Styremedlemmers inhabilitet – ikke en «snarvei» ut av ubehagelige og vanskelige saker

Spørsmål om habiliteten til styremedlemmer har blitt stadig mer aktuelt de seneste årene. En ser ofte at styremedlemmer har «meldt seg inhabile» på grunn av interessekonflikter. Habilitetsreglene kan være vanskelig både å forstå og praktisere – blant annet fordi vurderingene i stor grad er skjønnsmessige. For styremedlemmer er det viktig å være oppmerksom på at like viktig som å avstå fra deltagelse der en er inhabil, er plikten til å delta i behandlingen av og beslutte enkeltsaker, selv om det kan være ubehagelig å delta.

Innledning

Inhabilitetsreglene må ses i sammenheng med andre regler som har til hensikt å sikre at selskapets interesser blir ivaretatt. Dette gjelder blant annet reglene som angir at styret ikke kan motta godtgjørelse for andre enn selskapet selv, myndighetsmisbruk, at transaksjoner mellom selskapet og aksjonærene skal være armlengdes avstand og styremedlemmenes erstatningsansvar. Videre vil et utgangspunkt for å vurdere omfanget av inhabilitetsreglene være styremedlemmenes plikt til å sørge for at selskapets virksomhet er forsvarlig organisert, samt plikten til å utøve nødvendig tilsyn med selskapets virksomhet.

Formålet med inhabilitetsreglene er å sikre at styret ikke tar utenforliggende hensyn ved behandlingen og avgjørelsen av saker. Et styremedlem skal således ikke delta i behandlingen eller avgjørelse av spørsmål hvor styremedlemmet (eller styremedlemmets nærstående) har slik fremtredende personlig eller økonomisk særinteresse i saken at det er en generell risiko for konflikt mellom styremedlemmets særinteresse og styremedlemmets plikt til å ivareta selskapets interesse. Et styremedlem kan heller ikke delta i en sak om lån eller annen kreditt til seg selv eller om sikkerhetsstillelse for egen gjeld.

Særinteresse

Dersom man mener at et styremedlem kan ha en særinteresse (en egeninteresse i saken som ligger utenfor selskapets interesse) i en sak må det gjøres en vurdering om hvor tungtveiende særinteressen må være sett i forhold til betydningen av at styremedlemmet i utgangspunktet skal delta i behandlingen av alle saker som følge av sitt  forvaltnings- og tilsynsansvar. Det kan bli en sammensatt vurdering i det enkelte tilfelle og følgende element kan ha betydning:

• om alle involverte er kjent med inhabilitetsspørsmålet / særinteressen
• hvor grundig saken er forberedt av styret eller av en uavhengig part, kan være vurderingselementer.

Dersom styremedlem er valgt av aksjonærer for å ivareta disses interesser

vil vedkommende styremedlem i utgangspunktet ikke være inhabil, selv om aksjonærene vedkommende i realiteten representer har fremtredende interesse i spørsmålet som er gjenstand for styrebehandling. Det gjelder altså selv om styremedlemmet selv også er aksjonær i selskapet.

Fremtredende

I forhold til at særinteressen skal være fremtredende vil det være slik at jo viktigere saken er for selskapet, jo mindre skal til for å fastslå inhabilitet dersom styremedlemmet har en særinteresse i saken. Konsekvensene av at det tas utenforliggende hensyn vil da kunne bli mer alvorlig og skadelidende for selskapet. Behovet for å benytte styremedlemmets kompetanse kan på den annen side være mer sentralt, desto større og viktigere saken er for selskapet. Vurderingsmomentet om viktigheten for selskapet kan altså trekke i forskjellige retninger. Det følger av dette at det ikke er enhver særinteresse som medfører inhabilitet; den må være kvalifisert.

