Statsbudsjettet 2022

Sittende regjering har i dag fremlagt sitt forslag til Statsbudsjett for 2022. Under følger en oppsummering av enkelte av de viktigste forslagene til endringer.

Skattlegging av ansatteopsjoner i selskaper i oppstarts- og vekstfasen

Bruken av den gjeldende opsjonsskatteordningen har vært beskjeden. Reglene oppleves som kompliserte og kan skape likviditetsutfordringer for den ansatte når opsjonen innløses i aksjer. Regjeringen foreslår derfor at den nå erstattes av en enklere, mer gunstig og forutsigbar ordning.

I den nå foreslåtte ordningen vil verken tildeling eller innløsning av opsjonene utløse skatteplikt. Beskatning skjer først når aksjene realiseres og det er ingen lønnsbeskatning, slik det er i den eksisterende ordningen.

Departementet foreslår at ordningen kan benyttes av ikke-børsnoterte aksjeselskap som er hjemmehørende i riket, eller et tilsvarende utenlandsk selskap med begrenset skatteplikt til Norge. Selskapets gjennomsnittlige antall årsverk kan være opptil 50 (økt fra dagens 25), og verken samlede driftsinntekter eller balansesum kan være over 80 mill. kroner i inntektsåret før tildeling av opsjonen (økt fra dagens 25 millioner). Selskapet kan være opptil ti år i tildelingsåret, medregnet stiftelsesåret (økt fra dagens seks år). Den ansatte må i gjennomsnitt arbeide minimum 25 timer per uke i selskapet fra tildeling til innløsning av opsjonen. Den ansatte kan på tildelingstidspunktet maksimalt kontrollere 5 % av aksjene i selskapet.

For å ta i bruk den nye ordningen kan ikke innløsningskursen være lavere enn markedsverdien av de underliggende aksjene på tildelingstidspunktet. Opsjonen må, for å kvalifisere under ordningen, tildeles den ansatte personlig og være uomsettelig i hele opsjonsperioden. Dette innebærer for eksempel at opsjonen ikke kan overføres til et selskap eid av den ansatte, eller overføres til andre ved arv eller gave. Opsjonen kan innløses i aksjer tidligst tre og senest ti år etter at opsjonen er tildelt.

Det vil være en øvre grense på 60 mill. kroner på den samlede markedsverdien av underliggende aksjer som selskapet kan utstede i opsjoner under ordningen. Tilsvarende innføres det en øvre grense på 3 mill. kroner på den samlede markedsverdien av underliggende aksjer den enkelte ansatte kan ha opsjon på under ordningen. Disse grensene innebærer at de underliggende aksjene må verdsettes på tildelingstidspunktet. Selskapet må rapportere inn opplysninger ved tildelingen av opsjonene til skattemyndighetene og enkelte opplysninger ved innløsning av opsjonene.

Den nye ordningen anses som statsstøtte og må utformes innenfor rammene av hva EFTAs overvåkningsorgan (ESA) kan godkjenne. Ordningen kan ikke iverksettes før den er godkjent av ESA.

Det vil innføres overgangsregler slik at opsjoner som er utstedt etter gjeldende regler, overføres til den nye ordningen.

Endringer i formuesskatten

Regjeringen foreslår å videreføre arbeidet med å redusere formuesskatten, ved at man reduserer verdsettelsen av arbeidende kapital til 50 %, samt øker bunnfradraget til MNOK 1,6 (3,2 MNOK for ektefeller)

På enkelte forhold foreslås det imidlertid skjerpelser, ved at primærboliger som har en verdi som overstiger MNOK 15, skal verdsettes til 50 % av verdien for den delen som overstiger MNOK 15 (mot 25 % av beregnet omsetningsverdi etter dagens regler). 

Det foreslås også å oppjustere verdsettelsen av sekundærboliger til 95 % av formuesgrunnlaget. 

For fritidsboliger foreslås det en oppjustering av formuesverdien med 10 %, men likevel slik at dagens begrensning på at formuesverdien maksimalt skal utgjøre 30 % av dokumentert omsetningsverdi videreføres. 

Det foreslås videre å oppheve dagen praksis med at fiskeri- og oppdrettstillatelser ervervet før 1998 ikke skal inngå i formuesskattegrunnlaget. Oppdrettstillatelser skal verdsettes til omsetningsverdi, mens det ikke foreslås endringer for verdsettelsen av fiskeritillatelser. Omsetningsverdien på oppdrettstillatelser bør etter departementets syn baseres på pris på sist auksjon.  Det vil bli vurdert om det skal innføres en forskriftsmessig sjablongmodell for verdsettelsen. 

Konsernbidrag til utenlandsk datterselskap

Regjeringen foreslår at det lovfestes en begrenset adgang til å gi konsernbidrag til datterselskaper hjemmehørende i EØS. Forslaget innebærer at et norsk morselskap som er skattemessig hjemmehørende i Norge, kan kreve fradrag for konsernbidrag til dekning av et «endelig underskudd» i datterselskap som er hjemmehørende, reelt etablert, og driver reell økonomisk virksomhet i et annet EØS-land. 

For at underskuddet skal anses å være endelig, er det blant annet stilt opp vilkår om at det ikke er, har vært eller kan bli mulig for datterselskapet eller noen annen å få fradrag for underskuddet i den staten datterselskapet er hjemmehørende. 

Det er videre et vilkår at datterselskapet senest umiddelbart etter utgangen av inntektsåret konsernbidraget er ytt for, er satt i prosess med likvidering. Selskapet må som hovedregel være likvidert dette året.  Fradraget vil også blant annet være begrenset til underskudd som er opparbeidet i perioden hvor eiervilkårene for konsernbidrag har vært oppfylt, samt kan ikke overstige det laveste beløpet av underskuddet beregnet etter henholdsvis norske skatteregler, og skattereglene i datterselskapets hjemland. 

Innholdet i denne artikkelen er skrevet av:

Martin Olsen Høye

LinkedIn

Runar Nordby Johnsen

LinkedIn