Ukens tips – uke 43: KI-forordningen

Viste du at KI-forordningen, også kjent som “AI-act,” er en lov vedtatt av EU for å regulere kunstig intelligens? Målet er å sikre at KI-systemer er trygge, pålitelige og respekterer grunnleggende menneskerettigheter. Forordningen fokuserer spesielt på høyrisiko KI-systemer og innfører dermed strenge krav for utvikling og bruk av disse. Dette medfører at enkelte KI-funksjoner blir ulovlige, ved at systemene tilordnes kategorier som spenner fra lavrisiko til helt uakseptabel risiko. Hvilke krav og forbud som vil gjelde for den enkelte er avhengig av hvilken kategori systemet tilhører.

Ukens tips – uke 42: Arbeidstakeroppfinnelse

Visse dere at dersom en arbeidstaker finner opp en patenterbar oppfinnelse utenom sitt arbeidsforhold, vil arbeidsgiver ha fortrinnsrett å inngå en avtale med arbeidstaker om helt eller delvis overta retten til oppfinnelsen, jf. arbeidstakeroppfinnelsesloven § 4 (3).. Kravet er at utnyttelsen faller innenfor bedriftens virksomhet og at avtalen inngås innen 4 måneder etter arbeidsgiver har mottatt melding om oppfinnelsen.

Ukens tips – uke 41: Avkall på regressadgang hos forsikringsselskap

Vi ser en større tendens i kommersielle kontrakter at det avtales at partenes forsikringsselskap skal gi avkall på sin regressadgang mot den andre parten («Waiver of subrogation»). Før en slik klausul avtales, må partene avklare dette med sine forsikringsselskaper. Hvis ikke dette gjøres, kan forsikringsutbetalingen bli avkortet, eller i ytterste konsekvens kan forsikringsdekningen bortfalle.

Avklaring om at CBAM innføres via fremleggelse av statsbudsjettet

Lenge har det vært usikkert om CBAM skal innføres i Norge til frustrasjon for næringslivet som har behov for å tilpasse seg regelverket. CBAM er kort oppsummert en avgift på CO2-innhold i enkelte varer ved import til EU. Formålet EU har med å innføre forordningen er å hindre at produksjonen flyttes til land med lavere utslippskostnader og stimulere land til å redusere sine utslipp. Ved å innføre toll på varer vil de nå likestilles med varer produsert i Europa. Målet til EU er å oppnå konkurranse på like vilkår, samtidig som klimamålene overholdes.

LES ARTIKKEL

Ukens tips – uke 40: Visste du at du kan ha plikt til å tilby «annet passende arbeid» også ved oppsigelser begrunnet i arbeidstakers forhold?

Utgangspunktet etter arbeidsmiljøloven § 15-7 annet ledd er at oppsigelse på grunn av «driftsinnskrenkning eller rasjonaliseringstiltak» ikke vil være saklig dersom arbeidsgiver har annet passende arbeid å tilby. Etter ordlyden er det kun i tilfeller der oppsigelsen skyldes virksomhetens forhold at plikten inntrer. I en dom fra 16. juni 2024 uttalte imidlertid Høyesterett at det kan foreligge en «begrenset og situasjonsbestemt» plikt til å tilby omplassering før oppsigelse begrunnet i arbeidstakers forhold. Omplasseringsplikten kan etter Høyesteretts syn utledes av saklighetskravet, og interesseavveiningen som arbeidsgiver må foreta ved oppsigelser begrunnet i arbeidstakers forhold, hvor arbeidsgivers interesse i å avslutte forholdet, arbeidstakers interesse i å fortsette arbeidsforholdet og hvorvidt det foreligger en annen passende og ledig stilling vil være sentrale momenter i vurderingen av hvorvidt en omplasseringsplikt foreligger.

Styreansvar for manglende ESG rapportering

Vi har nå i større grad enn tidligere gått fra så kallet «soft law» til «hard law» innenfor ESG rapportering. Med både rapporteringskrav etter åpenhetsloven, regnskapsloven § 3-3 c (CRSD) og taksonomien, har bærekrafts rapportering blitt sidestilt med finansiell rapportering. Det er krav til attestering fra revisor og at styret skal signere rapporten som publiseres. En slik regulering og rapportering innebærer også at styret i mye større grad enn tidligere er ansvarlig for det arbeidet som utføres. Noe som igjen medfører at styret påtar seg risiko for styreansvar dersom det foreligger feil eller mangler ved rapporteringen.

LES ARTIKKEL

Uken tips – uke 39: Påkravsgaranti – misbruksregelen (LB-2024-6148)

Visste du at det er en snever adgang for at en garantist skal være fritatt sin betalingsplikt ved et påkrav under en påkravsgaranti? Etter en påkravsgaranti (ofte kalt en «on-demand»-garanti) har en garantist i utgangspunktet en plikt til å gjennomføre betaling allerede ved det første påkravet. Som et av unntakene til denne betalingsplikten under en påkravsgaranti, er i tilfelle det foreligger et misbruk fra kreditors side. Lagmannsretten oppstiller i LB-2024-6148 et krav om at det ikke skal være en «rimelig tvil om at kravet er grunnløst» for garantisten skal være unnlatt betalingsplikten. Det vil altså si at de omstendighetene som skal gi grunnlag for å anvende misbruksregelen må være klare eller hevet over en rimelig tvil. Det oppstilles imidlertid ikke noe krav om at kreditoren har til hensikt å misbruke garantien. Basert på dette og garantisten svake posisjon ved utstedelse av en påkravsgaranti er det viktig at en garantist har et bevisst forhold til mulige konsekvenser ved en slik utstedelse. Videre anbefaler vi at en er nøye i utarbeidelsen av garantien, herunder garantiens rekkevidde og begrensninger.

Ukens tips – uke 38: Fordelen ved «holdingselskap»

Den norske fritaksmodellen innebærer at aksjeselskaper som eier aksjer i andre selskaper som hovedregel er fritatt fra skatt på utbytte og gevinst ved salg fra disse aksjene. Det er imidlertid viktig å merke seg at 3 % av mottatt utbytte likevel skal beskattes i situasjoner hvor eierskapet ikke er over 90% (Skattekonsern). Formålet med fritaksmodellen er å unngå kjedebeskatning, hvor samme inntekt beskattes flere ganger i ulike selskapsledd. Det kan derfor være gunstig å forvalte midler via et aksjeselskap. I forlengelsen av dette møter vi ofte bedriftseiere som undersøker mulighetene for å eie sitt «driftsselskap» via et «eierselskap». I senere versjoner av ukens tips vil vi belyse ulike fremgangsmåter for å oppnå en slik holdingstruktur og/eller skattekonsern.

Ukens tips – uke 37: Ingen yrkesskadedekning i pauser på hjemmekontor

Visste du at Høyesterett avsa en dom den 2. september 2024 (HR-2024-1571-A) som avklarer at arbeidstakere ikke er yrkesskadedekket i pauser fra arbeidet på hjemmekontor? Saken gjaldt en lege som under en helgevakt hadde tatt en arbeidsøkt i hjemmet, hvor hun da også tok en matpause, før hun skulle reise tilbake til arbeidsstedet. I matpausen gikk hun ut i hagen, falt og skadet foten stygt. Høyesterett konkluderte med at legen ikke var «i arbeid» da skaden inntraff, og hun var derfor ikke yrkesskadedekket. Den romslige praksisen som gjelder for skader som skjer i pauser på det ordinære arbeidsstedet, får dermed ikke anvendelse når arbeidstaker jobber fra hjemmekontor.

