Skatteutvalgets utredning og forslag til endringer i skattesystemet

I dag la Skatteutvalget frem sitt forslag til endringer i skattesystemet. Fritaksmodellen ble ikke foreslått endret, slik mange spekulerte i på forhånd. Et forslag om reduksjon av formuesskatten foreslås imidlertid kompensert av gjeninnføring av arveavgiften. Forslaget vil trolig medføre at det blir betydelige likviditetsutfordringer knyttet til for eksempel arv av illikvide eierandeler, slik som aksjer i familieselskap. Også forslag om redusert avskrivningssats for hoteller og en generell merverdiavgiftssats, anses for å kunne ramme en allerede belastet reiselivsnæring hardt.

Selskapsskatt

Utvalgets flertall ser ikke hensyn som taler for å endre selskapsskattenivået vesentlig i den ene eller andre retningen. Fremover bør eventuelle endringer i nivået på selskapsskatten vurderes i lys av utviklingen internasjonalt.

For å få bedre samsvar mellom fradrag og faktisk verdifall, foreslår utvalget å redusere avskrivningssatsene for enkelte typer driftsmidler. Utvalget foreslår at avskrivningssatsen settes til 20 pst. for alle driftsmidler i saldogruppe C, kjøretøy. Utvalget foreslår at avskrivningssatsen for skip, rigger mv. i saldogruppe E reduseres fra 14 til 10 pst. Utvalget foreslår også at avskrivningssatsen for hoteller, losjihus og bevertningssteder mv. reduseres fra 4 til 2 pst.

Utvalgets flertall foreslår at rederiskatteordningen avvikles. Subsidiært mener utvalget at rederiskatteordningen i større grad enn i dag begrenses til å omfatte sjøfart som er utsatt for konkurranse fra utenlandskeid virksomhet som ikke er underlagt normal beskatning i Norge eller i utlandet. Dersom rederiskatteordningen videreføres, foreslår utvalget uansett at satsene for tonnasjeskatten økes.

Satsstruktur for kapitalinntekter

Utvalgets flertall mener at beskatningen av kapitalinntekter utenfor selskap bør økes. Det er lagt til grunn at skattesatsen for kapitalinntekter settes til 34 pst. (skatt på alminnelig inntekt pluss 12 pst. tillegg), som samsvarer med skattesatsen som utvalgets flertall foreslår for aksjeinntekter utenfor skjerming. Videre er det lagt til grunn at renteinntekt likevel skattlegges med en sats på 22 pst. og at rentekostnader har fradragsverdi på 22 pst. 

Skatt på bolig og fast eiendom

Utvalget mener at beskatningen av bolig bør økes, og foreslår at det innføres skatt på leieverdien av egen bolig når eieren benytter eiendommen selv (primærbolig og fritidsbolig). Av praktiske grunner foreslås at det leieinntektene fastsettes sjablongmessig som en prosentvis andel av boligens verdi, basert på formuesverdiene. Utvalget anbefaler at skatten fases inn over noe tid, slik at det gis tid til tilpasning. I startfasen foreslår utvalget derfor at leieverdien settes til 1 pst., av formuesverdien, med en skattesats på 22 pst. Skatten foreslås innført i tillegg til dagens kommunale eiendomsskatt. Eiendomsskatten foreslås å være fradragsberettiget i inntektsgrunnlaget for den samme boligeiendommen. Utvalget mener i tillegg at skattefritaket for utleie av (del av) egen bolig bør oppheves.

Utvalget foreslår videre at dagens regler som gir unntak for skattlegging av gevinst ved salg av egen fritidsbolig oppheves, og at gevinstene dermed blir skattepliktig i tråd med skattelovens hovedregel. 

Utvalgets flertall peker videre på svakhetene ved dokumentavgiften og anbefaler at den avvikles, under forutsetning av at skattlegging av bolig for øvrig økes i tråd med utvalgets forslag.

Merverdiavgift

Utvalgets flertall foreslår at dagens merverdiavgiftsfritak (nullsatser) og reduserte satser avvikles. Det foreslås videre enkelte kompenserende tiltak for å tilgodese enkeltgrupper som påvirkes. For å styrke konkurranseutsatt reiselivsnæring foreslås økt støtte til Innovasjon Norge.

Skatt på eierinntekter

Utvalget foreslår flere tiltak som skal bidra til å gjøre skattesystemet mer nøytralt med hensyn til periodisering av aksjeinntekt. Utvalget mener at det er forhold som bidrar til at mer overskudd holdes tilbake i selskapssektoren enn det en ville forvente under periodiseringsnøytralitet.

Utvalget foreslår at skjermingsrenten fastsettes på grunnlag av gjennomsnittlig rente på statsobligasjoner med ti års løpetid og at påslaget i skjermingsrenten på 0,5 prosentenheter avvikles. Over tid anslår utvalget at dette vil innebære en skjermingsrente som er 0,4 prosentenheter høyere enn med gjeldende regler.

