Bærekraftserien: Sirkulærøkonomi på fremmarsj

Vi er nå kommet til det siste nyhetsbrevet i serien om bærekraft og temaet er sirkulær økonomi. Sirkulærøkonomi innebærer, i motsetning til en linjærøkonomi, at vi utnytter naturressurser og produkter effektivt og så lenge som mulig, i et kretsløp der minst mulig ressurser går tapt. For å oppnå denne overgangen har Stortinget sett et behov for å innføre flere endringer i norsk lovgivning, slik at sirkulære løsninger også blir de lønnsomme løsningene. Endringene som er planlagt innført kommer delvis fra EU og delvis gjennom egne norske tiltak.

Forslagene fra EU kommer i stor grad fra en ny plan for sirkulær økonomi lansert i 2020. Planen består av i alt 35 punkt som er ment å påvirke alle deler av et produkts livssyklus. Flere av punktene er knyttet direkte til enkelte produktgrupper som tekstiler, batterier og biler. Arbeidet med å omforme planen til reguleringer er påbegynt, men det vil ta noe tid før det endelige regelverket er klart. Norge har startet med å følge opp flere av forslagene fra EU med sin egen nasjonale strategi for grønn sirkulær økonomi.  Strategien ble lansert av forrige regjering, men det er forventet at den nye regjeringen forsetter arbeidet. Et overordnet mål både for norske og europeiske myndigheter er å oppnå en fortsatt økonomisk vekst, men samtidig redusere klimaavtrykket. 

Minimumskrav til sirkularitet i design- og produksjonsfasen 

Opptil 80% av et produkts miljøpåvirkning bestemmes allerede i designfasen. Derfor er flere av EU sine foreslåtte tiltak rettet mot design av produkter. Ved å innføre ulike reguleringer ønsker en å forbedre produkters holdbarhet, samt legge mer til rette for gjenbruk, oppgradering og reparasjon. I tillegg skal det i større grad legges til rette for forretningsmodeller som bygger på utleie og andre modeller hvor produsent i større grad beholder eierskap eller ansvar for produktet gjennom hele levetiden. Reguleringen vil delvis skje gjennom en utvidelse av EUs eksisterende Ecodesign-direktiv. Direktivet regulerer blant annet energieffektivitet for visse produkter, men vil nå utvides slik at flere produktkategorier og miljøforhold omfattes. 

I tillegg vil en gjennomføre særregulering på syv nøkkelområder: elektronikk og IKT-utstyr, batteri og kjøretøy, emballasje plast, tekstiler, byggevarer og mat, vann og næringsstoffer. Disse områdene står for store deler av avfallsstrømmen i dag. Et konkret eksempel på hvordan regulering vil se ut er det nye forslaget om regulering av batteri for EU, som også blir gjeldene i Norge. Her foreslår EU krav til innhold av farlige kjemikalier, innholdet av resirkulert materiale, forventet levetid og karbonfotavtrykk.

Økt produsentansvar

Et særlig punkt i arbeidet med sirkulærøkonomi, som en også ser i batterireguleringen, er innføringen av et økt produsentansvar. Dette innebærer å i større grad ansvarliggjøre produsentene for produktet gjennom hele levetiden. Ved en slik ansvarliggjøring ønsker en å oppnå høy gjenvinningsgrad og gi et insentiv til å utforme produkter som er lett å gjenvinne. I Norge er det allerede ulike produsentansvarsordninger, eksempelvis for kasserte elektroniske produkter og emballasje på drikkevarer. Det foregår nå en evaluering både i Norge og EU av eksisterende produsentansvarsordninger for å sikre at de er best mulig innrettet for å bidra til sirkulærøkonomien. Gjennom evaluering vil en også kunne få på plass ordninger for produktkategorier som enda ikke har dette. 

Økte informasjonskrav 

EU vil i større grad lovfeste/ standardisere et informasjonskrav som gir forbrukere, selskaper og det offentlige mer informasjon om produktene de kjøper. Informasjon skal omfatte forventet levetid og muligheten for reparasjon og reservedeler. EU ønsker også en ny «rett til reparasjon», men det er per i dag uklart om en slik rett vil gå lenger enn det som allerede er regulert i den norske kjøpslovgivingen. 

I tillegg ønsker EU-kommisjonen at selskaper i større grad må dokumentere bærekraftpåstander, ved hjelp av EUs metode for beregning av klima- og miljøavtrykk. EU-kommisjonen vedtok en ny anbefalt metode for beregning av klima- og miljøavtrykk i desember. Dette er ikke-bindende retningslinjer om hvordan beregningen burde gjøres og er ment å være i tråd med allerede eksisterende og anerkjente metoder for klimaavtrykksberegning, som GHG protokollen. 

Virkemidler som vil gjøre sirkulære løsninger til et konkurransefortrinn

I tillegg til de gjennomgåtte kravene til design, produksjon, informasjon og ansvar, ønsker Norge og EU å innføre regler som gjør det til et konkurransefortrinn å drive sirkulær og bærekraftig virksomhet. Det må være en kommersiell fordel å nå de målene som nå settes. 

Et eksempel på dette er EUs taksonomi som vi har diskutert i et tidligere nyhetsbrev. I tillegg er det på nasjonalt plan planlagt en større gjennomgang av skattesystemet og hvordan det kan bidra til økt sirkulær økonomi. Potensielle forslag her er miljøavgift på uttak av enkelte primærråvarer, redusert merverdiavgift på sekundære råvarer og ulike typer for støtteordninger. Det er også klart at et av de sterkeste virkemidlene staten har, i dette tilfellet, er som innkjøper av varer og tjenester. Det forventes derfor et økt fokus på sirkulære løsninger gjennom offentlige anskaffelser. 

Dersom de varslede tiltakene igangsettes, og virker som tiltenkt, vil det utgjøre et omfattende og flerdimensjonalt krafttak for sirkulærøkonomien. 

Med dette som avslutning for vår bærekraftserie for denne gang minner vi igjen om tidligere nyhetsbrev og artikler rundt tema. ADVISO advokatfirma bistår selskap med flere ulike problemstillinger innenfor bærekraft. Ta gjerne kontakt om du har spørsmål knyttet til din bedrift. 

Karina Kviebakk Mauren

LinkedIn

Oda Ørmen Vinjevoll

LinkedIn