Anskaffelsesrettslige konsekvenser av krig og usikre tider

Året 2022 har hatt en spesiell start, noe som også preger fokuset innen anskaffelsesretten. Krigen i Ukraina og mer usikre tider har ført til at både oppdragsgivere og leverandører har spørsmål knyttet til de anskaffelsesrettslige sidene av dette.

Oppdragsgivere lurer blant annet på hvorvidt de kan nekte russiske/russiskeide selskaper å delta i konkurranser, mens en rekke leverandører opplever at forutsetningene for å levere er blitt endret som følge av krigens konsekvenser, og ønsker derfor å endre avtalens bestemmelser om eksempelvis pris eller leveringstid. 

Oppdragsgiversiden

Til spørsmålet om russiske selskaper kan nektes å delta i konkurranser, er svaret ja. Dette fordi russiske selskaper ikke inngår i sfæren av rettighetshavere etter anskaffelsesregelverket. Russland er nemlig ikke medlem av verken EU eller EØS, og har heller ikke tiltrådt WTO-avtalen om offentlige innkjøp, eller andre internasjonale avtaler som ville gitt vern under det norske anskaffelsesregelverket, jf. anskaffelsesloven § 3. Konsekvensen av dette er at russiske selskaper heller ikke har noen rett til å delta i konkurranser utlyst av norske oppdragsgivere. 

Men hva så med et ikke-russisk selskap, som i utgangspunktet er rettighetshaver under det norske anskaffelsesregelverket. Kan offentlige oppdragsgivere nekte å ta imot tilbud dersom det for eksempel står russiske eiere bak dette selskapet?

Her må det etter vårt syn trekkes et skille mellom hvorvidt eierne står på EUs sanksjonsliste eller ikke. EUs sanksjonsliste er en liste over personer og selskaper som har fått verdiene sine frosset som ledd i sanksjonene mot Russland, og denne listen er også inkorporert i norsk rett. Dette innebærer at norske oppdragsgivere etter vår vurdering lovlig kan utestenge et selskap fra konkurransen dersom eierne står oppført på EUs sanksjonsliste.  Dersom de russiske eierne imidlertid ikke står på denne listen, blir svaret antagelig motsatt. Vi kan ikke se at oppdragsgiver da vil ha grunnlag for å nekte selskapet deltakelse i konkurransen. 

Leverandørsiden

Et annet spørsmål som har oppstått i kjølvannet av krigen i Ukraina, er om de konsekvenser dette kan ha for en leveranse (eksempelvis prisstigning, leveringsproblemer osv.) kan gi partene rett til å endre en allerede inngått kontrakt. Denne situasjonen kan på flere måter sammenlignes med de utfordringer koronapandemien medførte for leverandørindustrien. 

Utover de endringer som kan hjemles direkte i kontraktsbestemmelsene (f.eks. force majeure), inneholder anskaffelsesregelverket regler om hvilke endringer som lovlig kan foretas i en allerede inngått kontrakt. Blant annet kan en kontrakt endres dersom endringene er nødvendige som følge av omstendigheter som en aktsom oppdragsgiver ikke kunne forutse. Kravene er at endringene ikke endrer anskaffelsens overordnede karakter og at prisøkningen for hver enkelt endring ikke overstiger 50 prosent av den opprinnelige kontraktsverdien. 

Før invasjonen var et faktum, kunne det etter vårt syn neppe forventes at en aktsom oppdragsgiver skulle kunne forutse de konsekvenser krigen har medført, eksempelvis i form av prisstigninger osv. Hvilke konkrete endringer som eventuelt vil anses «nødvendige» vil bero på en individuell vurdering av den enkelte kontrakt. Prisjusteringer kan likevel komme i en særstilling, da det foreligger et forbud etter anskaffelsesregelverket om å endre kontraktens økonomiske balanse til fordel for leverandøren. Prisjustering kan imidlertid anses som et nødvendig behov for oppdragsgiver dersom en fastholdelse av de opprinnelige prisene og leveringsomfang vil umuliggjøre fortsatte leveranser, for eksempel fordi leverandøren går konkurs. 

Norske myndigheter har etter det vi erfarer ikke gitt særskilt veiledning om i hvilken grad krigens konsekvenser kan gi adgang til endringer i allerede inngåtte kontrakter, men Konkurrence- og Forbrukerstyrelsen i Danmark har nylig utarbeidet et notat om dette. Ettersom de relevante bestemmelsene i den danske loven i stor grad er sammenfallende med de norske bestemmelsene om dette, kan disse vurderingene ha overføringsverdi også til norsk rett: https://www.kfst.dk/media/yrll...

Ta kontakt med oss for generell bistand ved spørsmål innen offentlige anskaffelser, vi bistår foretak både innen klassisk sektor og forsyningssektoren. 

Silje Bruun Teigen, ADVISO 

Ingvild Slettebø, Advokatfirmaet Sporsheim