Konkurranselovens betydning for samarbeid mellom konkurrenter - når kan en samarbeide?

Konkurranserettens overordnede formål er å bidra til effektiv bruk av samfunnets ressurser, samt å verne om forbrukernes interesser. Grovt sett består konkurranseretten av tre regelsett.

• For det første omfattes reglene om fusjonskontroll (kontroll med foretakssammenslutninger). Det er pålagt å melde foretakssammenslutninger hvis de involverte foretakene til sammen omsetter for over 1 milliard kr. i Norge årlig. Det er likevel ikke meldeplikt hvis bare ett av foretakene har over 100 MNOK i årlig omsetning i Norge.
• For det andre har en reglene om utilbørlig utnyttelse av dominerende stilling. Disse reglene pålegger en virksomhet som anses som dominerende i sitt relevante marked, et særlig ansvar for at dets markedsopptreden ikke er konkurranseskadelig, eller skaper risiko for slik skade.
• For det tredje omfattes regler som forbyr konkurransebegrensende samarbeid mellom konkurrenter. Disse legger føringer for hvilken samhandling og hvilket samarbeid som ellers konkurrerende aktører kan ha med hverandre, samt hvilken informasjon to konkurrenter fritt kan utveksle med hverandre. Vi skal nå se nærmere på sistnevnte regelsett.

Konkurranseloven § 10 

I konkurranseloven § 10 oppstilles det forbud mot samarbeid som begrenser, eller som potensielt kan begrense, konkurransen i markedet. Alle former for samarbeid som kan påvirke partenes markedsatferd, enten partene imellom eller i forhold til andre aktører, kan rammes av forbudet. I tillegg til de mest åpenbare kartellovertredelsene, kan eksempelvis FoU-samarbeid, produksjonsavtaler, innkjøpssamarbeid, prosjektsamarbeid, markedsføringssamarbeid og informasjonsutveksling rammes. I loven står det:

«Enhver avtale mellom foretak, enhver beslutning truffet av sammenslutninger av foretak og enhver form for samordnet opptreden som har til formål eller virkning å hindre, innskrenke eller vri konkurransen, er forbudt».

For at et samarbeid skal anses å være i strid med forbudet i konkurranseloven § 10, er det altså flere momenter som må være oppfylt: 

• Det må være inngått en avtale, eller foreligge en beslutning truffet av sammenslutninger av foretak, eventuelt må det foreligge samordnet opptreden. Praksis viser at dette tolkes vidt. En felles, underforstått forståelse mellom to parter kan etter omstendighetene utgjøre samordnet opptreden, selv om det ikke foreligger direkte kommunikasjon. Videre vil kravet til samordnet opptreden kunne være oppfylt selv om bare ett foretak røper strategisk markedsinformasjon til sine konkurrenter. Dette gjelder i tilfeller der mottakeren har bedt om den aktuelle informasjonen, eller har akseptert den.
• Avtalene/beslutningene må videre være inngått mellom foretak. Med foretak menes enhver enhet som utøver privat eller offentlig ervervsvirksomhet, jf. konkurranseloven § 2. Forbudet gjelder i utgangspunktet ikke avtaler mellom foretak innen samme konsern, selv om disse utgjør ulike juridiske enheter. 
• En må videre alltid avgrense det relevante markedet, både produktmessig og geografisk.

• Avtalen eller den samordnede opptreden må i utgangspunktet foreligge mellom to foretak som er konkurrenter for at forbudet skal komme til anvendelse. Eksempelvis kan en entreprenør og et arkitektkontor samarbeide om en rekke ting uten at konkurranseloven får sin anvendelse, ettersom de ikke er konkurrenter. To firma innenfor samme tjeneste-/produktområde må derimot være svært forsiktig med å samarbeide. 
• Aktørenes geografiske nedslagsfelt får også innvirkning på vurderingen. I flere segmenter er eksempelvis ikke Ålesund og Oslo innenfor samme geografiske marked. 

• Det er ikke noe krav om at konkurransebegrensningen må være vesentlig. Det ligger likevel innbakt et vilkår her konkurransebegrensningen må være merkbar, - rent bagatellmessige virkninger fører ikke til brudd.

