EUs klassifiseringsordning, taksonomi – de første rapporteringene starter nå

Ved inngangen til 2022 går «startskuddet» for de første selskapene i Europa, som skal begynne å rapportere i henhold til EUs klassifiseringsordning, også kalt taksonomi. I denne andre artikkelen i ADVISOs bærekraftserie tar vi for oss klassifiseringsordningens betydning for norske selskaper – hvem som omfattes, hvordan selskapene vil klassifiseres og hvilken betydning det har.

Taksonomien er selve grunnmuren i målene EU har satt for den grønne omstillingen, og er det første store grepet etter Paris-avtalen og «Green New Deal». Plikten for å rapportere vil i første omgang gjelde for finansmarkedsdeltakere og «store foretak» av «allmenn interesse» med flere enn 500 ansatte. I grove trekk vil dette si børsnoterte selskap, banker og forsikringsselskaper. Innføringen vil nok likevel få ringvirkninger også for mindre selskaper.

Mer konkret er taksonomien et klassifiseringssystem som setter kriteriene for hvilke økonomiske aktiviteter som er bærekraftige. Klassifiseringssystemet skal gjelde på tvers av sektorer og vise hvor bærekraftig aktiviteten er. Formålet er ikke å lage et skille mellom «gode» og «dårlige» selskaper, men å være et investeringsverktøy som gjør det lettere å sammenligne de ulike investeringsmulighetene på tvers av sektorer og landegrenser. Ved å lage et felles rapporteringssystem vil investorer ha et vurderingsgrunnlag som gjør det enklere å investere i selskap som faktisk er bærekraftige, og ikke bare ser slik ut på papiret. På denne måten vil EU hindre grønnvasking, samt sikre at selskapene har et konkret forhold til bærekraftsmålene. 

Det oppstilles tre kriterier i taksonomien, som avgjør om noe kan regnes som en bærekraftig aktivitet. 

  1. Det første er at en skal bidra vesentlig til et av de seks miljømålene reguleringen oppstiller. Disse er; begrensning av klimaendringer, klimatilpasning, bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og havressurser, omstilling til en sirkulær økonomi, forebygging og bekjempelse av forurensning og beskyttelse og gjenopprettelse av biologisk mangfold og økosystem. Hva som kan anses å bidra vesentlig til miljømålene vil kunne endre seg med tiden, etter hvert som forventninger endres. Men som et utgangspunkt retter taksonomien seg mot de som er «best i klassen».
  2. Det neste kriteriet er at selskapets aktivitet ikke er til vesentlig skade for de fem andre miljømålene. Selv om en aktivitet for eksempel bidrar til reduksjon av klimagasser, vil aktiviteten ikke kunne regnes som bærekraftig om den også gjør stor skade på det biologiske mangfoldet.

    For å gjøre det lettere å vurdere i hvilken grad et selskap oppfyller kriteriene 1 og 2, planlegger EU å utarbeide tekniske kriterier for hvert av de seks miljømålene, som skal gi nærmere retningslinjer om hva som skal til for å oppfylle kriteriene. Foreløpig er det kun vedtatt tekniske kriterier for de to første målene og det er de som blir rapportert på i første omgang. De andre vil komme fortløpende etter hvert som EU har behandlet de ferdig.
  3. Til slutt må aktiviteten overholde minimumskravet til sosiale rettigheter. En må med andre ord merke seg at taksonomien ikke er et rent miljøkrav, men det tar også hensyn til den sosiale delen av bærekraftsmålene. Minstekravene hentes fra OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper, som også ligger til grunn for den norske åpenhetsloven, og FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter.

Foreløpig er det syv sektorer som til nå er den del av taksonomiregelverket og som vi vet har forutsetninger for å bli klassifisert som bærekraftige;

Hva taksonomien faktisk vil medføre er fremdeles et åpent kapittel.  Taksonomireguleringen er per nå ikke trådt i kraft i Norge. Stortinget har i sitt lovforslag om bærekraftig finans foreslått at den først settes i kraft når regelverket er innlemmet i og trådt i kraft via EØS-avtalen. Finansdepartementet forventer at dette vil skje i løpet av første halvår i 2022. Det er likevel viktig å merke seg at Finansdepartementet oppfordrer norske foretak til å inkludere taksonomien allerede i sin årsrapport for regnskapsåret 2021. Enkelte finansinstitusjoner har også varslet, eller praktiserer allerede, at det gis fordeler til de som scorer godt på taksonomiens kriterier, og mindre gunstige betingelser til de som scorer dårlig. 

Allerede nå må derfor både nasjonalt og lokalt næringsliv begynne å omstille seg. Det er flere problemstillinger som vil dukke opp det neste året.  Det er i den forbindelse viktig at regelverket blir utformet og praktisert slik at det sikrer konkurransekraften til det norske næringslivet.


Har du flere spørsmål knyttet til bærekraftsregulering? 

ADVISO rådgir bedrifter på dette feltet og holder også seminar og foredrag om temaet. Ta konktakt dersom du ønsker nærmere oppfølging knyttet til din bedrifts situasjon. 

Publisert

Vær oppdatert på hva som skjer innenfor forretningsjus:

Vi sender ut nyhetsbrev når det skjer noe vi mener det er verdt å få med seg.
Meld deg på vårt nyhetsbrev.

Artiklene blir også lagt ut på vår Linkedin-side og Facebook-side hvis du heller vil følge oss der.