Statsbudsjettet for 2019
Regjeringen la i dag frem sitt forslag til statsbudsjett for 2019. I den forbindelse er det fremmet forslag om endringer i skatte og avgiftssystemet. Blant annet videreføres arbeidet med skattereformen i tråd med enigheten i stortinget, ved at skattesats på alminnelig inntekt reduseres videre ned til 22 %, og verdsettelsesrabatten for aksjer og driftsmidler ved beregning av formuesskatt, økes til 25 %. Videre foreslås også å utvide reglene for når et selskap er skattepliktig til Norge. Rentebegrensningsregelen utvides også for internasjonale konsern. Nedenfor følger en oversikt over de viktigste endringene for næringsdrivende. Vi vil følge opp med ytterligere beskrivelse av forslagene, og konsekvensene av disse i senere nyhetsbrev.
Skatt på alminnelig inntekt
Regjeringen foreslår at skattesatsen på alminnelig inntekt reduseres fra 23 prosent til 22 prosent. Skattenivået for petroleums- og vannkraftsektoren opprettholdes ved å justere grunnrentebeskatningen. For vannkraftsektoren innebærer dette at grunnrenteskattesatsen må økes med 1,3 prosentenheter. Samlet marginalskattesats blir da 59 prosent. For petroleumsskatten blir særskattesatsen økt med 1 prosentenhet til 56 prosent, samtidig med at friinntektssatsen reduseres fra 5,3 prosent til 5,2 prosent per år. Fradragsverdien av friinntekten vil da være uendret samtidig som marginalskatten for petroleum er uendret på 78 prosent.
For selskapssektoren foreslås det blant annet at finanssektoren fortsatt skal betale skatt på overskudd med en sats på 25 prosent. For å begrense samlet provenytap av lavere skatt på alminnelig inntekt foreslår regjeringen også å øke satsene i trinnskatten. Samlet marginalsats på utbytte mv. (inklusiv selskapsskatt) holdes om lag uendret på 2015-nivå ved at oppjusteringsfaktoren for utbytte mv. økes fra 1,33 i 2018 til 1,44 i 2019.
Formuesskatt
I 2017 ble det innført en verdsettelsesrabatt for aksjer og driftsmidler tilordnet gjeld. I 2018 er denne rabatten på 20 prosent. Regjeringen foreslår å øke verdsettelsesrabatten til 25 prosent og å øke bunnfradraget til 1,5 mill. kroner. Rabatten på 25 prosent omfatter aksjer, egenkapitalbevis, aksjeandelen i andeler i verdipapirfond, andeler i selskap med deltakerfastsettelse samt driftsmidler, herunder næringseiendom.
Arbeidsgivers plikter når ansatte mottar tips
Regjeringen vil oppheve særreglene for tips, slik at arbeidsgiver får plikt til å innrapportere, foreta forskuddstrekk og betale arbeidsgiveravgift også for lønn i form av tips. Allerede vedtatte endringer i bokføringsforskriften innebærer at arbeidsgiver fra 1. januar 2019 må holde oversikt over all tips som mottas fra kundene. Endringene som forslås innebærer at arbeidsgiver i tillegg må sørge for å ha oversikt over hvordan tips fordeles mellom de ansatte og rapportere dette til skattemyndighetene, samt betale arbeidsgiveravgift.
Aksjesparekonto
Ordningen med aksjesparekonto ble innført i 2017. Gevinst ved realisasjon av verdipapirer på kontoen skattlegges ikke i forbindelse med realisasjon, men først når midlene tas ut av kontoen. Utbytte fra verdipapirene omfattes ikke av den utsatte beskatningen, men tilordnes aksjonærene direkte og skattlegges ved innvinning. Det foreslås nå å utvide ordningen slik at den også gir utsatt beskatning av utbytte. Videre forslås det å avgrense ordningen slik at aksjesparekonto kan opprettes av personlige aksjonærer bosatt i EØS.
Det foreslås også at skattytere som har flere aksjesparekontoer skal kunne overføre verdipapirer mellom egne kontoer uten beskatning, samt at verdipapirer skal kunne overføres til den annen ektefelles aksjesparekonto ved skilsmisse, og til arvingers aksjesparekonto i forbindelse med dødsboskifte.
Skattefavorisert pensjonssparing for selvstendige næringsdrivende
Selvstendig næringsdrivende, deltakere i selskap med deltakerfastsetting og ansatt eier i aksjeselskap eller allmennaksjeselskap kan få inntektsfradrag for innskudd i pensjonsordning som tilfredsstiller vilkår fastsatt i lov om innskuddspensjon. Regjeringen foreslår å øke grensen for skattefavorisert sparing til pensjon for næringsdrivende fra 6 prosent til 7 prosent av beregnet personinntekt fra næring mellom 1 G og 12 G.