Den såkalte «treprosentregelen» i fritaksmetoden innebærer at aksjeutbytte (og utdeling fra selskap med deltakerfastsetting) som omfattes av fritaksmetoden, inntektsføres med 3 pst., som innebærer en effektiv beskatning med 0,66 pst. For å oppnå mest mulig like regler for utbytte og gevinst, foreslår utvalget at regelen utvides til å omfatte aksjegevinster. Utvalget foreslår videre at inntektsføringen økes fra 3 til 5 pst.

Utvalget mener at det er behov for å se på endringer av regelverket om tilbakebetaling av innbetalt kapital. Utvalget skisserer et forslag til regelverkstiltak som innebærer at skatteposisjonen innbetalt kapital settes til aksjens forholdsmessige andel av innbetalt kapital i selskapet. Hvorvidt en utdeling skal klassifiseres som tilbakebetaling av innbetalt kapital, skal etter forslaget avgjøres av selskapets beslutning om utdeling. For den enkelte aksjonær vil skattefrihet for tilbakebetaling av innbetalt kapital være begrenset til aksjonærens inngangsverdi på aksjen.

Etter en samlet avveining av ulike hensyn foreslår utvalgets flertall at skattesatsen på aksjeinntekter på personlig aksjonærs hånd reduseres fra 35,2 pst. til 34 pst.

Utvalget mener at det er uheldig at utenlandske aksjonærer har mulighet til å unngå kildeskatt gjennom tilpasninger. Utvalget foreslår at bestemmelsen i skatteloven om likvidasjon og innløsning endres, slik at utbetalinger ved likvidasjon behandles som utbytte i stedet for gevinst.

Skatt på formue og arveavgift

Formuesskatt

Utvalget mener at en skatt på arv samlet sett har bedre egenskaper enn en formuesskatt. Utvalget fremhever imidlertid at formuesskatten allerede er godt innarbeidet i skattesystemet, og at det dermed er gode grunner til å beholde formuesskatten som en del av det norske skattesystemet. På denne bakgrunn mener utvalget at formuesskatten bør reduseres og delvis erstattes med skatt på arv. 

Utvalget mener at egenskapene ved skatten bør forbedres ved å utvide formuesgrunnlaget og gjøre verdsettelsen av ulike formuesobjekter likere. 

Utvalget foreslår at formuesskatten over tid endres slik at alle formuesobjekter verdsettes til 100 % av beregnet markedsverdi. Dette vil medføre at flere personer kommer i formuesskatteposisjon. Dette mener utvalget skal motvirkes med å øke bunnfradraget. Utvalget vil beholde dagens progressive satsstruktur. Dog slik at den effektive formuesskatten reduseres.  Utvalget mener økte formuesskatteinntekter fra å fjerne unntak og forbedre verdsettelsesmetoder kan benyttes til å redusere formuesskatten. De foreslår dermed at:

Utvalget legger til grunn at ovennevnte reduserer provenyet fra formuesskatten med kr 8,4 mrd.

Arveavgift

Utvalget mener en reduksjon av formuesskatten gir grunnlag for å gjeninnføre arveavgiften. Utvalget mener grunnlaget bør være markedsverdien av arvede eiendeler med fradrag av gjeld, uten rabatter eller lavere verdsettelse av særskilte objekter. Utvalget mener videre at grunnlaget bør samordnes med verdsettelsen i formuesskatten, med mindre det er mulig å finne mer treffsikre verdsettelsesmetoder i arveskatten

Utvalget foreslår at innslagspunktene for trinn 1 og 2 settes til hhv. 2,0 og 3,5 mill. kroner. Utvalget mener videre at grunnlaget for innslagspunktene bør være summen av arv og arveskattepliktige gaver som en person mottar fra alle arvelatere over livsløpet. Arveavgiftssatsen for arvinger etter loven foreslås til henholdsvis 6 % og 15 %. 

Samlet sett innebærer utvalgets forslag uten tvil en betydelig likviditetsbelastning for arv ved illikvide eiendeler som for eksempel ikke-børsnoterte aksjer.  

Grunnrenteskatt

Utvalget mener – ikke overraskende – at grunnrenteskatt er en gunstig skatteform. Det er som kjent i dag grunnrenteskatt på petroleum og vannkraft, samt forslag om at det innføres på vindkraft på land og havbruk. I tillegg mener utvalget at fiskeri er en god kandidat for grunnrenteskatt, og at dette bør utredes nærmere med tanke på innføring av slik skatt i nær fremtid. Utvalget viser her til at utviklingen innen fiskeri har gått i retning av færre fiskere og færre fartøy – og dermed økt lønnsomhet. Utvalget mener videre at fremtidig tildeling eller omfordeling av grunn- eller strukturkvoter bør utløse vederlag til staten. 