Ukens tips - uke 36: Konvensjonalbøter

Visste du at avtalte konvensjonalbøter funger som en ansvarsbegrensning i kontrakten og har som formål å skape forutberegnelighet mellom partene? Konvensjonalbot er en forhåndsavtalt botregime som en part påtar seg å betale i tilfelle kontraktsbrudd. Dette kan være kontraktsbrudd som forsinket leveranse, ytelsesmangler på produktet osv. Bakgrunnen for å avtale konvensjonalbøter er at partene på forhånd skal avtale de erstatningsmessige konsekvensene ved et kontraktsbrudd, og partene kan da heller konsentrere seg om utførelsen av arbeidet enn å være i en erstatningsmessig konflikt. Dersom partene avtaler bort konvensjonalbotregimet kan konsekvensen være økt ansvarseksponering, hvor en kan bli ansvarlig for hele det økonomiske tapet til den andre parten. Dette kan da skape en uoversiktlig situasjon – særlig for en leverandør som leverer inn til et større prosjekt.

Ukens tips - uke 35: Visste du at det finnes regler som pålegger en offentlig oppdragsgiver å avlyse en anbudsprosess?

Slike tilfeller vil typisk være ved uklarheter i konkurransegrunnlaget, ulovlige tildelingskriterier eller kvalifikasjonskrav. I tillegg der det er motstridende opplysninger mellom kunngjøringen og konkurransegrunnlaget, samt der hvor oppdragsgivers evaluering strider mot konkurransegrunnlaget. Tommelfingerregelen er at dersom feilen har påvirket eller har potensial til å påvirke deltakerinteressen eller konkurransens utfall, foreligger det en avlysningsplikt.

Salgspant ved leveranser til skipsbyggingsprosjekter

Ved utstyrsleveranser blant annet til verft avtales det normalt milepælsbetalinger, noe som innebærer at en leverandør ofte leverer utstyr helt eller delvis på kreditt. Som sikkerhet for at verftet betaler iht. de avtalte milepælene, avtales det ofte salgspant i det leverte utstyret. En leverandør må imidlertid være oppmerksom på de begrensninger som panteloven setter knyttet til muligheten til å avtale salgspant.

LES ARTIKKEL

Ukens tips - uke 33: Voldgiftsavgjørelse er offentlige om annet ikke avtales

For mange er det ønskelig at en tvist og utfallet av en tvist ikke blir kjent for offentligheten. Voldgift er en måte å unngå offentlighet rundt tvisten, men da bør en merke seg at dersom annet ikke avtales mellom partene i forbindelse med at man avtaler voldgift eller i forbindelse med at voldgiftssak initieres, vil resultatet av voldgiftens dom være offentlig.

Ukens tips - uke 32: Kameraovervåkning på arbeidsplassen

Visste du at dersom en arbeidsgiver ønsker å installere overvåkingskamera på arbeidsplassen, gjelder både reglene i personvernforordningen (GDPR), reglene om kontrolltiltak i arbeidsmiljøloven og spesialreglene i forskriften for kameraovervåking i virksomhet (kameraforskriften)? På den ene siden har arbeidstakere rett til privatliv, også på arbeidsplassen, og på den andre siden kan arbeidsgiver ha et legitimt behov for kameraovervåking av hensyn til forsvarlig drift. Det er derfor flere interesser som må veies opp mot hverandre før et slikt kontrolltiltak skal innføres, og arbeidsgiver må kunne vise til vurderinger og drøftinger i tråd med regelverket, hvor også de tillitsvalgte har vært involvert.

Ukens tips - uke 31: Markedsføring av bærekraftspåstander

Visste du at markedsføringsloven også stiller krav til hvordan du kan markedsføre produkter som bærekraftige eller «grønne»? Forbrukertilsynet har laget en egen veileder for hvordan markedsføringsloven må forstås i relasjon til bærekraftpåstander. Helhetsinntrykket må være korrekt, tydelig og balansert, og påstander må kunne dokumenteres. Jo mer generelle påstandene er (eks. miljøvennlig, grønn etc.) jo strengere krav stilles til dokumentasjon. EU har også foreslått enda strengere regler om miljøpåstander i markedsføring, som blant annet innebærer at påstandene må verifiseres av en uavhengig kontrollør, men disse kravene er enda ikke vedtatt.

Ukens tips - uke 30: Leietakers bruk av utleiers lokaler

I en leieavtale bør det reguleres hva leieobjektet kan benyttes til. Leietakers bruk av leieobjektet er avgjørende for om utleien vil være avgiftspliktig og om utleier har fradragsrett for merverdiavgift. Det bør derfor være angitt i leieavtalen hva som er det avgiftsmessige utgangspunktet for leieforholdet ved leiestart, og videre si noe om hvilke konsekvenser avgiftsmessige endringer skal ha for partene, samt hvem av utleier og leietaker som har den økonomiske risikoen for slike endringer. Benytter man meglerstandardene må partene angi hvilke deler av leieobjektet som skal inngå i utleiers frivillige registrering. Merverdiavgiftsbestemmelsene i standardene angir leiers plikter for å sikre avgiftspliktig bruk ved fremleie, leiers informasjons- og dokumentasjonsplikter i forhold til avgiftspliktig bruk mv. Standardens utgangspunkt er at leietaker skal holde utleiers skadesløs for tap som utleier blir påført som følge av leietakers bruksendring, fremleie, selskapsmessige endringer, forsømmelser og regelendringer for leietakers virksomhet.

Ukens tips - uke 29: Når må voldgiftsklausulen påberopes?

Det følger av voldgiftsloven § 7 at domstolen skal avvise et søksmål om rettsforhold som er underlagt voldgift. Men når i prosessen må en voldgiftsklausul påberopes? I en relativt nylig avsagt Høyesterettsavgjørelse fremgår at det var for sent å begjære en sak avvist grunnet voldgiftsklausul i tilsvaret for tingretten, ettersom dette ikke hadde blitt begjært i tilsvaret til forliksrådet. Dersom man ønsker å unngå domstolsbehandling, hvor det er avtalt voldgift, må man dermed uttrykkelig allerede ved tilsvar til forliksrådet begjære saken avvist som følge av voldgiftsklausul.

Plikt til å tilby «annet passende arbeid» ved oppsigelse begrunnet i arbeidstakers forhold?

At det finnes en generell plikt til å tilby «annet passende arbeid» ved nedbemanning, herunder at en oppsigelse ikke vil være saklig hvis slik annet passende arbeid finnes, er de fleste arbeidsgivere godt kjent med. I en dom fra 16. juni år har derimot Høyesterett uttalt at det også kan gjelde en plikt til å tilby omplassering før oppsigelse grunnet arbeidstakers forhold.

LES ARTIKKEL

Ukens tips - uke 28: Retningslinjer for bruk av AI

Visste du at bruk av AI (kunstig intelligens) på mange måter allerede er regulert av eksisterende norsk regelverk? De juridiske problemstillingene som kan oppstå i denne forbindelse er nemlig mange, og kan berøre områder som blant annet personvern, immaterialrett, cybersikkerhet, kontraktsrett og erstatningsrett. Uavhengig av det regelverk som forventes å komme fra EU, er det derfor viktig at arbeidsgivere har et bevisst forhold til ansattes bruk av AI og etablerer retningslinjer som sikrer at gjeldende regelverk overholdes. Vi anbefaler derfor alle virksomheter å lage retningslinjer for bruk av AI på arbeidsplassen. Kort oppsummert bør retningslinjene si noe om instrukser for behandling av sensitiv informasjon, kildekritikk, hvem i virksomheten som er ansvarlig, kvalitetssikring av data, tiltak for åpenhet og opplæring av AI-systemer.

Ukens tips - uke 27: Hva er et varsel?

Visste du at det i desember 2023 kom en dom fra Høyesterett (HR-2023-2430-A) som fastslår at det ikke stilles formkrav til et varsel? Dommen klargjør at et varsel kan fremsettes både muntlig og skriftlig, i hvilken som helst sammenheng, og uten at man trenger å bruke begrepet «varsel». Det eneste kravet er at varselet fremsettes til en av aktørene det kan varsles til etter arbeidsmiljøloven, typisk en representant for arbeidsgiver. Et varsel kan videre omfatte ytringer som er en del av den alminnelige kommunikasjonen i en virksomhet. Dette medfører at arbeidsgivere fremover må være særlig oppmerksom på hvordan man håndterer og vurderer kritiske ytringer, samt sørge for at man har gode rutiner for behandling og oppfølging av disse.

