Hvor er tråden i regjeringens skatteendringer?

Etter to år med stadige skatteskjerpelser er det grunn for å spørre hva som er regjeringens motivasjon for endringene som legges på bordet.

Hyppige skatteskjerpelser 

Etter at sittende regjering tiltrådte i 2021 har det kommet stadige skatteoverraskelser for næringslivet. Ikke nødvendigvis overraskelser med tanke på de faktiske skatteøkningene – dette var jo et valgløfte - men måten de lanseres og gjennomføres på. Sentrale eksempel her er økt utbytteskatt, økt formuesskatt, grunnrenteskatt, økt arbeidsgiveravgift på ekstra «høy» lønn, og stadige justeringer av den mye omtalte exit skatten. Få eller ingen av disse endringene har vært underlagt samme helhetlige vurderinger som det som tidligere har vært tilfellet ved større skatteendringer. Tvert om har flere av endringene blitt gitt med virkning fra forslagstidspunktet, og det etterfølgende lovarbeidet har av mange blitt sett på som symbolikk mer enn en faktisk og bred vurdering. 

Forundringen over endringsstrategien forsterkes av måten rapporten som Skatteutvalget leverte i desember 2022 ble mottatt. Denne ble etter kun kort tid lagt i «en skuff» uten uttalt intensjon om at utvalgets konklusjoner skal følges opp verken nå eller senere. Vi var mange som så på dette som en risiko for at regjeringen ville benytte dokumentet til å plukke litt herfra og derfra uten at en fikk den helheten som skatteutvalget – tross alt – legger opp til. Her fikk vi kun delvis rett. Sittende regjerning virker ikke å ha sett hen til skatteutvalgets anbefalinger i det hele tatt og mange av skatteendringene som har kommet virker lite gjennomarbeidde. 

Hvor er den røde tråden? 

Hva er det da som motiverer regjeringen til de nevnte skatteøkningene? Altså utenom ønsket om omfordeling fra de rike og sikre den norske velferden – denne ville jo ellers ha «falt sammen» … Og hvor er den røde tråden? Sett fra utsiden blir denne vanskeligere og vanskeligere å både forstå og følge med på. La vi håpe at regjeringen ser noe som vi som jobber med skatt, næringsliv og dets eiere hver dag – ikke ser. La vi også håpe at det er noe vi ikke har sett eller forstått når det for eksempel gjelder hvorfor nordmenn flytter til utlandet. 

Den «viktige» utflytningsskatten 

I Norge har vi hatt utflyttingsskatt på aksjer siden 2007. En kan sikkert finne noen som etter dette har flyttet fra Norge og etter 5 år solgt personlige aksjeverdier (skapt) i Norge, beskattet gevinsten etter gjeldende regler i sitt nye hjemland for deretter å ta med seg nettoverdiene hjem til Norge. La vi i alle fall håpe dette – at de har flyttet tilbake, altså. Vår erfaring er at den muligheten som lå helt åpen frem til endringen i 2022 ikke hadde vesentlig betydning for norske eieres motivasjon for å flytte til for eksempel Sveits. Faktum er vel også – ut fra det som kommer frem i media - at det var relativt få som flyttet hvert år. Korrigerer vi for at de flyttet av helt andre grunner enn skatt; slik som pensjonister, flernasjonal familie og arbeidsforflytning, fremstår utflytningsskattens betydning å ha vært minimal. Dersom hovedårsaken til utflyttingene har vært 5-års regelen, er det rart at den store bølgen med utflytting kom først når eierbeskatningen ble skjerpet.  

Hovedgrunnen til flyttestrømmen de siste årene er og blir den økte eierbeskatningen i Norge – og eiernes behov for å ivareta selskapene de eier ved å redusere skatteøkningen gjennom egen utflytting. For mange familier er dette vanskelige og gjennomgripende valg. Det store fokuset på utflyttingsskatten fremstår dermed nærmest som en populistisk og impulsiv handling. Det at bestemmelsen har blitt endret to ganger på litt mer enn et år tilkjennegir i alle fall at en ikke hadde det hele bildet, eller visste hvordan en ønsket det skulle være da den første endringen kom i 2022. La vi håpe at alle endringer fremover underlegges gode og helhetlige vurderinger. Vi må ikke få en situasjon der «dagens politiske dagsorden» skal være retningsgivende. Risikoen kan da bli at for mange – og til slutt velferdsstaten – betaler en for høy pris for at politikerne i det politiske ordskifte kan skilte med at de har omfordelt fra navngitte rike til fordel for blant annet reduserte barnehagepriser. 

Ingvild Vartdal

LinkedIn