Endring i reglene om formuesverdsettelse av aksjer

Regjeringen foreslår i et høringsnotat å endre verdsettelsesreglene for aksjer i nystiftede ikke-børsnoterte selskaper. Endringen medfører at den gunstige sideeffekten man kunne oppnå ved omorganiseringer fjernes. I tillegg foreslås det enkelte andre endringer i verdsettelsestidspunkt for aksjer i selskaper som har vært involvert i enkelte fusjoner.

Regjeringen sendte 29.4.2019 ut høringsnotat vedrørende endringer i skattelovens § 4-13, som omhandler formuesverdsettelse av aksjer i ikke-børsnoterte selskaper. Endringen medfører at § 4-13 første ledd, som omhandler verdsettelse av nystiftede aksjeselskaper, oppheves.

Nystiftede aksjeselskaper verdsettes i dag etter spesiell regler, ved at formuesverdien i stiftelsesåret skal settes til 75 % av summen av aksjekapital og overkurs. Bestemmelsen har gitt muligheter for uønskede tilpasninger, og har blant annet medført at man ved enkelte omorganiseringer som har blitt gjennomført med regnskapsmessig kontinuitet, har oppnådd vesentlige reduksjoner i formuesverdier for personlige aksjonærer som en engangseffekt i stiftelsesåret. Etter forslaget vil også nystiftede aksjeselskaper verdsettes basert på underliggende verdier i selskapet.

Vanlige aksjeselskaper verdsettes som hovedregel basert på verdiene per 1. januar i inntektsåret. Unntak er der det er gjennomført kapitalforhøyelser eller nedsettelser i løpet av inntektsåret, hvor verdsettelsestidspunktet forskyves til 1. januar i året etter inntektsåret. Selskaper som stiftes i løpet av inntektsåret vil måtte verdsettes 1. januar i året etter inntektsåret, på lik linje med selskaper hvor det er gjennomført kapitalendringer.  For personlig aksjonærer vil forslaget medføre en ulempe ved at forhåndsutfylling av verdiene av aksjer i nystiftede selskaper blir vanskeliggjort, ettersom fristen for å levere skattemelding for upersonlige skattytere er senere enn fristen for skattemelding for personlige skattytere. Problematikken er imidlertid lik for selskaper som har hatt kapitalendringer eller er omdannet fra personlig firma, og hensynet til å avskjære uønskede tilpasningsmuligheter blir ansett å veie tyngre enn ulempene for skattyterne.

Det foreslås også å endre verdsettelsestidspunktet i visse fusjonstilfeller. Dette gjelder hvor det er gjennomført forenklede fusjoner etter aksjeloven § 13-24 og omvendte mor-datterfusjoner etter aksjeloven § 13-2.

Ved de nevnte fusjonstyper gjennomføres det ikke kapitalendringer i det overtakende selskap. Dette har medført at verdien av det innfusjonerte selskapet ikke har blitt en del av formuesverdsettelsen i skattefastsettingsåret, ettersom aksjonæren ikke eier aksjene 1. januar i skattefastsettingsåret, mens formuesverdsettelsen etter hovedregelen settes til 1. januar i inntektsåret, det vil si før fusjonen. Ettersom det ikke er skjedd noen kapitalendring i overtakende selskap, forskyves ikke verdsettelsestidspunktet. For å fange opp verdiøkningen foreslås det å lovfeste at verdsettelsestidspunktet ved slike fusjoner skal forskyves til 1. januar i skattefastsettingsåret.

Endringene er foreslått å tre i kraft strakts med virkning fra og med inntektsåret 2019.

Innholdet i denne artikkelen er skrevet av:

Runar Nordby Johnsen

LinkedIn