Husk å ta med skattekostnaden i neste års budsjett
Selskap med norske eiere bør ta hensyn til selskapets økte kostnad som følge av økt skattlegging av selskapets aksjonærer. Økning av formues- og utbytteskatt vil nemlig i de fleste tilfelle måtte belastes selskapet.
Fra asken til ilden…
For motstandere av formuesskatt er det selvsagt skuffende at den etter åtte år med borgerlig regjering ikke ble opphevet. At den nye regjeringen ønsker å øke formuesskatten, var både forventet og varslet. Det er likevel nedslående hvordan populistiske og respektløse karakteristikker av de som faktisk betaler formuesskatt, har fått utvikle seg. Den største motstanden til formuesskatt knytter seg ikke til luksusen som fremheves i debattene, men til verdiskapende eiendeler blant annet i aksjer i små- og mellomstore bedrifter. Bedrifter som er nødvendig for å holde distriktet og viktige eksportnæringer ved like. Det er dermed tilsvarende nedslående at parti som hevder å ha både nærings- og distriktsfokus aksepterer nivået på debatten. Flere av selskapene som rammes mest, representerer næringer som er viktig både i forhold til det grønne skiftet – og for å gjenreise eksportbalansen.
Formuesskatt er en selskapsskatt som er uavhengig av selskapets inntjeningsevne
En stor del av formuesverdien av aksjer i verdiskapende virksomheter utgjør ofte maskiner, trucker, trailere, driftsbygninger og annet som er nødvendig for å holde virksomheten i gang. Mange av disse eiendelene avskrives raskere regnskapsmessig enn skattemessig – hvilket innebærer at grunnlaget for formuesskatt ofte kan være vesentlig høyere enn det som aksepteres lagt til grunn regnskapsmessig.
Formuesskatten er utvilsomt konkurransevridende. Hva er det ellers når en norskeid eksportbedrift (typisk innenfor fiskeri) må selge varen dyrere enn den utenlandseide konkurrenten i nabobygget, for å oppnå samme fortjeneste? Selskapets alternativ til å ta høyde for aksjonærenes skattebelastning, vil ofte være at aksjonæren selger til utlandet, staten – eller flytter til Bø. Å hevde at slik konkurransevridning ikke har betydning for verdiskapning i distriktet (fiskeribedrifter er ofte lokalisert i distriktet), må bygge på manglende vilje, mer enn evne til å forstå realitetene.
I det totale bildet må en ta med at skattemessig verdi på selskapets eiendeler svært ofte opprettholdes ved svekket inntjening. Et nærliggende eksempel vil være at ferdigproduserte eiendeler får utsatt levering på grunn av svekket overtakelsesevne hos bestiller. Så lenge bestiller rent faktisk ikke er avviklet, vil eiendelene inngå i formuesgrunnlaget hos produsenten. Tilsvarende vil gjelde for misligholdte fordringer. Slike eksempler forsterker urimeligheten ved at selskapet må tappes for verdier for å dekke formuesskatt på det samme.
Hvem er så disse rikingene?
Måten en omtaler «rikinger» og «rikingskatt» i politiske debatter og deler av media, er negativt ladet og gir assosiasjoner til dyre biler, store hus og materiell overflod – og ikke minst at all luksusen nærmest «har falt ned i fanget» på de det gjelder. Dette er ikke den hverdagen vi møter blant de som ofte rammes hardest av formuesskatten. Dette er eiere av små- og mellomstore bedrifter som har bidratt til å bygge lokalsamfunn gjennom flere generasjoner. Det er aktører som i tillegg til sponsing av lokale fritidsaktiviteter bidrar til å bygge infrastruktur, idrettshaller, konserthaller og andre fasiliteter som er nødvendig for å opprettholde et levende distrikts Norge. Prosjekter som uten de private aktørene aldri hadde kommet opp på det offentlige sin prioriteringsliste. Dette er bidrag som er gjort av patriotisme og respekt for nærmiljøet en opererer i. Dette er aktører som har delt av overskuddet med lokalsamfunnet gjennom flere år. Jakten på «rikinger» i den form den foregår nå, vil i praksis kunne gå ut over lokalsamfunn og den sysselsettingen som ellers kunne vært oppnådd der.
Debatten må styres av realiteter
Uansett ståsted i forhold til formuesskatten bør det være realitetene som debatteres. For - de fleste som eier bedrifter i distriktet, har ikke annen finansieringskilde enn selskapet de eier i. Realiteten er dermed at selskapet må ta høyde for denne – ikke fradragsberettigede – kostanden i budsjettene. Dette vil gå på bekostning av fremtidig verdiskapning, tilpassing til det grønne skiftet og andre viktige og fremtidsriktige aktiviteter. Eierskap i denne type bedrifter kan ikke likestilles med passiv kapitalplassering i likvide midler og med en minimal risiko. Skatten merkes åpenbart mindre dersom formuesverdiene utgjør kontanter på en bankkonto, enn maskiner, varelager og annen direkte verdiskapene kapital. Vi får håpe at de som er satt til å styre landet etter hvert også vil se verdien av verdiskapende aktivitet. La oss også håpe at ikke flere eiere av små- og mellomstore bedrifter i distriktet kaster inn håndkleet før det skjer.
Publisert
Vær oppdatert på hva som skjer innenfor forretningsjus:
Vi sender ut nyhetsbrev når det skjer noe vi mener det er verdt å få med seg.
Meld deg på vårt nyhetsbrev.
Artiklene blir også lagt ut på vår Linkedin-side og Facebook-side hvis du heller vil følge oss der.