Et konkret eksempel er informasjonsutveksling. Dette vil ofte være en integrert del av en annen form for samarbeid som foregår mellom konkurrenter, både i lovlige og ulovlige samarbeid. Likevel kan informasjonsutveksling være ulovlig. Utvekslingen av informasjon kan enten skje direkte mellom konkurrenter, eller den kan skje indirekte, gjennom en felles ekstern part, som bransjeorganisasjon, leverandører, forhandlere, kjeder, osv. Utveksling av informasjon vil imidlertid være lovlig så fremt informasjonen en deler, enten er offentlig tilgjengelig for enhver, eller ikke utgjør partenes forretningshemmeligheter. 

Horisontalt elle vertikalt samarbeid?

En annen og noe kompleks nyanse, er at selv om to parter ikke er direkte konkurrenter, kan en likevel bli omfattet av forbudet. Konkurranseloven § 10 omfatter både horisontale og vertikale samarbeid. Horisontale samarbeid er samarbeid mellom (faktiske eller potensielle) konkurrenter. Vertikalt samarbeid er samarbeid mellom foretak som opererer på ulike trinn i omsetningskjeden, for eksempel en leverandør og en grossist.

Vertikale samarbeid kan ofte være positivt for konkurransen og forbrukerne, men kan under visse omstendigheter være skadelig for konkurransen. Eksempelvis hvor ett av foretakene er store nok til å utøve markedsmakt. Horisontale samarbeid anses normalt mer konkurranseskadelig enn vertikalt samarbeid, spesielt dersom samarbeidet gjelder priser, oppdeling av markeder eller begrensning av produksjon eller salg. 

Formål og virkning

Det er også et skille mellom avtaler som har til formål å begrense konkurransen, og avtaler som har til virkning å begrense konkurransen. Gjennom praksis er det lagt til grunn at et samarbeid som har til formål å begrense konkurransen, aldri eller svært sjelden kan anses lovlig i henhold til § 10. Formålsovertredelser vil typisk være rene prissamarbeid/karteller, eller avtaler om markedsdeling. 

Foreligger ikke et konkurransebegrensende formål, må en likevel vurdere om samarbeidet har en konkurransebegrensende virkning i markedet. Spørsmålet er eksempelvis om samarbeidet fører til høyere priser, dårligere kvalitet, eller mindre utvalg for sluttkunden. Dersom et samarbeid har som sin virkning at det enten hindrer, innskrenker eller vrir konkurransen i det relevante markedet, vil dette som utgangspunkt være i strid med konkurranseloven § 10.

Et lite unntak: Effektivitetsgevinster 

Vi runder av med et unntak fra det som til nå er gjennomgått: Når et konkurransebegrensende samarbeid gir effektivitetsgevinster som oppveier samarbeidets konkurransebegrensende virkninger, kan det samlet sett fremme konkurranselovens formål om effektiv bruk av samfunnets ressurser.  Konkurranseloven § 10 tredje ledd gjør derfor unntak fra forbudet i konkurranseloven § 10 første ledd. 

Et samarbeid er unntatt fra forbudet dersom følgende kumulative vilkår er oppfylt:  

• Samarbeidet bidrar til å bedre produksjonen eller fordelingen av varene eller til å fremme den tekniske eller økonomiske utvikling. 
• Det samtidig sikrer forbrukerne en rimelig andel av de fordeler som er oppnådd. 
• Foretakene ikke pålegges restriksjoner som ikke er absolutt nødvendige for å nå disse mål. 
• Samarbeidet ikke gir foretakene mulighet til å utelukke konkurransen for en vesentlig del av de varene det gjelder. 

Avslutningsvis, er det etter dette viktig å være oppmerksom på konkurranselovens restriksjoner, ettersom avtaler i strid med forbudet i § 10, er ulovlige og helt eller delvis ugyldige. Avtalen eller beslutningen er uten rettsvirkning. Overtredelser kan også føre til sanksjoner som overtredelsesgebyr på inntil 10 prosent av de involverte selskapenes årlige omsetning, og i ytterste konsekvensen også medføre personlig bøte- og fengselsstraff, samt erstatningsansvar. 

---

Ta gjerne kontakt om dere har spørsmål til dette, eller generelle spørsmål knyttet til konkurranseregelverket.