Force Majeure er ingen kur for ubalanserte avtaler

Som følge av Covid-19 har det de siste ukene vært stort fokus på force majeure bestemmelser i kontraktsforhold. Dette er helt naturlig da mange leverandører, i Norge og andre land, vil oppleve store utfordringer knyttet til sykdom hos ansatte, myndighetspålagt karantene og restriksjoner på reise mellom land. Det er nok en utbredt enighet om at hindringer som følge av Covid-19 fort vil kunne havne inn under den tradisjonelle definisjonen av force majeure.

Man skal imidlertid merke seg at force majeure ikke innebærer et absolutt fritak for å levere kontraktsmessig ytelse, men kun et fritak så lenge force majeure-situasjonen varer. Straks hindringen opphører, eller kan unngås, må partene gjøre sitt for å oppfylle avtalen. Eventuelle ekstrakostnader for leverandøren skal, med mindre annet er uttrykkelig avtalt, bæres av leverandøren. Dette kan fort blir ikke-ubetydelige kostnader.

I tillegg til de utfordringer som følger av Covid-19 har en rekordsvak krone medført store utfordringer for flere norske leverandører som gjennomfører sine innkjøp i utenlandsk valuta.

De færreste kontrakter har bestemmelser som gir rett til reforhandling ved endringer i markedsforhold etter avtaleslutning, såkalte «hardship-klausuler». Vi opplever imidlertid at både kunder og leverandører i alle ledd viser forståelse for de ulike utfordringene som nå gjør seg gjeldende. Flere har allerede akseptert unntak fra, eller endringer i, gjeldende avtaler. Selv om det på dette tidspunktet er gjensidig enighet om slike justeringer, er det viktig å passe på at dette nedtegnes skriftlig og i henhold til de prosedyrer som kontrakten fastsetter.

Vi anbefaler at man nå tar en gjennomgang av selskapets kontrakter for å kartlegge om man har rett til reforhandling av disse og hvilke formalkrav som stilles til endringer. I de fleste kontrakter finner man en klausul som bestemmer at endringer i kontrakten og eventuelle vedlegg til denne, kun kan gjøres skriftlig mellom partene. Noen kontrakter krever også at det skal utarbeides en skriftlig endringsavtale som skal signeres av begge parter før endringer skal kunne påberopes av en part. Det vil for slike tilfeller ofte ikke være tilstrekkelig at man blir møtt med forståelse fra kontraktsmotparten på telefon eller e-post. Formalkravene må på plass nå, når begge parter har forståelse for situasjonen og en felles interesse i å sikre leveransene.