Ekstraordinært utbytte på grunnlag av mellombalanse

Aksjeloven regulerer hva som kan utdeles som utbytte. De alminnelige reglene for utbytte går ut på at det er balansen i selskapets sist godkjente årsregnskap som skal være beregningsgrunnlaget for utbytteutdelingen. Beslutningen om utbytte treffes i utgangspunktet på ordinær generalforsamling i forbindelse med godkjennelse av årsregnskapet, men kan også besluttes som et tilleggsutbytte på grunnlag av det fastsatte årsregnskapet (dersom det er utbyttegrunnlag for dette). Dette innebærer at ordinært utbytte kun kan utdeles basert på godkjent årsregnskap uten hensyn til den resultatutviklingen selskapet har i inneværende regnskapsår.

For å avhjelpe dette har aksjeloven også utbytteregler som åpner for utdeling av ekstraordinært utbytte i løpet av det inneværende regnskapsåret. Selskapet har etter disse reglene mulighet til å dele ut ekstraordinært utbytte på grunnlag av en mellombalanse som er utarbeidet og revidert etter reglene for årsregnskap og godkjent av generalforsamlingen.

For overskudd inneværende år

Ekstraordinært utbytte basert på mellombalanse er særlig praktisk hvor selskapet har fått et ekstraordinært overskudd i inneværende år som følge av f.eks. salg av virksomhet eller anleggsmidler, og det ikke er behov for å beholde dette overskuddet i selskapet. Bruk av reglene for mellombalanse innebærer følgelig at selskapet får tilgang til dette positive resultatet uten å måtte vente til neste årsregnskap er godkjent. Man unngår da en betydelig innlåsningseffekt på kapitalen.

Rammen for utbytte

Som for ordinært utbytte og tilleggsutbytte basert på sist godkjente årsregnskap, må man for ekstraordinært utbytte på grunnlag av mellombalanse forholde seg til de samme materielle begrensninger i utbytteadgangen. Selskapet kan bare dele ut utbytte så langt det etter utdelingen har tilbake netto eiendeler som gir dekning for selskapets aksjekapital og øvrig bundet egenkapital. Det skal også gjøres fradrag for enkelte disposisjoner som skal ligge innenfor samme ramme og utbytteutdelingen kan ikke være større enn at selskapet etter utdelingen har en forsvarlig egenkapital og likviditet.

Selskap som ikke har revisor

Som nevnt ovenfor krever aksjeloven at mellombalansen skal utarbeides og revideres etter reglene for årsregnskap. For selskaper som har valgt å ikke ha revisor, vil det være ekstra byrdefullt med et krav om revisjon av mellombalansen. Stortinget har derfor vedtatt endringer i aksjeloven som vil medføre at det ikke lenger skal gjelde et krav om at mellombalansen må være revidert for aksjeselskaper som har registrert beslutning om å unnlate revisjon. For å sikre notoritet og offentlighet om beregningsgrunnlaget vil det komme et krav om at mellombalansen skal sendes inn til Regnskapsregisteret. Det er fortsatt ikke klart når unntaket vil tre i kraft da dette krever tekniske tilpasninger hos Regnskapsregisteret.