Bærekraftserien: Grønne kontrakter

I det tredje nyhetsbrevet i serien om bærekraft er tema «grønne kontrakter». Generelt er bedriftene bevisst i vurderingene av hvem de inngår kontrakter med og flere ser at bærekraft er et element som må tas hensyn til gjennomgående i kontraktsforholdet.

Inngåelsen av grønne kontrakter 

Vi har tidligere vært inne på at i 2022 innføres en rekke ny lovgivning på bærekraftsfeltet som har betydning for næringsvirksomhetene. Alle bedrifter skal etterleve bærekraftsmålene og rapportere på de i større grad enn tidligere. Dette medfører at det blir viktigere å konkretisere krav til bærekraft og miljø i kontrakter som inngås. Kravene gjelder både mellom kontraktspartene, men og opp mot underleverandører og hvordan de skal rapportere. 

Børsnoterte selskap skal rapportere på ESG (Envieronmental, Social og Corporate Governance). De er dermed bundet til å vurdere ESG i alle sine avtaler og med alle sine kontraktsparter. Forventinger om at kontraktsparten eller leverandøren har et bevist forhold til bærekraft blir mer utbredt og avgjørende i en konkurransesammenheng med andre kontraktsparter. 

Analyse for bærekraftig virksomhet og kontrakt

For å kunne inngå grønne kontrakter må bedriften begynne med seg selv. Første steg er å kartlegge hvilke fotavtrykk dere som bedrift etterlater dere. Bedriften bør ha en konkret bærekraftstrategi og gjennomføre en screening av egen bedrift. Kravet til kontraktspartene vil gå begge veier. I vurderingen bør bedriften ha fokus på enkelte bærekraftsområder som er særlig relevant for bedriften.

Det neste steget er å vurdere selve kontraktsgjenstanden. Her bør en gjennomføre en analyse av kontraktsgjenstanden i et bærekraftperspektiv. Basert på en slik analysen kan dere som bedrift  stille krav til kontraktsparten og krav til den ytelsen eller kontraktsforpliktelsen som skal leveres. 

Mer inngående er spørsmålet hvilke behov ytelsen faktisk skal dekke og om de behovene kan dekkes på en mindre inngripende måte. En bør videre vurdere hvilken risiko som er knyttet til kontraktsgjenstanden opp mot sosiale forhold, klima og miljø. Hvor inngående en skal være i analysen avhenger av flere ting blant annet av kontraktens størrelse, pris, betydningen opp mot bærekraftstrategien og lengden av kontraktsforholdet. 

Offentlig og private kontrakter 

Det er et skille mellom offentlige og private kontrakter, også i hvilke krav som stilles til bærekraft og særlig miljø. Innkjøp til det offentlige ligger på rundt 600 milliarder kroner årlig. I lov om offentlig anskaffelser § 5 har lovgiver lovfestet plikten om å bidra med å redusere skadelig miljøpåvirkning og fremme klimavennlige løsninger. 

Dette medfører at når miljø brukes som konkurranseparameter etter forskrift om offentlig anskaffelser skal det vektes 30%.  Bedriftens konkurransedyktighet på miljøområdet kan bli avgjørende for om bedriften får anbudet eller ikke. 

For private kontrakter er det ikke samme lovpålagte krav, men det er markedskreftene som er avgjørende. Når flere selskap skal rapporter på ESG, og som vi tok for oss i forrige nyhetsbrev at taksonomien kommer mer inn, vil det naturligvis stilles strengere krav mellom kontraktspartene også på rapportering og konkretisering. Miljømål og bærekraftsmål kan i enkelte tilfeller bli avgjørende foran pris da konsekvensene av å inngå «brune kontrakter» kan påvirke i øvrige kontraktsforhold. 

Kontraktsverktøy for grønne kontrakter 

Når en så kommer til selve utføringen av kontrakten, er det flere ting en som bedrift bør være oppmerksom på for å sikre at bærekraftambisjoner blir ivaretatt. 

I et ledd til å forenkle vurderingen om både kontraktsparten og kontraktsgjenstanden oppfyller de krav som en etterspør kan en se på ulike sertifiseringer. Bedriftene kan velge ulike sertifiseringer som ISO, miljøfyrtårn, svanemerking, fairtrade o.l. 

For at merkingen skal ha en verdi for den enkelte bedrift, må en faktisk avklare hva de ulike merkingene og sertifiseringene betyr og om dette er relevant for deres bedrift. Ved å stole utelukkende på merkingen kan en gå glipp av potensielle gode kontraktsparter. En bør med andre ord ha et bevisst forhold til merking og sertifisering. 

I tillegg til, eller istedenfor, sertifiseringsordninger kan bedriften også ha egne klausuler knyttet til miljø - eksempelvis minstemiljøkrav til ytelsen eller incentivordninger hvor kontraktsparten belønner for eksempelvis å minimere utslipp.

Avslutningsvis er det viktig å vurdere krav til rapportering og eventuelle sanksjoner. Ved å ha gjennomført analysene av kontraktsgjenstanden i forkant kan en spesifisere mer treffsikkert hva og hvordan kontraktsparten skal rapportere. I tillegg kan det være nødvendig å avtale at enkelte brudd på kontraktens bærekraftregulering vil gi selvstendig grunnlag for sanksjoner som retting, dagmulkt, prisavslag, erstatning og i ytterste tilfelle heving. 

Virker dette relevant for din bedrift? 

Vi i ADVISO kan hjelpe til med en nærmere vurdering av dine eksisterende kontrakter og hjelpe til med formuleringen av nye kontrakter som tilfredsstiller offentlige krav og er i tråd med bedriftens egen bærekraftstrategi.

Neste utgave: 

I det siste nyhetsbrevet i denne serien vil vi se nærmere på sirkulærøkonomi.