Endringer i aksjeloven, ny lov om forretningshemmeligheter og endringer i varemerkeloven
En oppsummering av viktige endringer i kraft fra 1.1.2020 og endringer som er ventet vedtatt av Stortinget i løpet av kort tid.
Ny lov om forretningshemmeligheter
Forslag til ny lov om vern av forretningshemmeligheter skal behandles av Stortinget 25. februar 2020. Den nye loven skal gjennomføre EUs direktiv om forretningshemmeligheter (direktiv (EU) 2016/943).
I Norge er det per i dag ingen egen lov om beskyttelse av forretningshemmeligheter, men forretningshemmeligheter er blant annet beskyttet via enkelte bestemmelser i markedsføringsloven.
Forslaget til ny lov om vern av forretningshemmeligheter er delvis en videreføring av gjeldende rett i markedsføringsloven, men inneholder også noen viktige endringer.
Nedenfor følger en kort oppsummering av de viktigste endringene i lovforslaget:
- Lovforslaget inneholder en legaldefinisjon av begrepet «forretningshemmeligheter». Tidligere har begrepet ikke vært definert i lovgivningen. Begrepet vil omfatte fortrolige opplysninger om drifts- og forretningsforhold, knowhow og teknologiske opplysninger.
- Begrepet «inngrep» brukes som fellesbetegnelse for alle urettmessige handlinger i strid med vernet av forretningshemmeligheter, og inkluderer tilegnelse, bruk og formidling av forretningshemmeligheter.
- Ved utvidede håndhevingsregler skal det bli enklere for innehaver å håndheve sine rettigheter. I dag kan innehaver kreve dom på forbud mot eksisterende og fremtidige inngrep, tilkjennelse av vederlag og erstatning, i tillegg til å kreve dom om midlertidig forføyning. Utover dette kan brudd på markedsføringsloven også være straffbart. Lovforslaget utvider innehavers rettigheter ved at innehaver blant annet kan kreve pålegg om tilbakekalling av varer fra handelen, endring av varer, ødeleggelse av varer, dokumenter og gjenstander som inneholder forretningshemmeligheter, utlevering av varer til innehaveren og pålegg om å dekke utgifter ved formidling av en fellende dom. Det gis samtidig frister for å benytte håndhevingsmidlene.
- En særskilt foreldelsesfrist på 3 år som løpet fra når innehaver av forretningshemmeligheten får eller burde fått kjennskap til inngrepet og inngriper av forretningshemmeligheten.
Lovforslaget innebærer etter vår vurdering en styrking av vernet av forretningshemmeligheter.
Endringer i varemerkeloven
Det er også fremmet forslag om vesentlige endringer i varemerkeloven, som skal gjennomføre EUs direktiv om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om varemerker (direktiv (EU) 2015/2436).
Nedenfor følger en kort oppsummering av de viktigste endringene i lovforslaget:
- Det foreslås endringer i hvilke tegn som anses som et varemerke og det innføres nye registreringsvilkår. I dag er et krav for registrering at varemerket må kunne gjengis grafisk, men dette er foreslått fjernet. I stedet er det foreslått at det skal stilles krav til at varemerket må kunne gjengis i varemerkeregisteret på en klar og entydig måte.
- Videre foreslås det nye registreringshindre for geografiske betegnelser og navn på plantesorter som er vernet etter reglene om planteforedlerrett. I tillegg foreslås en generell bestemmelse om at varemerker ikke kan registreres dersom søknaden innleveres i ond tro.
- Endringer i varemerkelovens § 4 om enerettens omfang og § 5 om begrensninger i eneretten, vil medføre at retten til å bruke eget foretaksnavn uhindret av varemerkeloven utgår. Etter innføringen av loven vil det kun være tillatt for fysiske personer å bruke eget navn i medhold av § 5.
- Manglende oppfyllelse av bruksplikten for registrert varemerke i varemerkeloven §§ 29 og 60 vil medføre at merket ikke kan benyttes som grunnlag for innsigelse eller dom for inngrep mot et yngre merke.
Det foreslås også enkelte endringer i foretaksnavneloven, panteloven, designloven og tolloven slik at reglene harmoniseres med endringene i varemerkeloven.
Endringer i aksjelovens regler om nærstående transaksjoner
Med virkning fra og med 1.1.2020 er aksjelovens § 3-8 som gir særskilte saksbehandlingsregler for nærstående transaksjoner endret.
Tidligere oppstilte bestemmelsen et krav om at slike avtaler skulle godkjennes av selskapets generalforsamling. Dette var også et gyldighetskrav etter den gamle bestemmelsen. Etter de nye endringene er denne beslutningskompetansen flyttet fra generalforsamlingen til styret.