Endringer i skattereglene for skadeforsikringsforetak
Departementet har foreslått at fradrag for avsetninger til dekning av forsikringsforpliktelser i skadeforsikringsforetak begrenses til visse regnskapsmessige størrelser. Det foreslås endringer slik at avsetningsfradraget begrenses til avsetninger for sannsynlige fremtidige kostnader knyttet til forsikringsforpliktelser.
Endringer i skattereglene for livsforsikrings- og pensjonsforetak
Departementet foreslo i et høringsnotat av februar 2018 endringer i skattleggingen av livsforsikrings- og pensjonsforetak. Det ble blant annet foreslått å innføre en regel om at skattlegging av inntekter og kostnader knyttet til eiendeler i kollektivporteføljen og investeringsvalgporteføljen (kundemidlene) skal foretas i samsvar med regnskapslovgivningen. Departementet foreslår nå i hovedsak å videreføre høringsforslaget. Det foreslås at inntekts- og fradragsføring knyttet til eiendeler i kundeporteføljen skal foretas i samsvar med regnskapet. Det foreslås at endringene trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2018.
Hjemmehørendebegrepet for selskap foreslås utvidet
Et selskap som er hjemmehørende til Norge har alminnelig skatteplikt til Norge. Dette innebærer at selskapet vil være skattepliktig til Norge etter norsk intern rett uavhengig av hvor inntekten er opptjent.
Regjerningen foreslår å utvide reglene for når et selskap anses hjemmehørende. Formålet med utvidelsen er å sikre at selskap med tilstrekkelig tilknytning til Norge skattlegges hit.
Selskap som er stiftet i henhold til norsk selskapsrett eller har reell ledelse i Norge
For selskap som er stiftet i henhold til norsk selskapsrett eller har reell ledelse i Norge, innebærer forslaget at disse skal ha skatteplikt til Norge etter norsk intern rett. Det fremgår videre av forslaget at i vurderingen av om den reelle ledelsen er i Norge, skal det ses hen til hvor ledelse på styrenivå og daglig ledelse utøves, men også til øvrige omstendigheter ved selskapets organisering og virksomhet.
Endringen innebærer både en utvidelse og en klargjøring av begrepet hjemmehørende idet dette etter gjeldende regler ikke nedfelt av lovgiver, slik at vurderingen baseres på rettspraksis og uttalelser fra skattemyndighetene.
Selskap som er stiftet i henhold til utenlandsk rett
Forslaget medfører at selskap som er stiftet i henhold til utenlandsk rett, skal anses hjemmehørende i Norge dersom reell ledelse er i Norge. Sammenlignet med gjeldende rett, som hovedsakelig legger vekt på styrefunksjonen, gir endringen rom for en bredere vurdering av relevante momenter. Dette innebærer en mer sammenfall mellom vurderingen etter norsk internrett og det som følger av skatteavtaler.
Selskap som er hjemmehørende i annet land i henhold til skatteavtale
Det fremgår av forslaget at selskap som kan fremlegge dokumentasjon på at det er hjemmehørende i et annet land etter skatteavtale, likevel ikke skal anses hjemmehørende etter norsk intern rett. Her vil altså skatteavtalen være avgjørende også for norsk intern rett. Slike selskap skal i henhold til forslaget imidlertid ha plikt til å levere skattemelding til Norge.
Overgangsregler og ikrafttredelse
Departementet foreslår ikrafttredelse fra 1. januar 2019. Departementet foreslår også overgangsregler for selskap mv. som blir hjemmehørende i riket som følge av endringene.
Utvidelse av rentebegrensningsreglene
Eksterne renter skal omfattes av rentebegrensningen
For å motvirke overskuddsflytting over landegrensene som kan skje gjennom renter på lån fra uavhengig part, foreslår regjeringen at gjeldende rentebegrensningsregel utvides til også å omfatte eksterne renter for skattyter i konsern. Forslaget innebærer at dersom netto rentekostnader overstiger fradragsrammen på 25 % av en særskilt fastsatt resultatstørrelse (skattemessig EBITDA), skal både interne og eksterne rente- kostnader avskjæres.
For å begrense de administrative kostnadene for skattyterne og skattemyndighetene foreslås det at rentebegrensningsreglene i konsern bare kommer til anvendelse dersom netto rentekostnader i inntektsåret overstiger et terskelbeløp på 25 mill. kroner. Hvis skattyter er i et konsern med flere skattepliktige enheter i Norge, gjelder terskelbeløpet samlet for netto rentekostnader i de norske enhetene i konsernet.
Unntak
Hvis skattyter godtgjør at forholdet mellom egenkapital og balansesum (egenkapitalandelen) i regnskapsmessig balanse ikke er lavere enn forholdet mellom egenkapital og balansesum i konsernregnskapet, kan skattyter likevel kreve fullt fradrag for sine rentekostnader i inntektsåret.