Ukens tips - uke 26: CSRD

Visste du at i 2025 skal norske selskap for første gang rapportere etter EUs direktiv om selskapers bærekraftsrapportering (CSRD)? Rapporteringen vil gjelde for regnskapsåret 2024 og gjelder i første omgang banker, forsikringsforetak og noterte foretak med over 500 ansatte. I påfølgende år vil rapporteringsplikten utvides til å gjelde alle store foretak, samt noterte små- og mellomstore foretak. Rapporteringskravene vil også få store konsekvenser for selskaper som ikke er omfattet av reglene, fordi de største foretakene vil måtte innhente opplysninger fra sine leverandører for å kunne oppfylle kravene.

Ukens tips - uke 25: Markedsføring av bærekraftspåstander

Visste du at markedsføringsloven også stiller krav til hvordan du kan markedsføre produkter som bærekraftige eller «grønne»? Forbrukertilsynet har laget en egen veileder for hvordan markedsføringsloven må forstås i relasjon til bærekraftpåstander. Helhetsinntrykket må være korrekt, tydelig og balansert, og påstander må kunne dokumenteres. Jo mer generelle påstandene er (eks. miljøvennlig, grønn etc.) jo strengere krav stilles til dokumentasjon. EU har også foreslått enda strengere regler om miljøpåstander i markedsføring, som blant annet innebærer at påstandene må verifiseres av en uavhengig kontrollør, men disse kravene er enda ikke vedtatt.

Ukens tips - uke 24: Plikt til dokumentfremleggelse i tvister for domstolen

Visste dere at ved en tvistesak for domstolene følger det av tvisteloven § 21-5 at “enhver” plikter å gi tilgang til dokumenter mv. som kan utgjøre bevis. “Enhver” omfatter partene og vitnene, men også utenforstående tredjemenn. Tredjemann må imidlertid ha hånd om dokumentet eller nokså enkelt kunne skaffe det til veie.

Ukens tips - uke 23: Forkjøpsrett

Visste du at aksjelovens regler om forkjøpsrett ikke er en «forkjøpsrett» slik mange tror. Aksjelovens forkjøpsrett gir øvrige aksjeeiere en rett til å overta en aksje som har skiftet eier. Retten skal ikke gjøres gjeldende mot selger av aksjen, men mot erverver og innløsningssummen er ikke den samme kjøpesum som erverver har betalt, men skal fastsettes til aksjens virkelige verdi. For mange selskaper vil vi anbefale at aksjelovens bestemmelse om forkjøpsrett enten fravikes i selskapets vedtekter eller i en egen aksjonæravtale mellom partene.

Åpenhetsloven – husk fristen for å publisere en oppdatert redegjørelse

1. juli 2023 var første gangen selskap som oppfylte et av tre vilkår, 75 million i salgsinntekt, 35 million i balanse og mer enn 50 årsverk, skulle publisere en redegjørelse etter åpenhetsloven på sine nettsider. Arbeidet med åpenhetsloven er imidlertid et kontinuerlig arbeid og 1. juli 2024 er det igjen frist for å oppdatere redegjørelsen fra i fjor. For de selskapene som har oppfylt vilkårene i løpet av 2023, vil dette være frist for å publisere redegjørelsen for første gang.

LES ARTIKKEL

Ukens tips uke 22 – Tinglysing av rettigheter i fast eiendom

En rettighet på en annen manns grunn både kan og bør tinglyses for å oppnå rettsvern. En slik rettighet kan blant annet være en avtale om veirett, parkering, forkjøpsrett o.l. Ved å tinglyse rettigheten vil den fremkomme av grunnboken og dermed bli kjent for enhver som undersøker hjemmelen. På denne måten oppnår rettigheten rettsvern. Et slikt rettsvern sikrer at ikke kjøper av eiendom kan gjøre gjeldende i god tro at rettigheten skal bortfalle eller ikke kan gjøres gjeldende. Tinglysingen gjennomføres av Kartverket, som også stiller krav til hvordan selve rettigheten utformes for at den skal kunne tinglyses.

Ukens tips – uke 21: Kolliderende standardvilkår - «battle of forms»

Dersom du inngår en kontrakt og ønsker at dine standardvilkår skal gjelde; er du bevisst på å gjøre dette til et tema i forhandlingene? Det er ikke upraktisk at begge parter i et kontraktsforhold ønsker at deres egne standardvilkår skal gjelde, men uten å ta opp spørsmålet ved kontraktsinngåelsen, og uten å henvise til vilkårene i kontrakten. Om det senere oppstår en uenighet, kan man risikere å sitte med to sett av standardvilkår uten føringer for hvilket sett som skal anvendes. Man faller da tilbake på alminnelig kontraktstolkning og det må foretas en helhetlig vurdering knyttet til hvilken løsning som skal legges til grunn. Vårt tips for å unngå en slik «battle of forms» er derfor å alltid oversende egne standardvilkår forut for endelig kontraktsinngåelse dersom man ønsker å bruke egne vilkår, samt be om bekreftelse fra motparten på at disse skal gjelde.

Ukens tips – uke 20: Foreldelsesfrist

Det er viktig å være oppmerksom på at den alminnelige foreldelsesfristen for pengekrav er 3 år. Det vil si at kreditor må få kravet betalt innen 3 år, eller få fristavbrudd innen samme periode. Dette reguleres inngående i foreldelsesloven med tilhørende praksis.

Ukens tips – uke 19: M&A forsikring

Visste du at det nå er mulig å få M&A forsikring også på de små og mellomstore transaksjonene. Med en M&A-forsikring kan man overføre risikoen for garantibrudd fra selger til forsikringsselskapet. Selger slipper da den usikkerhet en garantikatalog representerer i perioden etter salget, og kjøpers behov for escrow-konto for å dekke opp eventuelle garantikrav faller bort. Selger kan også fritt disponere over kjøpesummen uten å gjøre avsetninger for eventuelt fremtidig ansvar. Oppstår det garantikrav etter salget, vil dette meldes til og håndteres av forsikringsselskapet.

Ukens tips – uke 18: Regulering av leien i husleieforhold

I næringsforhold er det viktig for utleier å følge opp med årlige endringer av leien i henhold til konsumprisindeksen. Husleieloven § 4-2 angir regelen om indeksregulering av leie både av lokaler og leie av bolig. Ved leie av lokaler har partene adgang til å fravike bestemmelsen i leieavtale. Er ingen slik avvikende regulering inntatt i kontrakten, er det husleielovens bestemmelser. I henhold til husleieloven kan begge parter kreve leien endret under nærmere bestemte forutsetninger. Meglerstandarden inneholder en klausul om at leien skal reguleres i samsvar med endringer i KPI hver 1. januar. Meglerstandarden legger opp til at leien ikke skal kunne reguleres under den leie som er avtalt på tidspunktet leiekontrakten ble inngått. Leienivået på kontraktsinngåelsestidspunktet vil dermed representere en minsteleie gjennom hele leieperioden.

Nye krav til innholdet i ansettelsesavtaler fra 1. juli 2024 – er din virksomhet klar? 

Aktiviteten på arbeidsrettsområdet er stor, og 2024 er et år hvor de fleste virksomheter må tilpasse seg nye regler. Vi har tidligere skrevet om arbeidsvilkårsdirektivet og tilhørende endringer i arbeidsmiljøloven. Disse endringene har nå blitt vedtatt, og trer i kraft den 1. juli i år. I dette nyhetsbrevet vil vi se nærmere på de nye kravene til innholdet i ansettelsesavtaler, og gi råd til hvordan arbeidsgivere bør forberede seg.

