Sommerbrev fra ADVISO - 2017

I vårt nyhetsbrev for juni vil vi kombinere korte faglige oppsummeringer av utvalgte emner med litt annen informasjon om ADVISO.

Endringer i arbeidsmiljøloven fra 1. juli 2017

Nye regler om varsling

Den 1. juli 2017 trer det i kraft nye regler om varsling i arbeidsmiljøloven og alle lovens varslingsbestemmelser blir nå samlet i et nytt kapittel 2A. De viktigste endringene er:

• Alle virksomheter med fem eller flere ansatte blir med virkning fra 1. juli 2017 pålagt å ha skriftlige varslingsrutiner. Tidligere har det kun vært plikt til å utarbeide rutiner for intern varsling dersom forholdene tilsier det.
• Innleide arbeidstakere får samme rett til å varsle og samme vern mot gjengjeldelse som de som er ansatt i virksomheten.
• Det lovfestes en regel anonymitetsvern for varsling som skjer til offentlig myndighet. Dette innebærer at myndighetene vil ha taushetsplikt om hvem som har varslet dem.

Endringer i arbeidstidsreglene

Nattarbeid i arbeidsmiljøloven er definert som arbeid mellom kl. 21.00 og 06.00 og er bare tillatt når "arbeidets art gjør det nødvendig." Fra 1. juli 2017 utvides adgangen til å utføre nattarbeid idet lovendringene åpner for at arbeid kan utføres mellom kl. 21.00 og 23.00, uten at "arbeidets art gjør det nødvendig." To hovedvilkår må være oppfylt for å benytte nattarbeid etter de nye reglene:

• Arbeidsgiver og arbeidstaker må ha inngått skriftlig avtale om arbeid mellom kl. 21.00 og 23.00
• Nattarbeid må være initiert fra arbeidstaker selv og arbeidsgiver må være enig i at noe av arbeidet kan utsettes til kvelden.

Høring om endringer i arbeidsmiljøloven om fast ansettelse, midlertidig ansettelse i og innleie fra bemanningsforetak

Arbeids- og sosialdepartementet la i går, 29. juni 2017, ut forslag til enkelte endringer i arbeidsmiljøloven.

Departementets forslag er ment som et samlet og helhetlig forslag til regulering på stadig tilbakevendende problemstillinger knyttet til innleie av arbeidskraft.

Det har utviklet seg en praksis med økt bruk av avtaleformer som ikke gir forutsigbarhet for arbeid og dermed lønnsinntekt. Dette gjelder særlig i bemanningsbransjen med avtaler om "fast ansettelse uten garantilønn". Kontraktsformen kjennetegnes ved at arbeidstakeren ikke har rett til lønn mellom oppdrag. Såkalte tilkallingsavtaler er varianter av det samme, det vil si at arbeidstaker blir tilkalt ved behov og ikke har noe garanti for arbeid og lønn. Det har hersket uenighet om denne typen kontrakter er lovlig faste ansettelser, eller om de i realiteten er midlertidige ansettelser som ikke alltid er i tråd med lovens vilkår for midlertidig ansettelse.

For å skape større forutsigbarhet og klarhet mener departementet at begrepet "fast ansettelse" bør legaldefineres i arbeidsmiljøloven. Forslaget til definisjon tar utgangspunkt i departementets forståelse av gjeldende rett, slik begrepet er blitt tolket og lagt til grunn i foreliggende rettspraksis.

Høringsforslaget tar videre sikte på å regulere omfanget i bruk av innleid arbeidskraft, samt de negative konsekvensene av dette. For å kunne videreføre en viss fleksibilitet for bemanningsforetakene når arbeidstaker skal leies ut for å fylle reelle vikariater i innleiebedriften, foreslår departementet en ny hjemmel for midlertidig ansettelse i bemanningsforetakene. Formålet er å sikre bemanningsforetakene ekstra fleksibilitet på grunn av en uforutsigbar oppdragsmengde til enhver tid når det gjelder utleie for å tre inn i vikariater. Adgangen gjelder kun for bemanningsforetak, og kun for arbeidstaker som skal leies ut for å fylle reelle vikariater (arbeid for en annen eller andre) i innleiebedriften.

