God forretningsskikk mellom næringsdrivende

Markedsføringsloven § 25 stiller krav om at det i næringsvirksomhet ikke må foretas handling som strider mot god forretningsskikk næringsdrivende imellom. I denne artikkelen vil vi kort gå gjennom hva dette innebærer, og hvilken betydning dette har for næringsdrivende.

Kravet om god forretningsskikk mellom næringsdrivende innebærer et forbud mot illojale handlinger. Markedsføringsloven § 25 gjelder ved konkurransehandlinger mellom næringsdrivende, og er anvendelig i en rekke situasjoner hvor annen lovgivning ikke regulerer forholdet. Bestemmelsen får ikke anvendelse i kontraktsforhold da det finnes egne regler om lojalitetsplikt i kontraktsforhold. 

Hva som nærmere ligger i kravet om god forretningsskikk kan være vanskelig å vurdere på generell basis, da det er tale om en utpreget skjønnsmessig vurdering av den konkrete handling.

Høyesterett har i Rt. 1998 s. 1315 uttalt at «God forretningsskikk verner i likhet med de aktuelle spesialbestemmelsene om lojaliteten i næringslivet, og henviser til en alminnelig lojalitetsvurdering. Ved denne vurderingen kan både forhold av subjektiv og de objektive kriteriene i saken være relevante».

Det konkrete innholdet i bestemmelsen må vurderes ut ifra rettspraksis, forarbeider, juridisk teori og reelle hensyn. Det finnes dessuten spesiallovgivning som direkte eller indirekte vil kunne få betydning for hva som er å anse som «god forretningsskikk». Hva som er «normal» praksis i næringslivet generelt, eller den konkrete bransjen, vil også kunne få stor betydning for vurderingen.

Forbudet mot illojale handlinger er særlig aktuelt ved for eksempel negativ omtale av andre næringsdrivende, etterligning av produkter og oppfinnelser, eller dersom tidligere konsulent eller forretningspartner benytter informasjon av betydning til fordel for en konkurrent.

Dersom man blir utsatt for en handling i strid med god forretningsskikk kan en ha et erstatningskrav mot den som har foretatt den illojale handlingen.

For å kunne kreve erstatning for brudd på god forretningsskikk må de alminnelige vilkårene for erstatning være oppfylt. Det innebærer at skadelidte må sannsynliggjøre 1) et økonomisk tap, 2) ansvarsgrunnlag og 3) årsakssammenheng. Det økonomiske tapet kan for eksempel bestå av omsetningstap eller tap av goodwill. 

I noen typer saker, for eksempel ved rettsstridig utnyttelse av oppfinnelser, kan det også være aktuelt med erstatning i form av et vederlag eller godtgjørelse for bruken eller den berikelse krenker har oppnådd ved den illojale handlingen, uten hensyn til det økonomiske tap hos den krenkede. Hvorvidt det finnes rettslig grunnlag for et slik alternativt erstatningskrav følger imidlertid ikke klart av rettspraksis.  

Videre er det også adgang til å reise søksmål med påstand om at handlingen i strid med god forretningsskikk må opphøre, eller kun for å få fastsatt at en handling er i strid med bestemmelsen. Sak kan reises for Næringslivets konkurranseutvalg (NKU) eller domstolen. 

Ved noen tilfeller av brudd på markedsføringsloven § 25 er det også aktuelt med straffeansvar.

ADVISO bistår jevnlig i saker hvor dette temaet er aktuelt. Ta gjerne kontakt med våre advokater ved spørsmål.