LES ARTIKKEL

Ukens tips – uke 17: Force Majeure

Visste du at de fleste force majeure bestemmelsene ikke inneholder reguleringer av såkalt «dobbel force majeure». For kontraktsparter som bruker kritiske underleverandører er det viktig at force majeure bestemmelsen i kontrakten gir rett til å påberope force majeure hvor det oppstår slike uforutsette hendelser hos underleverandører som medfører mangler eller forsinkede leveranser.

Ukens tips – uke 16: Plikt til dokumentfremleggelse i tvister for domstolen

Visste dere at ved en tvistesak for domstolene følger det av tvisteloven § 21-5 at “enhver” plikter å gi tilgang til dokumenter mv. som kan utgjøre bevis. “Enhver” omfatter partene og vitnene, men også utenforstående tredjemenn. Tredjemann må imidlertid ha hånd om dokumentet eller nokså enkelt kunne skaffe det til veie.

Ukens tips – uke 15: Forkjøpsrett

Forkjøpsrett Visste du at aksjelovens regler om forkjøpsrett ikke er en «forkjøpsrett» slik mange tror. Aksjelovens forkjøpsrett gir øvrige aksjeeiere en rett til å overta en aksje som har skiftet eier. Retten skal ikke gjøres gjeldende mot selger av aksjen, men mot erverver og innløsningssummen er ikke den samme kjøpesum som erverver har betalt, men skal fastsettes til aksjens virkelige verdi. For mange selskaper vil vi anbefale at aksjelovens bestemmelse om forkjøpsrett enten fravikes i selskapets vedtekter eller i en egen aksjonæravtale mellom partene.

Ukens tips – uke 14: Åpenhetsloven

30. juni 2024 er det frist for å levere redegjørelse for aktsomhetsvurderinger etter åpenhetsloven. Redegjørelsen skal beskrive negative forhold og vesentlige risikoer selskapet har oppdaget gjennom sine aktsomhetsvurderinger i 2023 og hvilke tiltak som er iverksatt. I forbindelse med en gjennomgang av redegjørelsene fra 2022 har Forbrukertilsynet uttalt at 1 av 5 av de kontrollerte virksomhetene manglet redegjørelse og at de redegjørelsene som var publisert i liten grad redegjorde for de negative forholdene de avdekket og tiltak, samt at mange virksomheter har løst arbeidet med ulike skjemaer uten å jobbe konkret med risiko og tiltak. Arbeidet med aktsomhetsvurderingene er et kontinuerlig arbeid som bedriftene må følge opp hvert år. Bedrifter som ikke følger kravene, kan i verste fall bli møtt med gebyr og tvangsmulkt.

Ukens tips – uke 13: Avtaler mellom selskapet og en aksjeeier eller selskapets ledelse

Visste du at aksjeloven har egne formaliakrav for avtaler som inngås mellom selskapet og en aksjeeier eller medlemmer av selskapets ledelse. Dersom selskapets ytelse overstiger en fastsatt terskelverdi på 2,5 % av balansesummen og kr. 100.000, er hovedregelen at avtalen skal godkjennes særskilt av selskapets styre. Styret skal videre utarbeide en skriftlig erklæring og redegjørelse som skal bekreftes av revisor og kunngjøres hos Foretaksregisteret. Manglende styrevedtak kan medføre fremtidig krav om tilbakeføring av selskapets ytelse.

Ukens tips – uke 12: Rettsmekling

Visste dere at endringer i tvisteloven § 8-3 medfører rettsmekling nå er utgangspunktet i sivile saker. Tidligere var det ikke adgang til å beslutte rettsmekling hvis en part motsatte seg dette. Rettsmekling kan nå besluttes likevel, dersom retten mener saken egner seg til det. Dette vil legge til rette for at saker kan løses på et tidligere tidspunkt.

Uken tips – Uke 11: GDPR – overføring av personopplysninger ut av EU/EØS

Visste du at all overføring av personopplysninger fra virksomheter og ut av EU/EØS krever et særskilt grunnlag for å være lovlig? Et slikt overføringsgrunnlag skal sikre at personopplysningene håndteres trygt og sikkert selv om de forlater EU/EØS. EU-kommisjonen har imidlertid besluttet at noen land og områder har et tilstrekkelig beskyttelsesnivå for personopplysninger, slik at overføringer til slike land og områder kan skje uten et særskilt overføringsgrunnlag, eller ytterligere vurderinger om beskyttelsesnivå. Merk at GDPR også oppstiller noen snevre unntaksregler for særlige situasjoner. Poenget med et overføringsgrunnlag er at det skal sikre den registrerte «nødvendige garantier» jf. GDPR art. 46. Det mest brukte overføringsgrunnlaget er EU-kommisjonenes standard personvernbestemmelser (Standard Contractual Clauses eller SCCs) vedtatt av EU-kommisjonen. Dette er et praktisk overføringsgrunnlag hvor partene da inngår EU sin standardavtale (sist oppdatert juni 2022).

Ukens tips - uke 10: Leieavtaler

Enten man er utleier eller leietaker vil en god leieavtale være avgjørende for å sikre lønnsomhet, forutsigbarhet og redusere risikoen for konflikt underveis i leieforholdet. All praksis viser at begge parter er best tjent med en omforent avtale og som begge parter har et bevist forhold til. Forum for næringsmegling og Eiendom Norge har utarbeidet flere såkalt «meglerstandard» som danner et godt utgangspunkt for hva som bør reguleres mellom partene i en avtale om leie av næringsbygg/lokaler - herunder hvem som har risikoen for bygget/lokalets tilstand og mangler, hvem har risiko for bygget/lokalets anvendelighet og egnethet, hvem har ansvaret for skatter og avgifter osv. Standardene tar utgangspunkt i en avveining mellom utleiers og leietakers interesser. Bruken av slike standere må derfor ikke skje uten et kritisk blikk, men må tilpasses det konkrete leieforholdet og partenes behov.

Ukens tips – uke 9

Visste du at en force majeure hendelse ikke innebærer et absolutt fritak for å levere kontraktsmessig ytelse, men kun et fritak så lenge force majeure-situasjonen varer. Straks hindringen opphører, eller kan unngås, må partene gjøre sitt for å oppfylle avtalen. Eventuelle ekstrakostnader for leverandøren skal, med mindre annet er uttrykkelig avtalt, bæres av leverandøren. Dette kan fort blir ikke-ubetydelige kostnader.

Ukens tips – uke 8

Visste du at etter konkurranseloven § 18 har selskaper og næringsdrivende plikt til å melde til Konkurransetilsynet om fusjoner, oppkjøp og avtaler som fører til kontroll i andre selskaper, dersom de involverte foretakene til sammen omsetter for over 1 milliard kroner i Norge årlig, men det er likevel ikke meldeplikt hvis bare ett av foretakene overstiger 100 MNOK i årlig omsetning i Norge. Det gjelder ingen konkret frist for når meldingen skal leveres. Det er likevel viktig å merke seg at det etter konkurranseloven § 19 er forbudt å gjennomføre meldepliktige fusjoner og oppkjøp før Konkurransetilsynet har fått melding og har behandlet saken.

Ukens tips – uke 7

Visste du at arbeidsgiveransvaret i konsern ble utvidet fra 1. januar 2024?

Ukens tips – uke 6

Bruker du Orgalime S 2012 eller siste versjon S 2022, så merk at det der fremgår at alle tvister skal løses ved voldgift i henhold til voldgiftsbestemmelsene til International Chamber of Commers. Dette er i de fleste tilfeller upraktisk og uhensiktsmessig. Tvisten skal styres av ICC og partene vil også være forpliktet til å forskuttere en innbetaling til voldgiftsinstituttet. Størrelsen på forskuddet vil bero på størrelsen på den totale tvistesummen. Vi anbefaler derfor å avtale avvik fra tvisteløsningsbestemmelsen slik at for eksempel mindre tvister løses ved ordinære domstoler i Norge og større tvister løses ved voldgift i Norge og etter bestemmelsene som følger av den norske voldgiftsloven.