Utvalget erkjenner at det kan ha uheldige virkninger at grunnrenteskatt innføres for næringer som har utviklet seg over tid og aktørene har gjennomført betydelige investeringer. Grunnrenteskatten kan da oppleves som urimelig. På den annen side finner utvalget grunn til å fremheve at innføring av grunnrenteskatt for tidlig vil kunne svekke provenyhensynet for staten. Heldigvis konkluderer utvalget med at forutsigbarhet vil være en fordel.

Utvalget mener dermed at grunnrente også bør vurderes for andre næringer som baserer seg på utnyttelse av felles ressurser.

Skatte- og avgiftssystemets rolle i klima- og miljøpolitikken

Utvalget har foretatt en samlet vurdering av skatte- og avgiftssystemets rolle i klima- og miljøpolitikken. Overordnet virker utvalget å ønske seg en mer strømlinjeformet avgiftspolitikk på området. Hva gjelder avgifter på klimautslipp, mener utvalget at forutsigbarhet er viktig for at avgiftssystemet skal fungere som tiltenkt. Utvalget foreslår derfor at regjeringen, i tillegg til å øke avgiftene på utslipp, bør varsle fremtidig avgiftsnivå. Utvalget er også opptatt av at samtlige utslipp skal prises, og at avgiften skal være lik på tvers av sektorer. Utvalget ønsker også en videreføring av nåværende avgifter i kvotepliktig sektor, for næringer hvor avgiften kan gi intensiver til teknologiutvikling, eksempelvis innen petroleum. Utvalget mener videre at miljøavtalen om NOx-fondet ikke bør fornyes, men at avgiften på NOx bør fastholdes. Utvalget har også vurdert dagens bilavgifter, hvor de anbefaler en avvikling av dagens merverdiavgiftsfritak for elbiler og at elbilfritaket i engangsavgiften gradvis fases ut. 

Utvalget har også foretatt en særlig vurdering av muligheten for å bruke skatte- og avgiftssystemet til å drive frem en omlegging mot et mer sirkulært samfunn og begrense naturinngrep. Utvalget mener det er behov for en bred utredning av tiltak for å fremme sirkulære aktiviteter, hvor skatte- og avgiftssiden bør vurderes opp mot andre virkemidler. Utvalget mener det beste vil være å innføre nye miljøavgifter på kilden til de negative virkningene, men fordi disse ofte vil være i utlandet, bør det også innføres avgift på vare- og tjenestegrupper som kan gi opphav til store miljøskader i de landene de produseres, eksempelvis tekstiler. Utvalget mener også at det bør gjøres endringer i skatte- og avgiftssystemet for å stimulere til reparasjoner, gjenbruk og resirkulering. Utvalget vurderer i denne forbindelse en redusert merverdiavgiftssats, men konkluderer ikke på dette. Når det gjelder inngrep i natur, mener utvalget at det bør arbeides videre med en klimaavgift på irreversibel omdisponering av areal, som på sikt kan danne grunnlag for en utvidet naturavgift og som kan prise negative effekter som tap av biologisk mangfold.

Skatt på arbeid

Utvalget mener at det er viktig å stimulere til økt yrkesdeltakelse for å begrense inntektsulikhet og finansiere velferdsordningen. 

Utvalget foreslår derfor å innføre et nytt fradrag i lønn og næringsinntekt. Det er foreslått et arbeidsfradrag med nedtrapping, slik at de med lavest inntekt vil få størst skattelette, samtidig som fradraget skal forsterke virkningen av overgang fra trygd til arbeid. Det er foreslått at arbeidsfradraget skal utgjøre 100 prosent fra første krone av arbeidsinntekt, inntil man når et maksimalt fradrag på 55 000 kr. For inntekt over 300 000 kr trappes imidlertid fradraget ned til 5 prosent, slik at fradraget er fullt utfaset ved en inntekt på 1 400 000 kr. Dette vil redusere skatten på arbeidsinntekter med inntil ca. 12 000 kr.

Videre foreslår utvalget å redusere trygdeavgiften på lønn, trygd og næringsinntekter med 1 prosent for å gi insentiv til de som allerede er i jobb til å jobbe mer. Redusert trygdeavgift vil redusere marginalskatten på alle inntektsnivå.

Det kan også nevnes at utvalget foreslår å omgjøre dagens frikortordning. Det er foreslått at frikortet skal være forbeholdt de under 20 år, og at de over 20 år skal betale skatt fra første krone med lønnsinntekt. 

Utvalget mener også at en bør foreta en gradvis omlegging hvor minstefradraget reduseres, og personfradraget økes, med det formål å få en likere behandling av ulike typer inntekter og en skattebelastning som er til fordel for de med lavest inntekt.

Publisert

Innholdet i denne artikkelen er skrevet av:

Ingvild Vartdal

LinkedIn

Karina Kviebakk Mauren

LinkedIn

Vær oppdatert på hva som skjer innenfor forretningsjus:

Vi sender ut nyhetsbrev når det skjer noe vi mener det er verdt å få med seg.
Meld deg på vårt nyhetsbrev.

Artiklene blir også lagt ut på vår Linkedin-side og Facebook-side hvis du heller vil følge oss der.