ønsker du Traineeopphold i ADVISO?

Som trainee hos oss får du anledning til å jobbe med spennende og varierte oppgaver, og du får god innsikt i hvordan det er å jobbe i et rendyrket forretningsadvokatfirma.

Slik søker du