EU-dom om arbeidstid for mobilt ansatte
I en ny dom fra EU-domstolen tast det stilling til spørsmålet om arbeidstid for mobilt ansatte uten fast oppmøtested. Konkret var spørsmålet hvorvidt arbeidstiden også skulle omfatte reisetiden fra den ansattes bopel til første kunde, og tilbake til bopel fra siste kunde. Det avgjørende kriteriet for hva som er arbeidstid er ifølge EU-domstolen når den ansatte står til arbeidsgivers disposisjon.
Saken gjaldt teknikere i et spansk selskap, som installerte og vedlikeholdt systemer for tyverisikring. Hver dag fikk de utlevert kjøreplan og kundelister og arbeidsstedet var forskjellig fra dag til dag.
Tidligere hadde virksomheten et regionskontor hvor de ansatte i den enkelte region møtte opp, og derfra fikk utdelt firmabil, dagens kjøreplan og timeliste. Arbeidstiden ble regnet fra oppmøte på regionskontoret til tilbakekomst på regionskontoret etter siste besøk.
En omorganisering av virksomheten medførte at regionskontorene ble nedlagt og alle ansatte ble overført til hovedkontoret i Madrid, med den konsekvens at de ikke lenger hadde et fast oppmøtested, men heller skulle starte fra eget bosted og dra direkte til første kunde. De ansatte disponerte firmabil og en mobiltelefon der de mottok kjøreruten og kundelisten hjemmefra. I denne situasjonen regnet arbeidsgiver arbeidstiden fra ankomsten hos første kunde til avslutning av arbeidet hos siste kunde.
EU-domstolen kom til at reisetiden fra bopel til kunde i dette tilfellet var å regne som arbeidstid i arbeidstidsdirektivets forstand.
EU-domstolens avgjørelse i denne saken synes likevel ikkeå innebære at arbeidstakers reisetid til og fra jobb fra nå av vil være arbeidstid: Dommen er svært konkret begrunnet og tar stilling til hva som i dette aktuelle tilfellet var å regne som arbeidstid. De ansatte hadde firmabil og løpende kontakt med sentralkontoret via telefon i forbindelse med reisene, slik at det var rimelig klart at de var til arbeidsgivers disposisjon allerede på reisestadiet.
I tillegg ble det vektlagt at bedriften før omorganiseringen hadde regnet reisetiden fra regionskontoret til første kunde som del av den ansattes arbeidsutførelse og arbeidstid. Det var dermed kun utgangspunktet for reisen til kunden som var endret
Domstolen går heller ikke nærmere inn på hvordan reisetiden eventuelt skal avlønnes, men henviser til relevante bestemmelser i nasjonal rett.
Publisert
Vær oppdatert på hva som skjer innenfor forretningsjus:
Vi sender ut nyhetsbrev når det skjer noe vi mener det er verdt å få med seg.
Meld deg på vårt nyhetsbrev.
Artiklene blir også lagt ut på vår Linkedin-side og Facebook-side hvis du heller vil følge oss der.