Faste og direkte ansettelser skal være hovedregelen i norsk arbeidsliv, og departementet mener derfor det bør innføres tiltak mot økning i omfanget av innleie på visse områder. Departementet ønsker i denne forbindelse å få høringsinstansenes synspunkt på en mulig kvoteregulering for antall innleide per virksomhet i enkelte bransjer, særlig aktuelt er bygg- og anleggsbransjen som viser stor økning i bruken av innleie.

Høringsfristen er satt til 29. september 2017.

Hvilke type bonuser skal inngå i feriepengegrunnlaget?

Etter ferieloven § 10 nr. 1 første ledd skal feriepenger beregnes av "arbeidsvederlag om er utbetalt i opptjeningsåret."

Ordlyden "arbeidsvederlag" tilsier at ethvert vederlag i penger for utført arbeid gir grunnlag for feriepenger. Dette omfatter dermed i utgangspunktet alle former for bonuser og variable pengegodtgjørelser som utbetales under arbeidsforholdet. Vederlaget skal som utgangspunkt også inkluderes selv om beregningen av bonusen er basert på mer enn bare den enkelte arbeidsinnsats, som for eksempel selskap- og avdelingsresultat.

"Stay-on-bonus" vil dermed inngå i feriepengegrunnlaget dersom bonusens eksistens, størrelse eller andre vilkår for opptjening eller utbetaling kan påvirkes av arbeidstakers innsats. Salgs- og exitbonus vil også normalt være en del av feriepengegrunnlaget, ettersom arbeidstakernes innsats kan ha en direkte eller indirekte innvirkning på bonusen.

Vederlag som gis som kompensasjon enten for å begynne ("sign-on-bonus") eller slutte (sluttvederlag") i et arbeidsforhold faller derimot normalt utenfor feriepengegrunnlaget, da dette normalt ikke er en kompensasjon som forutsetter arbeidsinnsats fra den ansatte.

Verdien av naturalytelser holdes utenfor feriepengegrunnlaget. Aksje- og opsjonsordninger hvor ansatte mottar eller har rett til å kjøpe aksjer/opsjoner holdes derfor normalt utenfor feriepengegrunnlaget. I noen tilfeller tildeles ansatte i stedet en kontantbonus tilsvarende en eventuell økning i den underliggende aksjens verdi i perioden fra opsjonen ble tildelt til den utøves, såkalt syntetisk opsjon. En slik kontantbonus fra arbeidsgiver, vil ikke falle inn under unntaket for naturalytelser i ferieloven § 10 nr. 1 annet ledd bokstav d og vil være feriepengeberettiget.

Forenklinger i regnskapsloven

Finansdepartementet la den 21. juni frem et forslag til endringer i blant annet regnskapsloven. Endringsforslaget er en del av regjeringens forenklingsarbeid og skal legge til rette for forenklinger for de regnskapspliktige.

Det foreslås at små foretak ikke lenger skal ha plikt til å utarbeide årsberetning. Det foreslås også at krav til åpningsbalanse ved stiftelser, fusjon, fisjon eller omdanning av aksjeselskap til allmennaksjeselskap ikke videreføres i selskapslovgivningen. Hovedargumentet for å ikke videreføre krav til åpningsbalanse er at nytten av den vurderes som liten som følge av at informasjonen den skal gi, fremgår av andre kilder.

Departementet foreslår videre at små enkeltpersonforetak og små ansvarlige selskap kan utarbeide årsregnskap etter en regel om begrenset regnskapsplikt. En slik begrenset regnskapsplikt innebærer at den regnskapspliktige unntas fra plikten til å utarbeide årsregnskap etter regnskapsmessige innregnings- og måleregler, men i stedet kan sette opp et nærmere angitt sammendrag av informasjon fra næringsoppgaven bygget på skattemessig tidfesting av inntekter og utgifter og skattemessig måling av eiendeler og forpliktelser, når dette kan anses som god regnskapsskikk.

