Klimatiltakene i statsbudsjettet med størst betydning for næringslivet

Regjeringen fremla i forrige uke sitt forslag til statsbudsjett. ADVISO har i flere artikler redegjort for statsbudsjettets betydning for næringslivet. I denne artikkelen vil vi ta for oss klimatiltakene i budsjettet og hvordan regjeringen bruker pisk og gulrot overfor næringslivet i statsbudsjettet.

Sammen med statsbudsjettet ble det også lagt frem et eget klimabudsjett. Vil du lære mer om det har vi skrevet en egen artikkel om dette her.


Pisk: Dyrere å forurense? 

Regjeringen gjør i budsjettet noen tiltak som er ment å gjøre det dyrere å forurense. Dette er i tråd med prinsippet om at forurenser skal betale. Noen tiltak blir imidlertid oppveid av andre endringer i avgiftssystemet. Nedenfor nevnes de viktigste endringene. 

I statsbudsjettet øker CO2-avgiften med 21% i 2023, slik at avgiften nå ligger på kr. 952 per tonn CO2-ekvivalenter. Avgiften er ansett å være et av de viktigste tiltakene for å redusere utslipp i ikke-kvotepliktig sektor. Avgiften er forventet å øke gradvis til kr. 2000 per tonn CO2 innen 2030. For drivstoffprisene vil imidlertid dette i årets budsjett kompenseres av at regjeringen reduserer veibruksavgiften. Finansdepartementet konkluderer med at forslagene samlet sett ikke vil ha noen virkning på pumpeprisene på drivstoff til veitrafikk. For anleggsdiesel kompenseres CO2-avgiften av reduksjon i grunnavgiften på mineralolje, noe som innebærer at forslagene samlet sett vil gi reduserte priser på anleggsdiesel. 

Regjeringen innfører også et gulv i CO2-kompensasjonsordningen til industrien. Kompensasjonsordningen er viktig for å sikre forutsigbare vilkår for industrien og skal sikre norske industriarbeidsplasser slev om kvoteprisene blir høye. Gulvet som regjeringen har innført innebærer at industrien kun får støtte for den del av kvoteprisen som overstiger 200 kroner. Det betyr at regjeringen tar risikoen for økte kvotepriser, men innebærer likevel økte kostnader for industribedriftene. Løsningen er innført for å sikre at løsningen fortsatt skal være økonomisk bærekraftig. Dette illustreres ved at budsjettbevilgningen til kompensasjonsordningen fortsatt øker med 1,9 milliarder i 2023-budsjettet på grunn av antatt økt pris på klimakvoter. Når kostnadene ved CO2-kompensasjonsordningen er antatt å øke fra 4,9 milliarder til drøyt 100 milliarder frem mot 2030, er det likevel spørsmål om dette gulvet vil presses ytterligere oppover i årene som kommer. 

I tillegg til disse tiltakene er det flere økonomiske tiltak i budsjettet som kan antas å ha innvirkning på klimagassutslippene uten at dette har vært formålet, blant annet blant annet gjelder det den nye skattleggingen av vind- og vannkraft. Vil du lese mer om de nye grunnrenteskattene kan du sjekke ut vår artikkel om temaet her.

Regjeringen strammer også inn på skatten til oljesektoren, som har blitt kritisert for å være for raus sett ut fra olje- og gassprisene. 

Gulrot: Endring og styrking av virkemiddelapparatet i grønn retning 

Når det gjelder gulrøtter, er det ikke mange av disse i budsjettet, men regjeringen har foreslått en endring og styrking av virkemiddelapparatet som er ment å vri investeringer i en grønn retning. Mer konkret har Nærings- og fiskeridepartementet satt av totalt 600 millioner til nye Grønn plattform-prosjekter i 2023-2025. Dette er en satsing som gir støtte til forsknings- og innovasjonsdrevet grønn omstilling i næringslivet. Regjeringen utvider også ordningen for øremerkede midler til grønne vekstlån i lånerammen til innovasjonslåneordningen til Innovasjon Norge. En øker også overføringene til Nysnø, som er statens klimainvesteringsselskap. Regjeringen øker også bevilgningen til Enova. 

Regjeringen skriver også at de med dette budsjettet innfører et prinsipp om at alle prosjekt som får støtte gjennom det næringsrettede virkemiddelapparatet «skal ha en plass på vegen mot» omstillingsmålet for 2030 og lavutslippssamfunnet i 2050. Hvor store konsekvenser denne innstrammingen vil få er imidlertid usikkert. Regjeringen skriver at prinsippet betyr at både prosjekter med nøytral og positiv effekt på det grønne skriftet vil omfattes, og at prinsippet ikke er til hinder for å støtte «gode prosjekt i petroleumsnæringa».

Utover de nevnte endringene, inneholder også statsbudsjettet som sådan noen bevilgninger knyttet til enkelte sektorer. Det bevilges penger til utlysning av områder for havvind, samt konsekvensutredning av nye områder. Disse midlene er imidlertid utelukkende ekstrabevilgninger til departementet/direktoratet. Det bevilges også mer penger til karbonfangst og -lagring, samt til opprettelsen av Bionova. Bionova er ment å være et verktøy for å bidra til klimatiltak hovedsakelig i jordbruket, men skal også omfatte havbruk. 

Publisert

Innholdet i denne artikkelen er skrevet av:

Karina Kviebakk Mauren

LinkedIn

Vær oppdatert på hva som skjer innenfor forretningsjus:

Vi sender ut nyhetsbrev når det skjer noe vi mener det er verdt å få med seg.
Meld deg på vårt nyhetsbrev.

Artiklene blir også lagt ut på vår Linkedin-side og Facebook-side hvis du heller vil følge oss der.