Prøveordning for opptak og gjenbruk av forklaringer i norske domstoler

Stortinget vedtok i sommer regjeringens forslag om prøveordning for opptak og gjenbruk av forklaringer i norske domstoler.

Innledning

Etter dagens regelverk skal det som hovedregel tas opptak av forklaringene til parter og vitner under hovedforhandling i sivile saker. Opptakene kan gjøres enten med lyd og bilde, eller bare lyd. På grunn av at få domstoler har nødvendig utstyr blir dette likevel i praksis i liten grad gjort. Bestemmelsen utgjør derfor i praksis en unntaksregel, og ikke en hovedregel. Bruken av opptak er noe mer utbredt i større tvistesaker.

Justis- og beredskapsdepartementet fremmet 6. april 2018 Prop. 63 L (2017-2018) «Endringer i straffeprosessloven og tvisteloven (opptak og gjenbruk av forklaringer i retten mv.)». Lovvedtaket om endringer i straffeprosessloven og tvisteloven ble sanksjonert 22. juni 2018 (lovvedtak 78 (2017-2018). Endringsloven vil gjelde fra den tid Kongen bestemmer, og Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelser til forskjellig tid.

Den vedtatte prøveordningen

Prøveordningen innebærer en utvidelse av tvisteloven § 13-7 til at det som hovedregel skal foretas opptak av parts- og vitneforklaringer, ikke bare under hovedforhandling, men også under ankeforhandling. Retten kan «beslutte at det skal foretas opptak også av andre deler av forhandlingene og under andre rettsmøter».

Videre innebærer prøveordningen en ny regel om at Kongen kan gi forskrift «om at opptak foretatt etter tvisteloven § 13-7 i utpekte domstoler skal spilles av for helt eller delvis å tre i stedet for direkte forklaring for retten eller bevisopptak, når hensynet til forsvarlig saksbehandling ikke taler imot det». Forskriftshjemmelen gjelder både for partsforklaringer og vitneforklaringer.

I proposisjonen er det uttalt at hvis det kun er gjort lydopptak i underinstansen, ikke bildeopptak, bør lydopptaket ikke kunne spilles av i stedet for direkte forklaringer i ankeinstansen i større utstrekning enn etter gjeldende rett. Departementet viser i denne sammenheng til at «lydopptakene ikke på samme måte som lyd- og bildeopptak fanger opp kroppsspråk og andre forhold som kan kaste lys over forklaringene og sørge for en fullverdig gjengivelse av dem».

Departementet har også lagt til grunn at dersom saken ikke er tilstrekkelig opplyst etter at en forklaring er spilt av, må den som har forklart seg for underinstansen kalles inn på nytt, eller det må gis supplerende forklaringer. Det vil bero på en konkret vurdering hvorvidt den som avga forklaringen skal være til stede under avspillingen. Avspillingen skal skje før eventuelt supplerende bevisførsel.

Hvilken betydning har dette?

For bedre å sikre riktig bevisvurdering og dermed også korrekte rettsavgjørelser, er det viktig å dokumentere det som ble forklart av parter og vitner, både i første instans og i ankeinstansen. Prøveordningen bidrar derfor til å styrke domstolenes avgjørelsesgrunnlag, spesielt for ankeinstansen.

Det nye ved prøveordningen er at avspilling av lyd- og bildeopptak helt eller delvis vil kunne tre i stedet for en full, ny forklaring fra parter og vitner i ankeinstansen. Opptak i underinstansen og aktiv bruk av disse i ankeinstansen vil innebære at vitneutsagnene kommer nærmere i tid de hendelsene forklaringen gjelder. Dette vil kunne bidra til riktigere og mer fullstendige forklaringer og motvirke uriktige og tilpassede forklaringer. Hensiktsmessig bruk vil kunne bidra til at ankebehandlingen blir både forenklet og kortet ned. I tillegg vil ankebehandlingen i større grad enn i dag bli en overprøving av saken slik den sto for førsteinstansen, i motsetning til en omprøving, slik ankebehandling har en tendens til ofte å bli.

En potensiell nedside av økt bruk av opptak kan imidlertid være at det totalt sett vil føre til  merarbeid – og økte sakskostnader. Dette fordi at det ofte kreves mye ressurser å følge opp og gjøre aktivt bruk av opptak etter at forklaringen er avgitt for retten.