Personlig eller økonomisk art

Særinteressen må også være av personlig eller økonomisk art for styremedlemmet selv. Dersom styrebeslutningen kan innebære en direkte økonomisk fordel eller ulempe for styremedlemmet, styremedlemmet være inhabil og må fratre ved behandling av saken. Hvor store økonomiske verdier som er involvert (relativt for henholdsvis styremedlemmet og selskapet), vil også kunne ha betydning for habilitetsvurderingen.

Personlig art er et vidt begrep som kan favne mye. Typisk vil styremedlemmet være inhabil ved behandling av eventuell ansettelse av ektefelle i selskapet og godkjennelse av egen aksjeoverdragelse. Dersom styremedlemmet selv er part i en avtale med selskapet, vil dette normalt innebære inhabilitet.  

Nærstående

For så vidt gjelder særinteresser i forhold til nærstående, angir aksjeloven selv hvem som skal regnes som nærstående. Et eksempel på hva som ikke innebærer inhabilitet er dersom spørsmålet utelukkende er av særlig betydning for en nær venn. Å delta i saker der dette er tilfellet, vil kunne være ubehagelig for det enkelte styremedlem, men ikke gi grunnlag for å fratre på grunn av inhabilitet.

Behandling av inhabilitet

Inhabilitetsspørsmål kan ofte være kontroversielle og bli etterprøvd grundig i ettertid. Det kan derfor være hensiktsmessig at spørsmålet er grundig redegjort for i protokollen og de hovedargumentene som er blitt vektlagt i konklusjonen.

I spørsmålet om et styremedlem skal kjennes inhabil i styret, er det ikke naturlig at det aktuelle styremedlem selv deltar i behandlingen av det spørsmålet. Vedkommende bør da “gå på gangen”. Unntak kan tenkes der styret ellers ikke ville bli beslutningsdyktig. Dersom styret, som følge av inhabilitet hos et eller flere styremedlemmer, ikke er beslutningsdyktig, må saken forelegges generalforsamlingen.

Ellers bør styremedlemmet selv passe på sin egen situasjon og meddele styret dersom vedkommende er eller kan komme i en situasjon der inhabilitet kan være aktuelt. Likevel slik at styremedlemmet er seg bevisst den enkelte sin rett og en plikt (forvaltningsansvaret) til å delta – og det skal ikke være enkelt for styremedlemmet selv å «komme seg unna» behandlingen av en sak som en føler kan være ubehagelig under påskudd av å være inhabil.

Virkningen av inhabilitet

Dersom et styremedlem deltar i behandlingen av en sak der vedkommende skulle ha fratrådt saksbehandlingen på grunn av inhabilitet, kan dette betraktes som en saksbehandlingsfeil. Ugyldighet forutsetter imidlertid i alminnelighet at det inhabile styremedlems deltakelse har hatt betydning for styreavgjørelsen. Hvis dette er tilfellet kan beslutningen bli betraktet som en "nullitet (ikke vedtatt). Det er imidlertid viktig å her merke seg at dersom

selskapet har inngått en avtale basert på et styrevedtak som viser seg er ugyldig kan ugyldigheten ikke frata selskapet ansvar for avtalens forpliktelser dersom avtalemotparten ikke kjente eller hadde grunn til å kjenne til denne ugyldigheten.

Et brudd på inhabilitetsreglene kan også innebære et omdømmetap for selskapet og tap av tillit for både styret og selskapet, både i forhold til aksjeeierne og omverdenen for øvrig.

Dersom beslutningen leder til et økonomisk tap for tredjeperson og det inhabile styremedlem har vært med i denne beslutning kan dette betraktes som forsettlig eller uaktsom opptreden som kan innebære at styremedlemmet blir holdt økonomisk ansvarlig. I særlig alvorlige tilfeller kan overtredelse av inhabilitetsreglene også foranledige straffeansvar.

Innholdet i denne artikkelen er skrevet av:

Ingvild Vartdal

LinkedIn

Ole-Reinhart Notø

LinkedIn