Regjeringen innfører klimabudsjett – hva betyr det?

Regjeringen fremla i forrige uke sitt forslag til statsbudsjett. Samtidig la de også frem et nytt tilskudd, nemlig regjeringens klimastatus- og plan, også kalt klimabudsjettet eller «grønn bok». Nedenfor analyserer vi innholdet i klimabudsjettet, hva det sier om Norges måloppnåelse på klimafronten og hva det kan ha å si for politikken. I en senere artikkel vil vi komme tilbake til klimatiltakene regjeringen tar i statsbudsjettet og hva de har å si for næringslivet.

Det nye klimabudsjettet er en del av et større klimastyringssystem som regjeringen er i ferd med å utvikle. Klimastyringssystemet skal tydeliggjøre løpende mål, tiltak som må til for å nå målene og rapportere på om målene nås. Dokumentet bærer også preg av at dette systemet ikke er ferdig utviklet.

Klimabudsjettet tar utgangspunkt i de mål Norge har satt for reduksjon av klimagassutslipp. Disse er det flere av. I klimaloven er det fastsatt et overordnet mål om en innen 2030 skal ha redusert klimagassutslipp med minst 50 pst og opp mot 55 pst. Målet er også meldt inn til FN gjennom Parisavtalen. I Hurdalsplattformen har regjeringen skjerpet 2030-kravet til 55 pst. Overfor EU har Norge også forpliktet seg til kutt i ikke-kvotepliktig sektor. Her inngår blant annet veitrafikk og annen transport, oppvarming av bygg og jordbruk. Norge har i dag forpliktet seg til en reduksjon på 40 pst. innen 2030, men dette er forventet å økes til 50 pst. En reduksjon på 40 pst innebærer et utslippsbudsjett for 2023 på 23,3 millioner tonn CO2-ekvivalenter, mens et krav på 50 pst innebærer et utslippsbudsjett på 22,8 millioner tonn. I tillegg tar vi med oss klimagjeld fra foregående år. 

Med en videreføring av dagens politikk er utslippa i 2023 venta å være 23,9 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Disse beregningene er uvisse. I klimabudsjettet har regjeringen kategorisert tiltak i budsjettet etter om de vil medføre økte utslipp, reduserte utslipp eller om det er usikkert om tiltaket vil medføre økte eller reduserte klimautslipp. En opptelling gjort av CICERO viser at blant de 87 endringene i statsbudsjettet som regjeringen vurderer i klimabudsjettet, er 19 endringer antatt å ha positiv effekt, 16 endringer er antatt å ha negativ effekt og 50 endringer anses å ha usikker effekt. Regjeringen har likevel anslått at de effektberegna klimavirkemidlene i forslaget fra regjeringen til statsbudsjettet for 2023 er beregna å redusere de ikke-kvotepliktige utslippene med 0,5 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 2023. Regjeringen skriver også at de arbeider med ytterligere virkemiddel og politikk som kan bidra til å redusere utslippsgapet med ytterligere 0,2 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Dette betyr at Norge kan lande på et samlet utslipp på 23,3 millioner tonn CO2-ekvivalenter, som er tilstrekkelig til å oppnå klimabudsjettet basert på EUs krav om 40 pst., men ikke det antatte økte kravet på 50 pst. 

Samlet sett er kan klimabudsjettet i fremtiden kunne bli et godt styringsverktøy for å avgjøre om dagens politikk er tilstrekkelig til å oppfylle klimamålene og til å holde politikerne ansvarlige. Per i dag bærer imidlertid klimabudsjettet preg av at metodene ikke er ferdig utviklet, og at en arbeider med flere ulike mål som er forventet å skjerpes i fremtiden. 

Innholdet i denne artikkelen er skrevet av:

Karina Kviebakk Mauren

LinkedIn