Dekning av sakskostnader i klagesaker

Skattytere som får endret en skattesak til gunst, kan etter skatteforvaltningsloven få dekket pådratte kostnader i tilknytning til dette. Hvilke kostnader som kan dekkes skal baseres på en konkret vurdering.

Hovedregelen om dekning av sakskostnader

Dersom en skattyter får endret et enkeltvedtak til gunst, vil han etter en konkret vurdering kunne få dekket vesentlige og nødvendige sakskostnader som har påløpt i forbindelse med klagen. I vurderingen av hva som er vesentlig, er det lagt til grunn at dette skal vurderes ut fra den skattepliktiges økonomiske forhold. Det er i denne sammenheng forutsatt at det skal mer til før et selskap med omfattende økonomisk virksomhet oppfyller vesentlighetskravet. Som nødvendige kostander regnes kostander som har sammenheng med endringen av vedtaket. Dette innebærer at kostnader som er påført fordi en har måttet innrette seg etter den påklagede avgjørelsen, ikke anses som nødvendig. Prosessledende avgjørelser som for eksempel avgjørelser om innsyn i saksdokumenter, pålegg om å gi opplysninger, gransking mv, er heller ikke omfattet. Tilsvarende gjelder for bindende forhåndsuttalelser. 

Kostnader i forbindelse med etterarbeid, herunder utarbeidelse av krav om dekning av saksomkostninger omfattes normalt ikke av bestemmelsen. 

Det skal som hovedregel tilkjennes full dekning, men dekningen kan avkortes i spesielle tilfeller hvis kostnadene virker urimelig høye vurdert ut fra sakens art og forløp. For eksempel vil det kunne være aktuelt med avkortning der den som klager har benyttet seg av en advokat som har brukt klart mer tid på saken enn det som framstår som rimelig, også hensyntatt alminnelige forventninger til advokaters kunnskap om regelverket. Ved delvis medhold, skal dekningen kun omfatte kostnader knyttet til den aktuelle delen av saken. Hvor mye de ulike spørsmålene utgjør beløpsmessig vil i denne sammenheng ikke ha betydning.

En viktig begrensning fra bestemmelsen om dekning av sakskostnader, er at den kun omfatter kostnader som har vært nødvendige for å få endret vedtaket. Kostnader som er pådratt før førsteinstansens vedtak, dekkes altså ikke.  Selv om begrensningen henger sammen med og er en konsekvens av skattyters opplysningsplikt, gir begrensningen ofte urimelige utslag. Dette vil typisk gjelde dersom skattemyndighetene – gjerne i forbindelse med bokettersyn - baserer varsel om endring på feil faktisk grunnlag. Erfaringsmessig kan skattytere bli pådratt vesentlige kostander for å motbevise skatteetatens standpunkt i slike tilfeller.

Unntak fra hovedregelen om kostnadsdekning

Skattyter kan ikke kreve dekning av kostnader dersom endringen skyldes egne forhold. Dette vil typisk være tilfeller hvor opplysningsplikten ikke anses oppfylt. Dette innebærer at en bør være påpasselig med å gi fullstendige og riktige opplysninger så tidlig som mulig i en endringssak, og ikke vente med å legge inn støtet til klagerunden. Det paradoksale er nemlig at man ikke får dekning for kostnadene man pådrar seg ved å eksempelvis søke å motbevise skatteetatens feilvurdering av faktum før vedtaket, og dersom man først forsøker dette i klagerunden kan man bli møtt med at man ikke har oppfylt opplysningsplikten. I saker der skattemyndighetene har endret en skjønnsfastsettelse, vil det under henvisning til opplysningsplikten sjelden bli innvilget dekning av saksomkostninger. 

Heller ikke i de tilfellene endringen skyldes forhold utenfor skattyter og skattemyndighetenes kontroll vil det være grunnlag for kostnadsdekning. Dette vil typisk kunne gjelder for tilfeller der vedtaket endres som følge av lovendringer. Når endringen skyldes at skattekontoret har endret lovforståelsen, har kostnadsdekning i praksis imidlertid blitt innvilget. Dette selv om skattekontoret endret vedtaket av eget initiativ. Gjelder saken utelukkende rettslige vurderinger, og skattyter har gjort det som med rimelighet kan forventes for å opplyse saken, vil det normalt være grunnlag for dekning. Tilsvarende vil være tilfelle dersom det foreligger feil i saksbehandlingen. 

Muligheten til å få dekket saksomkostninger ivaretar utvilsomt skattyternes interesser. Tatt i betraktning skatteetatens lange saksbehandlingstid, vil saksomkostningene likevel kunne bli svært belastende som følge av at kostnadene til rådgivere mv må dekkes – ofte mange år – før skattekontoret vedtak foreligger. 

Dekning av sakskostnader etter andre regler

Skattepliktig kan også kreve sakskostnader dekket etter alminnelige erstatningsrettslige regler. Skatteetaten har et særlig ansvar for korrekt rettsanvendelse. Dersom rettsanvendelsen er faglig forsvarlig –unnskyldelig - fritas imidlertid skatteetaten for ansvar. 

Dersom kostnader pådratt i klagesaken har vært til nytte i en senere rettssak, vil kostnadene også kunne medtas i saksomkostningskravet i forbindelse med domstolsbehandlingen.