Hvis skattyter er i et konsern med flere skattepliktige enheter i Norge, kan skattyter alternativt kreve fullt fradrag for sine rentekostnader i inntektsåret dersom det godtgjøres at egenkapitalandelen for de norske enhetene i konsernet samlet sett ikke er lavere enn egenkapitalandelen i konsernregnskapet. Skattyters regnskap, eller alternativt det konsoliderte regnskapet for den norske delen av konsernet, må være utarbeidet etter samme regnskapsregler og verdsettelsesprinsipper som konsernregnskapet. Dette unntaket innebærer at forslaget reelt sett ikke får anvendelse på rene norske konsern som heller ikke har filialer i utlandet. Unntaket i forhold til norske konsern har sammenheng med at formålet med forslaget er å hindre overskuddsflytting over landegrensene.
Ikrafttredelse
Departementet foreslår at endringene trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2019.
Skattemessige konsekvenser for banker og finansforetak av ny regnskapsstandard.
For banker og finansforetak som går over til ny regnskapsstandard IFRS 9 i 2018, oppstår det en engangseffekt knyttet til tidfesting av fradragsføring av tap på utlån. Engangseffekten resultatføres ikke i regnskapet, men føres direkte mot egenkapitalen i balansen. Regjeringen foreslår en ny bestemmelse i skatteloven som gir fradrag for denne effekten i sin helhet, med tidfesting i 2018.
Renter på utenlandsk skatt
Etter skatteloven gis det ikke fradrag for renter på restskatt og renter på skatt etter endringsvedtak frem til forfall. Etter gjeldende rett er det kun renter etter skattebetalingsloven som er omfattet. For renteinntekter ved tilbakebetaling av skatt er imidlertid renter etter skattebetalingsloven og andre lands lovgivning likestilt. Regjerningen foreslår en endring som medfører at også renter på skatt etter andre lands lovgivning likestilles med renter etter skattebetalingsloven, slik at det ikke gis fradrag for disse. Forslaget vil føre til symmetri på inntekter og kostander på skatt beregnet etter annet lands lovgivning.
Eiendomsskatt
Etter Jeløya-plattformen, vil regjeringen redusere eiendomsskattesatsen og skattegrunnlaget for eiendomsskatt. I tråd med dette foreslår regjeringen endringer i eiendomsskatten.
Regjeringen foreslår at maksimal skattesats for bolig- og fritidseiendom reduseres fra 7 promille til 5 promille fra 2020.
Det foreslås videre en reduksjon i eiendomsskattegrunnlaget, ved at det innføres en obligatorisk reduksjonsfaktor i eiendomsskattetakstene på 30 % for all bolig- og fritidseiendom fra 2020. Kommunene står imidlertid fritt til å velge en høyere reduksjonsfaktor.
Det foreslås videre å innføre formuesgrunnlag som obligatorisk verdsettelsesgrunnlag for boligeiendom. Dette vil gjøre takseringen mer enhetlig på tvers av kommuner. For kommuner som har foretatt alminnelig taksering i 2013 eller senere vil det imidlertid være en overgangsordning, slik at disse kan benytte taksten frem til og med 2023. Det skal imidlertid også for disse kommunene benyttes en reduksjonsfaktor på 30 %.
For fritidseiendommen fremgår det at formuesgrunnlaget foreløpig er lite egnet til å reflektere den underliggende markedsverdien, slik at disse inntil videre skal takseres som i dag, dog med den nevnte reduksjonsfaktoren.
Merverdiavgift
Det foreslås ingen regelendringer på merverdiavgiftsområdet. Det varsles imidlertid om at regjeringen tar sikte på å innføre merverdiavgiftsfritak for elektroniske tidsskrift og elektroniske bøker fra 1. juli 2019.
Andre forhold
Av andre forhold vil vi bemerke at det er foreslått at skattemyndighetene skal ha adgang til å foreta bevissikring. Bevissikring innebærer at skattemyndighetene ved tvang kan kreve adgang til lokaler m.v for å sikre bevis til bruk i skattesaker. Det er et vilkår for bevissikring at det foreligger rimelig grunn til mistanke om at den skattepliktige har overtrådt reglene om tilleggsskatt. Bevissikring må besluttes av tingretten, og beslutningen kan ankes.
Publisert
Vær oppdatert på hva som skjer innenfor forretningsjus:
Vi sender ut nyhetsbrev når det skjer noe vi mener det er verdt å få med seg.
Meld deg på vårt nyhetsbrev.
Artiklene blir også lagt ut på vår Linkedin-side og Facebook-side hvis du heller vil følge oss der.