Har din virksomhet retningslinjer for bruk av AI på arbeidsplassen?

AI har for fullt meldt sitt inntog i det norske næringslivet, og siver inn i virksomhetene uavhengig av om virksomheten har et bevisst forhold til bruk av AI på arbeidsplassen eller ikke. Bruken av AI kan imidlertid by på juridiske utfordringer, og det er derfor viktig at den enkelte virksomheten har et bevisst forhold til ansattes bruk av AI og etablerer retningslinjer som sikrer at gjeldende regelverk overholdes.

LES ARTIKKEL

Næringslivet oppfyller ikke Åpenhetslovens krav

Forbrukertilsynet melder om manglende og mangelfulle redegjørelser etter første kontroll av virksomheters arbeid med åpenhetsloven. 30. juni i år var frist for norske virksomheter til å publisere sin første redegjørelse etter den nye loven. Formålet med loven er å fremme menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i leverandørkjeden. I denne artikkelen går vi gjennom hvilke funn Forbrukertilsynet har gjort og hva de vanligste feilene består i.

LES ARTIKKEL

Kontrolltiltak og rustesting

Onsdag i denne uken fikk vi gleden av å bidra med et innlegg på høstens ALOR-samling i Ålesund. Temaene var rustesting som kontrolltiltak og oppsigelse eller avskjed som følge av ruspåvirkning og rusmisbruk. Dette er aktuelle problemstillinger for mange av våre klienter, og vi oppsummerer derfor hvilke vurderinger arbeidsgiver må foreta dersom situasjoner i arbeidsforholdet nødvendiggjør slike kontrolltiltak. Vi tilbake med en oppsummering av temaet oppsigelse og avskjed grunnet ruspåvirkning og rusmisbruk neste fredag.

LES ARTIKKEL

Aktuell arbeidsrett – juni 2023

Våren har vært preget av omstilling og endring på grunn av endrede rammevilkår, herunder at adgangen til å leie inn arbeidskraft ved midlertidig arbeidsbehov ble opphevet fra 1. april 2023. Den siste tiden er det vedtatt og foreslått en rekke andre lovendringer som vil få betydning for næringslivet i tiden fremover, og i det følgende vil vi gi en oppsummering av aktuelle lovendringer innenfor arbeidsrettens område, samt ta for oss et særlig aktuelt tema: skillet mellom selvstendig oppdragstaker og arbeidstaker.

LES ARTIKKEL

Sirkulære anskaffelser – hva er det og hvorfor er det viktig?

Offentlig sektor bruker årlig omtrent 650 milliarder kroner på innkjøp. Disse innkjøpene har stor påvirkning på klimagassutslippene og utgjør omtrent 16 % av totalt klimafotavtrykk i Norge. På samme måte som det haster å omstille norsk næringsliv i tråd med det «grønne skriftet», er det avgjørende med fortgang i offentlig sektors miljøkrav til sine leverandører. Erfaringsvis ser vi likevel at selskaper som jobber med å redusere klima- og fotavtrykket sitt er frustrerte fordi deres innsats ikke premieres tilstrekkelig.

LES ARTIKKEL

Utredning om gjennomføring av nytt direktiv om bærekraftsrapportering (CSRD) i Norge

I november 2022 vedtok EU sitt Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD). Direktivet skal legge til rette for omstilling til en mer bærekraftig økonomi og gi investorer og långivere relevant og pålitelig informasjon om virksomheters klima- og miljøpåvirkning, samt klima- og bærekraftsrisiko. Nå har Verdipapirlovutvalget levert sin utredning for hvordan direktivet bør gjennomføres i Norge. Vi har sammenstilt de viktigste forholdene norske selskaper bør kjenne til angående direktivet og gjennomføringen av direktivet i Norge.

LES ARTIKKEL

Paneldebatt under seminaret «Uro og endringer i rammevilkår – hvordan påvirkes næringslivet i vår region?»

Under paneldebatten vil du høre Anne Breiby (styrelder i Tafjord Kraft AS), Inger-Marie Sperre (daglig leder i Brødrene Sperre AS), Jan Petter Hagen (daglig leder i Converto), Espen Remme (regiondirektør i NHO) og Tor Mikkel Wara (partner i First House) reflektere over hvordan uro og endring i rammevilkår påvirker næringslivet i regionen. Paneldebatten ledes av Anja Solevågseide fra Pir.

LES ARTIKKEL

Overvåking av ansatte – balansen mellom it-sikkerhet og personvern

Som følge av et stadig mer digitalisert samfunn har også det digitale trusselbildet endret seg betydelig. Vi ser for eksempel at tilfeller av datainnbrudd har økt betydelig de siste årene – både når det kommer til større angrep som rammer flere virksomhetens systemer, men også mer målrettede datainnbrudd. Det er klart at virksomhetene har en plikt til å beskytte seg mot sikkerhetsbrudd og digitale angrep, herunder for eksempel at personopplysninger eller bedriftssensitiv informasjon kommer på avveie, eller at det utøves annen alvorlig kriminalitet fra virksomhetens it-systemer. Arbeidsgivers tiltak i den forbindelse, må imidlertid også være forholdsmessige og ikke stride med arbeidstakers rett til privatliv og personvernregelverket.

LES ARTIKKEL

Prisjusteringer i offentlige kontrakter

I offentlige anskaffelser oppstår det overraskende ofte et behov for å gjøre endringer i kontrakten etter avsluttet konkurranse. Den siste tiden har det skjedd flere ekstraordinære prisøkninger i markedet, og kostnadene tilknyttet blant annet råvarer, produksjon, energi og transport har skutt i været. Dette har medført utfordrende tider for både leverandører og oppdragsgivere. Behov for prisjusteringer er dermed særlig aktuelt for å unngå utsatte prosjekter eller i ytterste konsekvens konkurser– men hvilket handlingsrom er det for prisjusteringer i anskaffelsesregelverket?

LES ARTIKKEL

Skatteutvalgets utredning og forslag til endringer i skattesystemet

I dag la Skatteutvalget frem sitt forslag til endringer i skattesystemet. Fritaksmodellen ble ikke foreslått endret, slik mange spekulerte i på forhånd. Et forslag om reduksjon av formuesskatten foreslås imidlertid kompensert av gjeninnføring av arveavgiften. Forslaget vil trolig medføre at det blir betydelige likviditetsutfordringer knyttet til for eksempel arv av illikvide eierandeler, slik som aksjer i familieselskap. Også forslag om redusert avskrivningssats for hoteller og en generell merverdiavgiftssats, anses for å kunne ramme en allerede belastet reiselivsnæring hardt.

LES ARTIKKEL

Kundens Code of Conduct blir stadig viktigere

Såkalte «Code of Conduct» eller «etiske retningslinjer» har blitt en vanlig del av avtaleinngåelser. Reguleringene har gjerne omfattet forhold som regnes som rene selvfølgeligheter for de fleste norske selskap; som at leverandøren må følge grunnleggende menneskerettigheter og unngå korrupsjon. Vi erfarer imidlertid at omfanget i reguleringene nå økes, og følgelig bør selskap i større grad sette seg inn i hva de forplikter seg til.

LES ARTIKKEL

Regjeringen innfører klimabudsjett – hva betyr det?

Regjeringen fremla i forrige uke sitt forslag til statsbudsjett. Samtidig la de også frem et nytt tilskudd, nemlig regjeringens klimastatus- og plan, også kalt klimabudsjettet eller «grønn bok». Nedenfor analyserer vi innholdet i klimabudsjettet, hva det sier om Norges måloppnåelse på klimafronten og hva det kan ha å si for politikken. I en senere artikkel vil vi komme tilbake til klimatiltakene regjeringen tar i statsbudsjettet og hva de har å si for næringslivet.

