Transaksjonsserien: Oppkjøpsfinansiering etter aksjeloven § 8-10.

Vi i ADVISO opplever en stadig økende etterspørsel etter juridisk rådgivning knyttet til transaksjoner, fusjoner og fisjoner. I den anledning vil vi utgi en liten serie nyhetsbrev med aktuelle temaer og problemstillinger kalt - Transaksjonsserien.

Første nyhetsbrev i serien omhandler temaet:

Oppkjøpsfinansiering etter aksjeloven § 8-10.

I mange tilfeller vil kjøp av aksjer kreve bankfinansiering, og banken vil ofte kreve sikkerhet i det objektet som kjøpes, såkalt oppkjøpsfinansiering fra målselskapet. Slik finansiell bistand kan ytes på bestemte vilkår. Det følger av aksjeloven § 8-10 første ledd at innenfor rammen av de midlene som selskapet kan benytte til utbytte (fri egenkapital) vil et selskap, eller dets morselskap, kunne stille midler til rådighet (herunder fremmedkapital- eller egenkapitalfinansiering), gi kreditt eller stille sikkerhet i forbindelse med slike erverv fra en tredjepart. Med «aksjeerverv» menes her en tredjeparts erverv av enten aksjer eller opsjoner. Bistanden fra selskapet må ytes på vanlige forretningsmessige vilkår. 

Problemstillingen er særlig aktuell ved kjøp av eiendomsselskaper, hvor banken som finansierer kjøpet vil betinge seg at de får pant i eiendommen som ligger i selskapet. 

Det er selskapets styre som fatter vedtak om finansiell bistand til en kjøper. I henhold til asl. § 8-10 skal styret besørge en kredittvurdering av den aktuelle kjøperen. Det antas at selskapet ikke behøver å legge seg på nivået til en finansinstitusjons spesialiserte vurderinger for å foreta en forsvarlig kredittvurdering. I praksis kan en hensynta banken sine kredittvurderinger av kjøperen. Videre skal styret utarbeide en redegjørelse for den bistand som ytes. Redegjørelsen skal signeres av samtlige (habile) styremedlemmer og minst inneholde:

1. bakgrunnen for forslaget om finansiell bistand
2. vilkår som er knyttet til gjennomføringen av disposisjonen
3. prisen som tredjepersonen skal betale for aksjen eller retten til aksjene (ev. opsjonen)
4. en vurdering av selskapets interesse i den aktuelle disposisjonen. (Med hensyn til kravet om forretningsmessige vilkår bør selskapet vurdere å kreve garantiprovisjon hivs sikkerhet stilles. Det er ikke uvanlig at noen banker vil kreve at slik garantiprovisjon stilles.)
5. en vurdering av de konsekvenser disposisjonen får for selskapets egenkapital og likviditet. 

Styret må også avgi en erklæring om at den bistanden som ytes er i selskapets interesse og videre at selskapet fortsatt vil oppfylle kravene til forsvarlig egenkapital og likviditet etter at bistanden er ytt. Selskapets interesse må her forstås i vid forstand, eksempelvis hensynet til ansatte, forretningsmessige hensyn, markedsforhold m.m. Etter at styret har fattet sitt vedtak skal redegjørelse og erklæring sendes Foretaksregisteret. Dette skal skje uten opphold og før bistanden ytes. For selskaper hvor dette kan anses som innsideinformasjon etter markedsmisbruksforordningen skal denne likevel ikke sendes. 

I en transaksjonssituasjon kan det fort oppstå en problemstilling ved om det er eksisterende styre, eller kjøpers nye styre, som skal vedta finansieringen. Banken vil gjerne kreve at pant er på plass før vederlaget overføres, mens selgende styre gjerne ikke ønsker å sitte med ansvaret knyttet til å avgi erklæring om finansieringen. Dette løses ofte ved at kjøper erklærer å holde selgende styre skadesløs for eventuelle krav som måtte oppstå som følge av bistanden selskapet yter. Videre kan den finansielle bistanden også vedtas av nytt styre valgt av kjøperen etter ervervet. Dette skjer gjerne «samtidig» som overtakelsen av aksjene. 

Egenkapitalkravet kan fravikes for de tilfeller kjøperen er hjemmehørende i EØS og allerede er i konsern med målselskapet, eller hvor ervervet medfører at konsern etableres. 

Før bistanden kan ytes må selskapets generalforsamling godkjenne styrets vedtak. Det kreves 2/3 flertall av de avgitte stemmer fra den andelen stemmer som er representert på generalforsamlingen (det samme som for vedtektsendringer i selskapet). 

Hva hvis selskapets disposisjon er foretatt i strid med aksjelovens regler?

Har selskapet gitt ulovlig kreditt, eller for øvrig handlet i strid med § 8-10 anses ikke disposisjonen gyldig. Når det gjelder sikkerhetsstillelse kan det likevel ikke påberopes ugyldighet fra selskapet om tredjeparten var i aktsom god tro på det tidspunktet sikkerheten ble stilt. 

For de tilfeller hvor midler overføres fra selskapet skal disse straks tilbakeføres. Videre vil de som på selskapets vegne har foretatt eller godkjent en slik ulovlig disposisjon være ansvarlige etter aksjelovens regler om ulovlige utdelinger. Merk likevel at dette ikke er en regel om generelt erstatningsansvar, men at en pålegges et ansvar for tilbakeføring av det ulovlig utdelte beløpet. 

Ta gjerne kontakt med om du har noen ytterligere spørsmål, eller ønsker bistand fra oss i ADVISO. 

Innholdet i denne artikkelen er skrevet av:

Magnus Solevåg

LinkedIn