Statsbudsjettet for 2020

Regjeringen har i dag fremlagt forslag til Statsbudsjett for 2020. I den forbindelse er det foreslått enkelte endringer i skatte- og avgiftsopplegget. Blant annet er det foreslått følgende.

Endringer i formuesskatt

Regjeringen foreslår å endre verdsettelsestidspunktet for aksjer i ikke-børsnoterte nystiftede aksjeselskapet, samt enkelte andre omorganiseringer, i tråd med tidligere høring. 

Etter gjeldende regelverk har nystiftede aksjeselskaper blitt verdsatt til summen av aksjenes pålydende og overkurs. Dette har medført at man ved omorganiseringer til kontinuitet har kunnet redusere formuesverdiene vesentlige. Tilsvarende har man ved omorganiseringer til virkelig verdi, kunne få en tilsvarende ugunstig effekt. 

Regjeringen foreslår nå å endre verdsettelsestidspunktet for nystiftede aksjeselskaper, slik at disse skal verdsettes til aksjenes andel av selskapet skattemessige formuesverdi 1. januar i skattefastsettelsesåret. Endringen vil gi en mer ensartet verdsettelsesmetode for ikke-børsnoterte aksjer, og vil etter departementets oppfatning bidra til at like formuesobjekter i større grad enn i dag verdsettes likt.

Endringen vil kunne komplisere skattefastsettelsesprosessen for personlig aksjonærer, ved at formuesverdiene på aksjene ikke nødvendigvis foreligger ved fristen for skattemelding, som er tidligere enn selskapets frist. Skatteetaten er i utvikling av en løsning som skal gjøre at aksjonærene får tilsendt opplysninger om aksjenes skattemessige formuesverdi, ved at dette hentes fra aksjonærregisteret når selskapet har levert skattemelding. Skattyter må så kontrollere denne nye tilsendte aksjeoppgaven, og eventuelt korrigere skattemeldingen. 

Endringen er foreslått med virkning fra inntektsåret 2019, dvs. for selskaper som er stiftet i inneværende år, og dermed også for omorganiseringer som er foretatt i år.

Næringseiendom

Det er også foreslått en endring av formuesverdsettelse av næringseiendom som er eid gjennom ikke-børsnoter selskap. Forslaget går ut på at for næringseiendom som er verdsatt etter sikkerhetsventilen i skatteloven § 4-10 første ledd (nedsatt fordi verdien er satt til mer enn 90 % av eiendommens dokumenterbare omsetningsverdi) skal 100 % av dokumentert omsetningsverdi legges til grunn i formuesverdsettelsen av aksjene. 

Bakgrunnen for forslaget er å unngå at eiendom gjennom ikke-børsnotert selskap eller selskap med deltakerfastsetting får redusert verdsettelse to ganger, for de tilfeller sikkerhetsventilen benyttes. Per i dag har man næringseiendommen blitt verdsatt til 90 % av omsetningsverdi, hvoretter aksjonæren har fått ytterligere reduksjon ved at 75 % av formuesverdiene i selskapet legges til grunn ved formuesfastsettelsen for aksjonæren.

Justering i rentebegrensningsreglene

Etter de siste endringene i rentebegrensningsreglene avskjæres også renter på lån til uavhengig part for selskap mv. i konsern (EBITDA-regelen i konsern). 

Departementet foreslår enkelte justeringer i skatteloven § 6-41 for å klargjøre og utfylle reglene. Det foreslås at «selskap mv. i konsern» skal omfatte selskap mv. som i regnskapsåret før inntektsåret «kunne» ha vært konsolidert linje for linje i utgående balanse i et konsernregnskap dersom IFRS hadde vært anvendt. Videre foreslås at selskap mv. i konsern som er overtakende selskap i en fusjon i inntektsåret, ikke kan benytte unntaksregelen på selskapsnivå. Departementet foreslår også å presisere at EBITDA-regelen mellom nærstående gjelder for selskap mv. i konsern som er unntatt fra rentebegrensning på grunn av terskelbeløpet på 25 mill. kroner. Det foreslås dessuten at departementet gis hjemmel i forskrift til å bestemme hva som etter regelen skal regnes som nærstående part utenfor samme konsern og tilhørende netto rentekostnader.

Endringsforslagene er i hovedsak i tråd med forslag sendt på høring 26. juni 2019. Det foreslås at endringene, med unntak av endringen i forskriftshjemmelen, skal tre i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2019. Endringen i forskriftshjemmelen foreslås å tre i kraft straks.

Innholdet i denne artikkelen er skrevet av:

Runar Nordby Johnsen

LinkedIn

Martin Olsen Høye

LinkedIn