LES ARTIKKEL

Selskapsstrukturering – en introduksjon

Bakgrunnen for selskapsendringer vil variere ut fra den konkrete situasjonen selskapet – og eierne er i. Forberedelse av virksomhetssalg, generasjonsskifte, eller effektivisering av selskapsstrukturen er typiske forhold som kan ligge til grunn. For sistnevnte vil dette typisk gjelde situasjoner hvor selskapet driver ulik type virksomhet og ønsker å etablere en konsernstruktur der virksomhetene skilles ut i separate driftsselskaper, under samme eierselskap.

LES ARTIKKEL

Regjeringen foreslår grunnrenteskatt på havbruk og vindkraft, samtidig som det også gjøres justeringer i grunnrentebeskatningen for kraftselskaper

Kun én uke før fremleggelsen av statsbudsjettet for 2023 lanserte regjeringen en skattepakke som vil øke skattebelastningen for både havbruksnæringen og kraftbransjen betydelig. For havbruksnæringen kommer dette i tillegg til en allerede betydelig økning av formuesgrunnlaget på oppdrettskonsesjoner for ikke børsnoterte selskaper. For begge næringene kommer skatteøkningen i en tid der det vil kreves betydelige investeringer – blant knyttet til klima.

LES ARTIKKEL

Seminar 11. mai: Hvem skal eie Sunnmørsbedriftene?

Sunnmørsbedrifter har tradisjonelt vært eiet og drevet av gründere som har bygget stein på stein og hvor eierskapet har blitt videreført til nye generasjoner. Også på Sunnmøre ser vi nå at noen velger å selge familiebedriften og forvalte den frigjorte kapitalen. Andre åpner bedriftene sine for nye medeiere som både tilfører kapital og kompetanse Hvordan kan bedrifter på Sunnmøre styrke sitt eierskap og sin kapitalbase uten at det medfører at bedriftene «flytter ut»?

LES ARTIKKEL

Bærekraftserien: Sirkulærøkonomi på fremmarsj

Vi er nå kommet til det siste nyhetsbrevet i serien om bærekraft og temaet er sirkulær økonomi. Sirkulærøkonomi innebærer, i motsetning til en linjærøkonomi, at vi utnytter naturressurser og produkter effektivt og så lenge som mulig, i et kretsløp der minst mulig ressurser går tapt. For å oppnå denne overgangen har Stortinget sett et behov for å innføre flere endringer i norsk lovgivning, slik at sirkulære løsninger også blir de lønnsomme løsningene. Endringene som er planlagt innført kommer delvis fra EU og delvis gjennom egne norske tiltak.

LES ARTIKKEL

EUs «Green deal» og Norges klimaplan

Norge skal bli et lavutslippssamfunn innen 2050, noe som innebærer at omfanget av bærekraftregulering vil øke i årene som kommer. Dette gjør at bedriftene må holde seg oppdatert om hvilke endringer som blir gjeldende. I dette første nyhetsbrevet gir vi en overordnet fremstilling av EUs Green del og Norges klimaplan. I de påfølgende ukene blir temaene EUs taksonomi, sirkulærøkonomi og grønne kontrakter. ADVISO har tidligere skrevet en artikkel om Åpenhetsloven som trer i kraft 1. juli 2022 som ligger tilgjengelig på våre nettsider.

LES ARTIKKEL

Bærekraftseminar 11. februar: juridiske aspekter og nye krav. Hvordan påvirkes din virksomhet?

Nye regler om offentliggjøring av bærekraftinformasjon i finanssektoren og et klassifiseringssystem for bærekraftig økonomisk aktivitet står på trappene. Det ligger an til at en gjennomføring av EUs offentliggjøringsforordning og EUs taksonomiforordning i norsk rett. Reglene vil få stor betydning for innholdet i norske selskapers rapporteringsplikter. I tillegg har Stortinget vedtatt den særnorske «åpenhetsloven», som pålegger virksomhetene å kartlegge og vurdere negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i virksomheten og leverandørkjeden.

LES ARTIKKEL

Ny åpenhetslov trer i kraft sommeren 2022

I vårt nyhetsbrev «Nye krav om åpenhet rundt arbeidsvilkår og leverandørkjeder» skrev vi om at Stortinget i juni i år vedtok en ny åpenhetslov – Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. Loven er et bidrag til Norges arbeid med å møte FNs bærekraftsmål nr. 8 om anstendig arbeid og økonomisk vekst og FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP).

LES ARTIKKEL

Aktuell arbeidsrett - april 2021

Dette er den andre artikkelen i serien «Aktuell Arbeidsrett». Denne gangen gir vi innspill til tilpasninger i koronasituasjonen, og ser særlig på arbeidsgivers mulighet til å pålegge ansatte hjemmekontor og hvilke regler arbeidsgiver må passe på å følge for at ordningen skal være lovlig. I tillegg har vi sett på arbeidstakers plikt til å gi opplysninger om seg selv til potensiell arbeidsgiver, med utgangspunkt i en Høyesteretts dom fra 18. mars i år.  

LES ARTIKKEL

Hva bør du tenke på ved salg av virksomhet?

Vi har nå lagt bak oss et av de mest dramatiske årene i historien. Selv om dette også har påvirket transaksjonsbildet, ble ikke bråstoppen da landet stengte ned i mars så langvarig som fryktet – og situasjonen her i Norge har vært tilnærmet normal. 2020 var preget av en rekke børsnoteringer – der særlig notering på Euronext Grouth (tidligere Merkur Market) økte markant sammenlignet med tidligere år. Når det gjelder rene oppkjøp har disse muligens vært noe mer på vent gjennom 2020. Allerede nå ser vi imidlertid konturene av at oppkjøpeaktiviteten vil øke igjen i 2021.

LES ARTIKKEL

Nytt innen anskaffelsesretten: Rikholdig praksis fra både KOFA og domstolene

Den siste tiden er det avsagt flere interessante avgjørelser både fra KOFA (Klagenemnda for offentlige anskaffelser) og domstolene innen anskaffelsesretten. Denne artikkelen ser på noen av de sakene vi anser som mest spennende i norsk praksis. Det er imidlertid også stadig saker innen anskaffelsesretten både for EFTA- og EU-domstolen, noe vi vil komme nærmere tilbake til i vår neste artikkel.

LES ARTIKKEL

Miljøhensyn i offentlige anskaffelser

Bærekraft og miljø er sentrale og tidsaktuelle hensyn. Rettslig sett har disse hensynene likevel hatt en mer begrenset rolle. Et rettsområde hvor miljø stadig har fått større betydning, er imidlertid innen offentlige anskaffelser. Etter anskaffelsesregelverket skal innkjøp gjennomføres slik at de bidrar til å redusere skadelig miljøpåvirkning og fremme klimavennlige løsninger. Dette var noe av bakgrunnen for at Mildrid valgte miljøhensyn i offentlige anskaffelser som tema for sin masteroppgave, som hun med veiledning fra Silje har jobbet med det siste halvåret. Vi gir en innføring i de sentrale deler av oppgaven under.

LES ARTIKKEL

Force Majeure er ingen kur for ubalanserte avtaler

Som følge av Covid-19 har det de siste ukene vært stort fokus på force majeure bestemmelser i kontraktsforhold. Dette er helt naturlig da mange leverandører, i Norge og andre land, vil oppleve store utfordringer knyttet til sykdom hos ansatte, myndighetspålagt karantene og restriksjoner på reise mellom land. Det er nok en utbredt enighet om at hindringer som følge av Covid-19 fort vil kunne havne inn under den tradisjonelle definisjonen av force majeure.

LES ARTIKKEL

Ekstraordinært utbytte på grunnlag av mellombalanse

Aksjeloven regulerer hva som kan utdeles som utbytte. De alminnelige reglene for utbytte går ut på at det er balansen i selskapets sist godkjente årsregnskap som skal være beregningsgrunnlaget for utbytteutdelingen. Beslutningen om utbytte treffes i utgangspunktet på ordinær generalforsamling i forbindelse med godkjennelse av årsregnskapet, men kan også besluttes som et tilleggsutbytte på grunnlag av det fastsatte årsregnskapet (dersom det er utbyttegrunnlag for dette). Dette innebærer at ordinært utbytte kun kan utdeles basert på godkjent årsregnskap uten hensyn til den resultatutviklingen selskapet har i inneværende regnskapsår.