Terskelverdien for når en avtale mellom selskapet og nærstående skal behandles etter de særskilte saksbehandlingsreglene i aksjeloven § 3-8 er også endret. Kravet til styregodkjenning etter bestemmelsen gjelder bare for avtaler der selskapets ytelse på tidspunktet for inngåelse av avtalen har en virkelig verdi som er større enn 2,5 prosent av balansesummen i selskapets sist godkjente årsregnskap og større enn NOK 100 000. Lovgiver legger også opp til at man for dette formålet kan bygge på en mellombalanse. Denne muligheten er imidlertid ikke trådt i kraft ennå, men ventas å bli vedtatt. Merk at oppdeling av en avtale i flere mindre avtaler for å unngå behandling etter § 3-8, vil kunne rammes av alminnelige omgåelsesbetraktninger.
Som for den tidligere bestemmelsen må styret utarbeide en redegjørelse etter aksjeloven § 2-6. I tillegg til dette er det nå kommet et krav om at styret skal avgi en erklæring om avtalen. Erklæringen skal omtale tre forhold. Det første er at avtalen er i selskapets interesse. Erklæringen skal for det andre angi at det er rimelig samsvar mellom verdien av det vederlaget selskapet skal yte, og verdien av det vederlaget selskapet skal motta. Dette viderefører nåværende § 3-8 annet ledd annet punktum. For det tredje skal erklæringen angi at kravet til forsvarlig egenkapital og likviditet i § 3-4 vil være oppfylt. Styret må blant annet vurdere hvilken betydning selskapets forpliktelser etter avtalen vil ha for egenkapitalen og likviditeten. Vurderingen av hva som er forsvarlig egenkapital og likviditet skal skje ut fra forholdene i selskapet, herunder fasen selskapet er i. Forsvarlighetsvurderingen skal ta utgangspunkt i forholdene på vurderingstidspunktet. Styret skal også hensynta forventet fremtidig utvikling.
Som tidligere skal redegjørelsen sendes til Foretaksregisteret for kunngjøring av avtalen. I tillegg oppstiller den nye bestemmelsen nå et krav om at redegjørelsen og erklæringen uten opphold skal sendes til samtlige aksjeeiere med kjent adresse. Ansvaret for denne utsendingen ligger på styret.
Selv om bestemmelsen stiller krav til saksbehandlingen og innholdet i redegjørelsen, presiseres det i forarbeidene at det bare er overtredelse av kravet om styregodkjenning av avtalen som kan medføre ugyldighet.
Endringer i aksjelovens regler om kreditt og annen finansiell bistand til erverv av aksjer i selskapet
Med virkning fra og med 1.1.2020 er aksjelovens § 8-10 som gir begrensninger på muligheten for finansiell bistand til erverv av aksjer endret. Unntaksforskriften som muliggjorde en praktisk håndtering av finansieringen for eiendomsselskaper, er samtidig opphevet.
Den tidligere unntaksforskriften (nå opphevet) har gitt rene eiendomsselskaper anledning til å stille pant i eiendommen for kjøpers erverv av aksjene i eiendomsselskapet, dersom eiendomsselskapet oppfylte gitt kriterier. Etter de nye reglene må man, for å etablere et slikt pant, oppfylle nærmere bestemte saksbehandlingsregler som vil kunne medføre praktiske utfordringer for samhandlingen mellom sittende styre, kjøpers bankforbindelse og nytt styre.
Etablering av pant krever nå vedtak av styret og godkjennelse av generalforsamlingen med flertall som for vedtektsendring før bistanden ytes. Styret skal sørge for at de foretas en kredittvurdering av den part (kjøper) som mottar finansiell bistand og at det utarbeides en redegjørelse for bistanden. Styret skal også avgi en erklæring om at det er i selskapets interesse å yte bistanden, og at kravet til forsvarlig egenkapital og likviditet vil være oppfylt. Redegjørelsen og erklæringen skal deretter sendes Foretaksregisteret.
Skal man følge dagens praksis med forhåndsetablering av pant til fordel for kjøpers bankforbindelse, vil ovennevnte innebære at det sittende styret følger prosedyren ovenfor. Dette eksponerer i praksis det sittende styret for ansvar for forhold ved kjøpers finansiering. Hvorvidt dette blir realiteten fremover, eller om bankene aksepterer at pantet først etableres etter overtakelse, vil antakelig bli avklart de neste månedene.
Publisert
Vær oppdatert på hva som skjer innenfor forretningsjus:
Vi sender ut nyhetsbrev når det skjer noe vi mener det er verdt å få med seg.
Meld deg på vårt nyhetsbrev.
Artiklene blir også lagt ut på vår Linkedin-side og Facebook-side hvis du heller vil følge oss der.