Forenklinger i aksjeloven

Stortinget har vedtatt en rekke forenklinger i aksjeloven som, med enkelte unntak, trer i kraft 1. juli. Endringene gjelder først og fremst aksjeselskapers organisasjon, kapitalreglene, fravalg av revisjon og krav om særattestasjoner.

Elektronisk kommunikasjon:
Bestemmelsen om at selskapet kun kan bruke elektronisk kommunikasjon når det skal gi meldinger til aksjeeierne dersom aksjeeierne uttrykkelig har godtatt dette, oppheves. Nå blir det opp til styret å bestemme kommunikasjonsmåten så lenge meldingene gis på en betryggende og hensiktsmessig måte.

Avholdelse av generalforsamling:
Adgangen til forenklet generalforsamling endres slik at man ikke lenger trenger å innhente samtykke fra samtlige aksjeeiere på forhånd. Det vil nå være tilstrekkelig at ingen aksjeeiere motsetter seg en slik behandling. Aksjeeiere vil også få rett til å delta på generalforsamling ved hjelp av elektroniske hjelpemidler, med mindre styret finner at det foreligger saklig grunn for å nekte.

Bekreftelse av aksjeinnskudd:
Bestemmelsen om at aksjeinnskudd som utelukkende gjøres opp i penger også kan bekreftes av finansforetak utvides. Slikt innskudd vil også kunne bekreftes av advokat eller autorisert regnskapsfører. Endringen vil tre i kraft på et senere tidspunkt.

Styrets handleplikt:
Regelen i aksjeloven § 3-5 om styrets handleplikt dersom selskapets egenkapital blir mindre enn halvparten av aksjekapitalen oppheves.

Fravalg av revisjon:
Det blir nå åpnet for at også et aksjeselskap som er morselskap skal kunne fravelge revisjon. Vilkårene for fravalg må da være oppfylt for konsernet som en enhet. Kravet om styrefullmakt oppheves. Dette innebærer at generalforsamlingen alene kan beslutte fravalg av revisjon.

Krav om enkelte særattestasjoner fra revisor oppheves også. Dette gjelder blant annet revisors bekreftelser om dekning for selskapets bundne egenkapital og forhold til kreditorene ved kapitalnedsettelse.

Endringer i rederiskatteordningen

Ved brev av 24. mai notifiserte Finansdepartementet ESA at den norske rederiskatteordningen vil bli videreført med følgende endringer.  

• Utleie på bareboat-vilkår begrenses til 50 % av total tonnasje i konsernet. Begrensningen skal ikke gjelde for bareboat-utleie som skjer internt i et konsern.
• I tillegg er det foreslått at utleie på bareboat-vilkår bare kan skje for fem år med rett til forlengelse i ytterligere 3 år.
• Strategisk ledelse (den øverste ledelsen) for utleid tonnasje må utøves fra EØS-området.
• Innleie av tonnasje på time charter- og voyage charter-vilkår av fartøyer som ikke er registrert i et EØS-land begrenses til 90 prosent av total tonnasje i konsernet.
• Fartøyer uten eget fremdriftsmaskineri skal ikke være tillatt i ordningen dersom de vesentlig går i fart på innsjøer og elver.
• Rederiskatteordningen vil bli utvidet til å omfatte visse nye typer vindmøllefartøy fra 1. januar 2017. Endringen innebærer at fartøyer som driver oppføring, vedlikehold, reparasjon og demontering av vindmøllefartøyer skal omfattes som kvalifiserte eiendeler under ordningen fra og med 1. januar 2017 – forutsatt godkjenning fra ESA.

Begrensningene for utleie og innleie skal i hovedregelen ikke gjelde for allerede inngåtte kontrakter.

