Oppdatering fra ADVISO - september 2018

I denne artikkelen har vi oppsummert noen av de mest sentrale endringer og nyheter innenfor relevante områder. Vi er selvsagt tilgjengelig for mer utfyllende beskrivelser.

---

I:

Stortinget vedtok 22. juni 2018 viktige endringer i arbeidsmiljølovens regler om fast ansettelse og innleie fra bemanningsforetak. Det er nå avklart at endringene vil tre i kraft 1. januar 2019.

1. Begrepet fast ansettelse defineres og presiseres

Utgangspunktet etter arbeidsmiljøloven er at arbeidstakere skal ansettes fast, jf. arbeidsmiljøloven § 14-9 første ledd. Særlig for ansatte i bemanningsbyrå, har det vært en økende bruk av fast ansettelse uten garantilønn eller arbeidsomfang.

For å skape større forutsigbarhet i arbeidslivet, og for å sikre at virksomheter ikke omgår arbeidsmiljølovens vilkår for midlertidig ansettelse vil vi fra 1. januar 2019 kunne forholde oss til følgende definisjon, og tilføyelse, til arbeidsmiljøloven § 14-9 første ledd: «[m]ed fast ansettelse menes i denne lov at ansettelsen er løpende og tidsubegrenset, at lovens regler om opphør av arbeidsforhold gjelder, og at arbeidstaker sikres forutsigbarhet for arbeid i form av et reelt stillingsomfang».

2. Innleie fra bemanningsforetak

Fra 1. januar 2019 er det kun virksomheter som er bundet av tariffavtale inngått med fagforening med innstillingsrett etter arbeidstvistloven som vil ha mulighet til å inngå skriftlig avtale om tidsbegrenset innleie uten hensyn til begrensningene som gjelder for midlertidige ansettelse. Fagforening med innstillingsrett, vil si arbeidsgiverforening med minst 100 arbeidsgivere som til sammen sysselsetter minst 10 000 arbeidstakere og fagforening som har minst 10 000 arbeidstakere som medlemmer. Endringen innebærer altså en innstramning i virksomheters adgang til å avtale seg bort fra vilkårene om innleie fra bemanningsforetak.

Endringen vil medføre at lokale tariffavtaler som åpner for slike unntak, ikke lenger vil være gyldige. Det vil gis overgangsregler for en periode på seks måneder fra 1. januar 2019 for eksisterende avtaler.

Kontakt Kristin for mer informasjon

---

II:

Ansiennitetsprinsippet ved nedbemanning – Hovedavtalen § 8-2

Som vi skrev i vårt nyhetsbrev av 23. mars 2018, mente Borgarting lagmannsrett i februar i år at entreprenørselskapet Skanska hadde anvendt ansiennitetsprinsippet i Hovedavtalen paragraf 8-2 feil, da Skanska bare hadde benyttet ansiennitetskriteriet som et av flere momenter, og ikke som utgangspunkt for utvelgelsen.

Forståelsen av paragraf 8-2 skal nå behandles av Høyesterett, etter anke fra Skanska med NHO som partshjelp. Anken fikk LO til å reise et selvstendig søksmål for Arbeidsretten om tolkningen av Hovedavtalen paragraf 8-2, med den konsekvens at Høyesterett besluttet å stanse behandlingen i påvente av hva som eventuelt måtte skje i Arbeidsretten. NHO fremmet påstand om at saken for Arbeidsretten skulle avvises av prosessuelle årsaker, men i Arbeidsrettens kjennelse av 6. september ble det klart at NHO ikke fikk medhold i dette. Dermed blir det etter alt å dømme en egen sak i Arbeidsretten om stridens kjerne, før vi får en avgjørelse fra Høyesterett. Det er foreløpig ikke avklart når Arbeidsretten skal behandle saken og dermed heller ikke avklart når vi får en avgjørelse fra Høyesterett.

Dersom LO får medhold i sin tolkning av Hovedavtalen, vil det ha stor betydning for norske arbeidsgivere. Vi vil følge saken med stor interesse og håper at både Arbeidsretten og Høyesterett vil komme til annet resultat av enn lagmannsretten.

Kontakt Birgitte for mer informasjon

---

III:

Det nye hvitvaskingsregelverket trer i kraft 15. oktober 2018

Finansdepartementet fastsatte i september forskrift til ny hvitvaskingslov. Forskriften utvider hvitvaskingslovens anvendelsesområde til også å omfatte vekslings- og oppbevaringstjenester for virtuell valuta, og disse tjenestetilbyderne underlegges tilsyn. Departementet har også fastsatt regler om at disse tjenestetilbyderne pålegges en registreringsplikt for å kunne drive virksomhet. I tillegg skal agenter av utenlandske betalingsforetak underlegges tilsyn av Finanstilsynet, og de utenlandske betalingsforetakene pålegges å utpeke nasjonale kontaktpunkter slik at det kan utføres effektivt tilsyn.

Den nye forskriften presiserer og viderefører sentrale deler av dagens forskrift, i tillegg gis det særlige regler for skadeforsikringsforetak som fortsatt er unntatt kravet om kundetiltak og tilbydere av spilltjenester. 

Ny hvitvaskingslov og tilhørende forskrift trer i kraft 15. oktober 2018. Med dette er de sentrale delene av norsk regelverk i samsvar med EUs fjerde hvitvaskingsdirektiv og anbefalingene fra Financial Action Task Force (FATF).

Kontakt Martin for mer informasjon

---

IV:

Styrets representasjonsadgang og ansvar etter den nye eierseksjonsloven

Med den relativt nye eierseksjonsloven, som trådte i kraft 1. januar 2018, fikk vi en rekke forenklinger til fordel for både privatpersoner, byggenæringen og det offentlige. En av de endringene som ble gjort omhandler styrets representasjonsadgang og ansvar.

Det følger av eierseksjonsloven § 60 at "Styret kan også gjøre gjeldende krav seksjonseierne har mot utbyggeren dersom kravet knytter seg til mangler ved fellesarealene eller forsinket ferdigstillelse av disse.". Regelen gir ikke styret et selvstendig materielt krav for sameiet mot utbyggeren, men gir styret en lovbestemt rett til tre inn i én eller flere seksjonseieres krav. Selv om det fortsatt er kontrakten mellom utbyggeren og den enkelte seksjonseieren som danner grunnlaget for det kravet styret kan gjøre gjeldende, innebærer styrets rett til å tre inn i slike krav en betydelig forenkling i forhold til det som gjaldt tidligere. Det er verdt å merke seg at regelen også gjelder for eierseksjoner opprettet før ny eierseksjonslov trådte i kraft.

Kontakt Thomas for mer informasjon

---