LES ARTIKKEL

Viktig avklaring om ansiennitetsprinsippet ved nedbemanning

Torsdag 28. februar 2019 avsa Høyesterett dom i den mye omtalte «Skanska-saken». Saken gjelder hvilken vekt en arbeidsgiver som er bundet av Hovedavtalen mellom LO og NHO må legge på ansiennitet i forbindelse med nedbemanning i virksomheten. Avhengig av hvor i media man befinner seg kan det se ut at begge sider har vunnet saken. Arbeidsgiversiden hevder for eksempel at det er avklart at ansiennitet ikke er alt, mens arbeidstakersiden hevder at det er avklart at ansiennitet står like sterkt som før.

LES ARTIKKEL

"Tar sikte på ferdigstillelse", "Planlagt innflytningsklar" osv.

Høyesterett har i to avgjørelser fra 2010/2011 slått fast at entreprenører ikke binder seg til en bestemt frist for ferdigstillelse etter bustadoppføringslova ved å bruke uttrykk i kontrakten som angitt i overskriften. I en nyere avgjørelse fra Frostating lagmannsrett av 11. november 2018 behandlet lagmannsretten spørsmålet om entreprenøren hadde bundet seg med grunnlag i følgende formulering: "Antas å være klar til overtakelse".

LES ARTIKKEL

Statsbudsjettet for 2019

Regjeringen la i dag frem sitt forslag til statsbudsjett for 2019. I den forbindelse er det fremmet forslag om endringer i skatte og avgiftssystemet. Blant annet videreføres arbeidet med skattereformen i tråd med enigheten i stortinget, ved at skattesats på alminnelig inntekt reduseres videre ned til 22 %, og verdsettelsesrabatten for aksjer og driftsmidler ved beregning av formuesskatt, økes til 25 %. Videre foreslås også å utvide reglene for når et selskap er skattepliktig til Norge. Rentebegrensningsregelen utvides også for internasjonale konsern. Nedenfor følger en oversikt over de viktigste endringene for næringsdrivende. Vi vil følge opp med ytterligere beskrivelse av forslagene, og konsekvensene av disse i senere nyhetsbrev.

LES ARTIKKEL

Viktigheten av et riktig faktum

Etter forvaltningslovens regler skal forvaltingsorganet påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak fattes. I skattesaker har ikke skattemyndighetene en tilsvarende utredningsplikt og det vil dermed i det vesentlige være skattyter selv som må besørge at skattemyndighetene legger riktig faktum til grunn. I sin snevre form er dette mulig å forstå. Spørsmålet er imidlertid hvor langt skattemyndighetene kan tillate seg å anta et faktum som de selv ikke kan dokumentere og som skatteyter ikke vil være i stand til å motbevise gjennom formell dokumentasjon.

LES ARTIKKEL

Ny felles likestillings- og diskrimineringslov

Ny likestillings- og diskrimineringslov trådte i kraft i 1. januar 2018. Den erstatter lovene likestillingsloven, diskrimineringsloven om etnisitet, diskriminerings- og tilgjengelighetsloven og diskrimineringsloven om seksuell orientering, som nå er opphevet. Lovgiver ønsker å styrke diskrimineringsvernet ved å gjøre lovverket mer tilgjengelig for dem som har rettigheter etter loven, ved å samle diskrimineringsvernet i én lov

LES ARTIKKEL

Styremedlemmers inhabilitet – ikke en «snarvei» ut av ubehagelige og vanskelige saker

Spørsmål om habiliteten til styremedlemmer har blitt stadig mer aktuelt de seneste årene. En ser ofte at styremedlemmer har «meldt seg inhabile» på grunn av interessekonflikter. Habilitetsreglene kan være vanskelig både å forstå og praktisere – blant annet fordi vurderingene i stor grad er skjønnsmessige. For styremedlemmer er det viktig å være oppmerksom på at like viktig som å avstå fra deltagelse der en er inhabil, er plikten til å delta i behandlingen av og beslutte enkeltsaker, selv om det kan være ubehagelig å delta.

LES ARTIKKEL

Eiendomsskatt på verk og bruk er vedtatt avviklet – langsomt…

Den 19. desember 2017 vedtok stortinget å avvikle eiendomsskatt på verk og bruk fra 1. januar 2019. Det vil si de vedtok å starte avviklingen, idet kommuner som til og med 2018 allerede har utskrevet slik eiendomsskatt, kan fortsette å innkreve denne i en nedtrappingsperiode på 6 år. Selv om en kan ha forståelse for kommunenes behov for å innordne seg de nye reglene, må det kunne stilles spørsmål ved den faktiske effekten av en slik langvarig nedtrapping.

LES ARTIKKEL

Avklarende Høyesterettsdom for daglig leders personlige ansvar i aksjeselskaper.

Den 14. desember 2017 avsa Høyesterett enstemmig dom i sak om daglig leders personlige erstatningsansvar. Den daglige lederen for et skipsverft organisert som et aksjeselskap ble holdt personlig ansvarlig for deler av det tapet en av kreditorene hadde lidt som følge av at det var gitt mangelfull informasjon om sviktende økonomi i verftet, jf. ansvarsregelen i aksjeloven § 17-1 første ledd.

LES ARTIKKEL

Bevissikring utenfor rettsak – et effektiv virkemiddel ved mistanke om ulovligheter

Fra tid til annen blir vi kontaktet av virksomheter som mistenker at en tidligere ansatt har tatt med seg forretningshemmeligheter til ny arbeidsgiver i konkurrerende virksomhet. Virksomheten er gjerne ganske sikker i sin sak, f.eks. fordi man opplever at kundene går til konkurrenten eller fordi omsetningen går merkbart ned. Problemet er likevel ofte at det ikke finnes bevismessige holdepunkter for å fremsette krav.

LES ARTIKKEL

Forbered deg på BVP

BVP står for Best Value Procurement (prestasjonsinnkjøp) og er en innkjøps- og prosjektstyringsmetodikk hvor dialog og samspill er i fokus. Denne metodikken er utviklet ved Arizona State University i USA og er benyttet med stor grad av suksess i over 1700 prosjekter over en 20 års periode. Bare i Nederland er den brukt i over 300 prosjekter. I Norge er dette nytt, men slike konkurranser ser nå ut til å komme for fullt i bygge- og anleggssektoren.

LES ARTIKKEL

Statsbudsjettet 2018

Regjeringen la i dag frem sitt forslag til statsbudsjett for 2018. I den forbindelse er det fremmet forslag om endringer i skatte og avgiftssystemet. Blant annet videreføres arbeidet med skattereformen i tråd med enigheten i stortinget, ved at skattesats på alminnelig inntekt reduseres videre ned til 23 %, og verdsettelsesrabatten for aksjer og driftsmidler ved beregning av formuesskatt, økes til 20 %. Nedenfor følger en oversikt over de viktigste endringene for næringsdrivende.

LES ARTIKKEL

Hva slags skatt er formuesskatt - egentlig?

Valget er over, og de borgerlige partiene har startet arbeidet med å etablere ny regjering. Til tross for borgerlig seier forventer nok de fleste motstanderne av formuesskatt at avvikling av skatten nedtones også i den kommende regjeringsperiode. For bedriftseiere over det ganske land, er de borgerlige partienes håndtering av saken både i regjering og under valgkampen vanskelig å akseptere. Kan grunnen ganske enkelt være at debatten har kommet inn på feil spor og at en ikke lenger ser skogen for bare trær?

LES ARTIKKEL

Kjøpesumsberegning ved virksomhetsoverdragelser - Blir faktisk kjøpesum det samme som avtalt/forutsatt på avtaletidspunktet

Ved kjøp og salg av selskaper og virksomhet vil partene ofte innlede dialog om kjøpesum i god tid før overtakelse av aksjene/virksomheten. Ofte kan det også gå en lang periode fra partene er enige, og signerer en avtale, til den faktiske overdragelsen skjer (closing). Hvem skal ha risikoen for selskapets utvikling i perioden fra avtaleinngåelse til closing?

