Om faktiske inntekter og «tenkte» inntekter

De fleste mener det er riktig og fornuftig at vi betaler skatt av det vi tjener. Men hvis myndighetene så vekk fra vår faktiske inntekt, og i stedet beregnet skatten ut fra en normbasert inntekt basert på et tilfeldig utvalg av naboer – hadde vi da vært like forståelsesfulle?

Regjeringens forslag om grunnrenteskatt på havbruk

Regjeringens forslag om å innføre grunnrenteskatt på havbruk kom overraskende både på næringen selv og de fleste som har tilknytning til den. Mange oppfattet at spørsmålet var avklart gjennom bred enighet i Stortinget så sent som i 2020. Med virkning fra 2021 har statens ekstrainntekter fra næringen (ut over ordinære skatter) kommet i form av vederlag på tillatelser utstedt av staten, samt en produksjonsavgift per produsert kilo. Før fjorårets stortingsvalg signaliserte ingen av dagens regjeringspartier at gjeldende ordning skulle utfordres. Næringen har dermed hatt all grunn til å innrette seg etter gjeldende regelverk – dette også under hensyn til den betydelige skjerpelsen eierne av ikke-børsnoterte selskap er ilagt gjennom økt formuesskattegrunnlag. 

Når regjeringen fremmer et forslag med så omfattende endringer i driftsgrunnlaget for en av Norges mest fremtidsrettede og distriktsvennlige næringer, må en kunne forvente at forslaget er velfundert og begrunnet. Når både finansminister og fiskeriminister allerede i de første intervjuene slet med å begrunne eller forklare omfanget av forslaget, gir det grunn til å tvile på om dette er tilfellet. Etter hvert har det blitt stadig tydeligere at konsekvensanalysen dessverre ikke kan ha vært særlig inngående.

Hva er det riktig å betale skatt av? 

At man skal betale skatt av faktiske inntekter, er en generelt akseptert ordning. Uenighet knytter seg til skattenivået. For mange er det imidlertid vanskelig å forstå at man også skal skatte en gang til i form av formueskatt av de oppsparte midlene. Spesielt gjelder dette når det er snakk om midler man ikke har fått utbetalt, men har latt bli stående i virksomheten for å sikre arbeidsplasser og fremtidig verdiskapning. Urimeligheten forsterkes av at skatten kun rammer norske, private eiere. Dette påvirker direkte deres evne til verdiskapende aktivitet. Det vil for mange være tryggest å plassere midlene i passive og likvide investeringer, slik at man har tilstrekkelige midler tilgjengelig til enhver tid. 

Slik grunnrenteskatten på havbruk er tenkt strukturert, fjerner regjeringen seg ytterligere et steg fra prinsippet om at en skal betale skatt etter evne og det en faktisk tjener. I høringsnotatet erkjenner regjeringen at den beste måten å fastsette inntekten på, er prisen oppdretterne faktisk oppnår i markedet. Regjeringen legger imidlertid til grunn at det vil være for arbeidskrevende å kontrollere om oppdretterne tilpasser konsernstrukturen slik at inntekter fra oppdrettsvirksomheten overføres til andre deler av verdikjeden. Dette må forstås slik at regjeringen i høringsnotatet underkjenner de generelle internprisingsreglene i skatteloven som tilstrekkelig for å hindre slike eventuelle tilpassinger (så kan en undre på om regjeringens løsning gir mindre kontrollbehov …). 

Det foreslå dermed at inntektsgrunnlaget skal fastsettes i samsvar med børspriser på laks på Nasdaq. Forslaget er fremmet uten nærmere beskrivelse av hva denne angitte børskursen gjenspeiler og / eller hvor relevant den er for den faktiske prisingen av norsk oppdrettslaks. Faktum er for det første at den såkalte børskursen i liten grad hensyntar prisdifferensieringen på grunn av kvalitet mv. For det andre selges en vesentlig andel av oppdrettsfisken gjennom langsiktige fastpriskontrakter. Kontraktsmarkedet er etablert for å sikre forutberegnelighet i leveransene og har over tid også bidratt til å styrke Norge sin internasjonale konkurranseposisjon som oppdrettsnasjon. Hvis ikke gjeldende kontraktspriser skal kunne benyttes som inntektsgrunnlag for en eventuell grunnrenteskatt, sier det seg selv at risikoen for oppdretterne blir for stor. Konsekvensen av dette kan da bli at Norge taper dagens solide posisjon i det internasjonale kontraktsmarkedet, idet kundene vil søke dette hos leverandører fra andre land.  

Inkonsekvens og lettvinte tilnærminger

For beskatning av kraftverk legger regjeringen opp til at kraftselskapene skal motiveres til å inngå langsiktige fastpriskontrakter – motsatt av forslaget for havbruk. Det er ikke åpenbart enkelt å forstå hvorfor regjeringen har valgt forskjellig tilnærming for disse bransjene. Videre er det i skatteretten et grunnleggende prinsipp om at det er de faktiske og reelle forhold som skal legges til grunn ved beskatningen. Dette er et prinsipp som over tid skaper forutsigbarhet og lojale skattytere. Konsekvensene av regjeringens lettvinte tilnærming i forslaget har allerede gitt store konsekvenser for industrien.  

I skrivende stund aner vi et håp om at regjeringen likevel vil lytte. Håpet er da at den norske tilliten kan gjenreises – både her hjemme og hos våre internasjonale handelspartnere. 

Publisert

Innholdet i denne artikkelen er skrevet av:

Ingvild Vartdal

LinkedIn

Vær oppdatert på hva som skjer innenfor forretningsjus:

Vi sender ut nyhetsbrev når det skjer noe vi mener det er verdt å få med seg.
Meld deg på vårt nyhetsbrev.

Artiklene blir også lagt ut på vår Linkedin-side og Facebook-side hvis du heller vil følge oss der.