Veien mot vindmøller i norske farvann

Havvind vokser i Europa, og med ledestjerner som Storbritannia og Danmark utgjør den europeiske havvindparken nå 22 GW. EU har samtidig et ambisiøst mål om 60 GW havvind i 2030, og 300 GW i 2050. I Norge har utviklingen latt vente på seg og det er foreløpig bare én testvindmølle i norske farvann.

12. juni 2020 var likevel en milepæl for norsk havvindutbygging da Kongen i statsråd vedtok åpning av de to første områdene for havvind, Utsira nord og Sørlige nordsjø II. Åpningen har som konsekvens at private aktører kan søke om tillatelse til å bygge vindmøller i disse områdene. Departementet tjuvstartet også det potensielle havvindeventyret ved å gi tillatelse til vindparken Hywind tampen, som skal produsere ren energi til oljeplattformene Snorre og Gullfaks. Denne artikkelen forklarer hvorfor dette var mulig, og hva havvindregelverket for øvrig sier om fremtiden til norsk havvind.

Norsk regulering av havvind og hva den sier om fremdriften i havvindutbyggingen

Utgangspunktet: En statlig styrt prosess

Havenergiloven, som skal legge til rette for havvind i Norge, ble vedtatt i 2008. Loven legger opp til en flerleddet prosess hvor staten først finner frem til de områder som er best egnet for havvind, for så å lyse ut disse til interesserte private aktører. Figuren illustrerer hvordan prosessen vil se ut.

 

Havvind-flytskjema.png


Arbeidet med å finne frem til de første områdene startet allerede i 2008, med en arealavgrensning som ble ferdig i 2010 og en senere strategisk konsekvensutredning i 2012. Arealavgrensningen skulle finne frem til områder hvor havvind kunne være aktuelt, og konsekvensutredningen skulle vurdere potensielle ulemper ved utbygging, blant annet for fiske og miljø. Konsekvensutredningen ble oppdatert i 2018, før åpningen av de første områdene ble vedtatt i 2020. I tillegg til de områdene som ble vedtatt åpnet, har regjeringen sett på 13 andre områder. Det er usikkert om noen av disse områdene vil åpnes senere, eller om departementet vil gjennomføre en ny arealavgrensning og konsekvensutredning før nye områder vedtas.  

Hvordan prosessen vil foregå, nå når områdene er åpnet, er først og fremst regulert i den nye havenergiforskriften. Ifølge forskriften vil interesserte selskaper måtte sende inn forslag til utredningsprogram som grunnlag for søknaden. Departementet vil benytte de innkomne utredningsprogrammene til å avgjøre hvilke prosjekter som skal gis grønt lys videre. Det kan gis klarering til flere prosjekter innenfor et åpnet område, men prosjektene kan ikke overlappe i areal. Dette for å hindre unødige kostnader. Departementet kan vente med å godkjenne utredningsprogrammene til de har fått inn flere alternative søknader som de kan vurdere opp mot hverandre. Hvordan prosjektene velges er naturligvis av stor interesse for utbyggerne, og departementet arbeider derfor med en veileder tilknyttet denne prosessen. 

Dersom departementet godkjenner utredningsprogrammet vil utbyggeren måtte foreta en konsekvensutredning av utbyggingen, basert på utredningsprogrammet, og sende inn søknad om konsesjon (tillatelse). Søknad må sendes senest 2 år etter at utredningsprogrammet er fastsatt. Dersom søknaden godkjennes må utbygger sende inn en detaljplan til departementet innen ytterligere to år. Detaljplanen skal gi en mer detaljert skisse over hvordan vindparkene skal se ut. Havvindparken må settes i drift innen tre år etter at detaljplanen er godkjent av departementet. 

Tidsfristene er inntatt i forskriften for å sikre at prosessen ikke stanser opp og at tillatelser blir liggende ubrukt i mange år. De gir også en god pekepinn på hvor raskt utbyggingsprosessen vil gå. Selv om utbyggingen også kan gå raskere enn de fristene som er satt i loven, er det forventet at både søknadsprosessen og utbyggingen vil kunne ta flere år.

Mulig snarvei: Havvind i tilknytning til petroleumsplattformer

Selv om havenergiloven legger opp til en flerleddet prosess som vist over, gir loven også muligheter til å opprette anlegg utenfor disse områdene. Særlig aktuelt er dette ved bygging av havvindparker i tilknytning til petroleumsplattformer. I slike tilfeller kan utbyggerne unngå hele prosessen tilknyttet åpning av områder og søknadsprosessen med utredningsprogram. I stedet vil tillatelse kunne gis i forbindelse med utbygging av petroleumsplattform eller ved endring av petroleumstillatelsen. Hywind tampen er et eksempel på sistnevnte. Denne ordningen innebærer at prosessen frem mot igangsetting vil være kortere. Gunstige skatteregler for petroleumsvirksomhet kan også gjøre en slik løsning mer attraktiv for utbyggere. Det gjenstår imidlertid å se hvilken praksis departementet legger opp til for slike løsninger.

Utover jussen - Politisk støtte til havvindutbygging

Utviklingen av havvind vil også avhenge av andre faktorer enn lovgivningen. Dette gjelder særlig politiske signaler og statlige midler. Til nå har regjeringen vært lunkne når det kommer til havvindsatsning. Denne våren kommer imidlertid stortingsmeldingen om langsiktig verdiskapning fra norske energiressurser. Meldingen er forventet å vurdere en fremtidig satsing på havvind. Samtidig vil departementet også sende på høring en veileder for søknadsprosessen for havvind. Denne vil forhåpentligvis gi de nødvendige avklaringene, slik at interesserte aktører kan begynne å sende inn sine søknader. 

Denne artikkelen er basert på Karinas masteroppgave som hun skrev som vitenskapelig assistent hos Nordisk institutt for sjørett. Oppgaven, og stillingen, har gitt Karina særlig kunnskap om kontraktsrett, EU/EØS-rett, konsesjonsrett, plan- og bygningsrett, ressursrett og sjørett. Hos ADVISO vil Karina særlig kunne være behjelpelig med privatrettslige og offentligrettslige problemstillinger tilknyttet maritime- og naturressursbaserte næringer, samt industri.

Publisert

Innholdet i denne artikkelen er skrevet av:

Karina Kviebakk Mauren

LinkedIn

Vær oppdatert på hva som skjer innenfor forretningsjus:

Vi sender ut nyhetsbrev når det skjer noe vi mener det er verdt å få med seg.
Meld deg på vårt nyhetsbrev.

Artiklene blir også lagt ut på vår Linkedin-side og Facebook-side hvis du heller vil følge oss der.