LES ARTIKKEL

Frister for når meldinger må være sendt for å bli registrert i Foretaksregisteret før årsskiftet - 2017

Foretaksregisteret har nå sendt ut informasjon om frister for når meldinger om kapitalendringer må være innsendt til Foretaksregisteret for å bli registrert før årsskiftet. Det fremgår av meldingen fra Foretaksregisteret at de fleste meldinger nå kan registreres elektronisk, og at saksbehandlingstiden vil være kortere dersom registreringen skjer elektronisk via Altinn.

LES ARTIKKEL

Aksjonæravtaler

En aksjonæravtale er et viktig redskap for å ivareta så vel aksjonærene som selskapets interesser. Selv om en gjør individuelle tilpasninger i vedtektene, er det vår erfaring at mange relevante forhold best reguleres gjennom en aksjonæravtale. I motsetning til selskapets vedtekter, kan innholdet i en aksjonæravtale gjøres konfidensiell. I tillegg kan eventuelle endringer gjøres relativt enkelt, mens vedtektsendringer krever nødvendig tilslutning i generalforsamlingen, samt registering i foretaksregisteret.

LES ARTIKKEL

Frister for når meldinger må være sendt for å bli registrert i Foretaksregisteret før årsskiftet - 2016

Foretaksregisteret har nå sendt ut informasjon om frister for når meldinger om kapitalendringer må være innsendt til Foretaksregisteret for å bli registrert før årsskiftet. Det fremgår av meldingen fra Foretaksregisteret at de fleste meldinger nå kan registreres elektronisk, og at saksbehandlingstiden vil være kortere dersom registreringen skjer elektronisk via Altinn.

LES ARTIKKEL

Stillingsvernet ved virksomhetsoverdragelse etter skipsarbeidsloven

Overdragelse av fartøy kan skje ved salg av et enkelt fartøy eller ved helt eller delvis salg av en virksomhet. Et spørsmål som ofte oppstår i den forbindelse er hvorvidt overdragelsen gir grunnlag for oppsigelse av mannskapet. Særlige hensyn innenfor skipsfarten har begrunnet en annerledes regulering og et til dels svakere vern av skipsarbeidere enn arbeidstakere på land: hensynet til skipsnæringens konkurransedyktighet. På denne bakgrunn har man blant annet unnlatt å gjennomføre EU-direktivet om virksomhetsoverdragelse i skipsarbeidsloven, slik det er gjennomført i arbeidsmiljøloven. ​​

LES ARTIKKEL

Utvalg har evaluert reglene for garantistillelse i bustadoppføringslova

Etter bustadoppføringslova § 12 er entreprenører som inngår avtaler med forbrukere om oppføring av ny bolig forpliktet til å stille garanti for oppfyllelse av avtalen. Bustadoppføringslovas krav til garantistillelse ble betydelig skjerpet ved en lovendring som trådte i kraft 1. juli 2011. Den 19. juni 2015 varslet departementet at det var nedsatt et lovutvalg som skulle evaluere garantireglene i bustadoppføringslova. Et overordnet siktemål med evalueringen skulle være å kartlegge om dagens garantiregler fungerer hensiktsmessig når kostnadene ved ordningen sammenholdes med den forbrukerbeskyttelsen som oppnås. Utvalget la den 27. juni 2016 frem sin utredning og har blant annet foreslått følgende:

LES ARTIKKEL

Statsbudsjettet for 2016

Det har knyttet seg stor spenning til de skatte- og avgiftsmessige delene av budsjettet for 2016. Dette har vært forsterket av at regjeringen samtidig også la frem forslag til skattereform. Som tidligere år var det imidlertid heller ikke i årets forslag store overraskelser. Regjeringen viderefører arbeidet med å bedre rammevilkårene for norske selskaper. Skattelettet til norske selskaper kompenseres blant annet med økt skatt på utbytte. Den gradvise reduksjonen av formuesskatten fortsetter. Flere av endringene som inngår er foreslått utvidet i forslag til Skattereform. Skattereformen vil bli omtalt i et eget nyhetsbrev, men omtales også kort under relevante punkt nedenfor.

LES ARTIKKEL

Finansdepartementet foreslår å utvide fritaket for dokumentavgift

Finansdepartementet har gjennom et høringsnotat foreslått at det innføres dokumentavgiftsfritak ved overføring av grunnbokshjemmel til fast eiendom, når dette skjer i forbindelse med omorganiseringer som kan skje med skattemessig kontinuitet. Etter gjeldende rett kan fast eiendom som overføres ved blant annet fusjon og fisjon overføres uten at det utløses dokumentavgift, mens tilsvarende ikke er tilfelle ved omdanning av ANS, DA eller KS til AS.

LES ARTIKKEL

Endringer i arbeidsmiljøloven

Etter den sittende regjerings oppfatning gir ikke nåværende arbeidsmiljølov tilstrekkelig fleksibilitet for å møte et moderne næringsliv og familieliv. På denne bakgrunn har regjeringen foreslått en rekke endringer i arbeidsmiljøloven. Etter forutgående enighet mellom regjeringen og samarbeidspartiene Krf og Venstre ble endringene i natt ikke overraskende vedtatt i Stortinget. De viktigste og mest praktiske endringer angår arbeidsmiljølovens regler om midlertidig ansettelse, arbeidstid og arbeidsgrenser. Endringene vil innebærer vesentlig endringer i hvilke rettigheter og plikter som gjelder i ansettelsesforhold, både for arbeidsgiver og arbeidstaker.

LES ARTIKKEL

Forslag om innføring av ny eierskatt – kapitalflukt?

Scheel-utvalget har som kjent foreslått å redusere skattesatsen for alminnelig inntekt, fra 27 % til 20 %. Dette ville isolert sett medført et betydelig skattelette både på selskaps- og personnivå. Tatt i betraktning at utvalget også foreslår at eierinntekter skilles ut som et eget skattegrunnlag med en skattesats på 41 %, vil forslaget – hvis det blir vedtatt – imidlertid kunne medføre en betydelig skatteøkning på eierinntekter.

LES ARTIKKEL

Lokalt ansatt utenlandsk arbeidskraft – forenlig med verkstedsovernskomsten?

I den såkalte verftssaken av 5. mars 2013 fastslo Høyesterett at Tariffnemndas forskrift av Verkstedsovernskomsten for skips- og verftsindustrien er forenlig med EØS-retten og kan opprettholdes fullt ut. Avgjørelsen innebærer blant annet at verkstedsoverenskomstens bestemmelser om reisetillegg skal gjelde som minimumsrettigheter for all utstasjonert (utsendt) utenlandsk arbeidskraft. Høyesterett kommer imidlertid også med en bemerkning i saken. Denne har medført at det i ettertid er stilt spørsmålstegn ved gyldigheten av ordninger innenfor verkstedsindustrien vedrørende bruk av utsendt utenlandsk arbeidskraft; ordninger som innebærer at reisetilleggsbestemmelsene ikke kommer til anvendelse på disse arbeidstakerne.

LES ARTIKKEL

Arbeidsrett og personvern

Spørsmålet om arbeidsgivers bruk av elektronisk kontroll- og overvåkningstiltak i arbeidslivet er et tema som har fått økt oppmerksomhet den siste tiden. Datatilsynet skal så langt i år ha mottatt rundt 8 500 henvendelser med spørsmål om data og overvåking i Norge. Av disse var hele 20 prosent knyttet til overvåking i arbeidslivet. I Dagens Næringsliv lørdag uttalte direktør Bjørn Erik Thon i Datatilsynet at det er bekymringsfullt at mange arbeidsgivere ikke setter seg inn i regelverket.

LES ARTIKKEL