Den 21. juni kunngjorde Finansdepartementet at en videreføring av rederiskatteordningen trolig ikke blir godkjent før 1. juli, og at man har bedt ESA om at gjeldende ordning kan videreføres ut 2017.

Forslag om endring i rentebegrensningsreglene

Finansdepartementet la i mai frem forslag til endringer av rentebegrensningsregelen Forslaget går i det vesentlige ut på å utvide begrensningene til også å omfatte eksterne renter for selskap som inngår i flernasjonale konsern. På grunn av foreslåtte unntak vil helnorske konsernet langt på vei ikke omfattes av endringene. For selskap utenfor konsern, foreslås gjeldende regler om begrensninger i fradragsretten for renter på lån mellom nærstående der netto rentekostnader overstiger 25 % av skattyters «skattemessige EBITDA»

Høringsfristen er satt til 4. august, og endringen er foreslått å skulle tre i kraft fra 2018.   

Ny personvernlovgivning fra 2018

Den 14. april 2016 vedtok EU-parlamentet en ny personvernforordning. Regelverket er den største endringen innen personvernlovgivning på over 20 år. Forordningen vil bli implementert i norsk rett og trer etter planen i kraft i mai 2018. Det betyr at vår personopplysningslov fra 2000 vil bli byttet ut med et nytt regelverk som er i samsvar med den europeiske forordningen. Forordningen er mer detaljert og krever et helt annet fokus fra bedriftene enn tidligere. Det nye regelverket inneholder en rekke endringer med stor betydning for norske virksomheter. Bedriftene pålegges et større ansvar for personvern og fører til at bedriftens ansvar for personvern bør flyttes fra "datarommet til styrerommet". 

Her er noen av de viktigste endringene:

• Det må foreligge et tydelig spesifisert formål for behandling av personopplysninger. Innsamlete data/opplysninger skal ikke kunne brukes til nye, uforenlige formål.
• Bedriftene må sende avviksmelding til Datatilsynet om sikkerhetsbrudd (hacking eller datatyveri) innen 72 timer. Den registrerte skal også bli informert når det har skjedd sikkerhetsbrudd som kan ramme denne.
• Det blir obligatorisk for alle offentlige bedrifter å utnevne personvernombud.
• Forordningen gjelder for et større geografisk område. Det legges opp til at det skal være et nærmere samarbeid mellom tilsynene i de europeiske land.
• Datatilsynet vil som i dag ha mulighet til å sanksjonere brudd på personvernregelverket med bøter. Nivået på bøtene er vesentlig skjerpet.
• Der en person har lagret sine personopplysninger hos ett selskap kan han/hun kreve at personopplysningene flyttes fra et selskap til et annet selskap han/hun velger (dataportabilitet).

Høstens ADVISO-seminar

Etter sommeren vil vi starte opp igjen med våre faglunsjer der vi blant annet vil invitere til følgende seminar:

• Offentlige anskaffelser – Hvilke endringer kan gjøres i inngåtte kontrakter
• Lojalitet i kontraktsforhold
• Konsekvenser ved brudd på aksjelovens saksbehandlingsregler
• IPR i arbeidsforhold
• Ny Personvernlov – viktige forhold
• Totalentreprise, NS 8407 – Generell innføring og aktuelle problemstillinger
  

Vi vil selvsagt også arrangere seminar i forbindelse med fremleggelse av statsbudsjettet. Dato og nærmere invitasjon til de enkelte seminarene vil bli utsendt i august.

Vi fortsetter å vokse

ADVISO fortsetter å styrke vår kompetanse, og etter ferien kan vi ønske velkommen Thomas Albertsen. Thomas har jobbet i mer enn 7 år i Arntzen de Besche i Trondheim, og har omfattende erfaring innenfor entrepriserett og offentlige anskaffelser.

Han har erfaring med å bistå entreprenørbedrifter og byggherrer i alle prosjektets faser. 

Vi gleder oss til å presentere Thomas og hans kompetanse nærmere når han er på plass i august.