Hva skal til for skattemessig utflytting?

Valgkampen er i gang og dermed intensiveres også debatten rundt formuesskatt og arveavgift. Mange har uttrykt at utflytting er et alternativ dersom venstresidens forslag blir en realitet. Opphør av skatteplikt til Norge forutsetter at en rekke vilkår er oppfylt – både i Norge, tilflyttingslandet og den aktuelle skatteavtale.

Personer er i utgangspunktet skattepliktig for all formue og inntekt i det landet de er skattemessig bosatt (globalskatteprinsippet). Skatteplikten til Norge – blant annet for kapitalinntekter og formue, kan opphøre både etter intern rett og etter relevant skatteavtale. 

Bosted etter norsk rett

Reglene for utflytting etter norsk rett skiller mellom personer som til sammen har vært bosatt i mer eller mindre enn 10 år før utflytting. De fleste som velger å flytte ut av skattemessige hensyn har vært bosatt i Norge i mer enn 10 år. For disse opphører skatteplikten til Norge etter utløpet av det tredje inntektsåret etter inntektsåret vedkommende tar fast bosted i utlandet, forutsatt at følgende tilleggsvilkår er oppfylt for hvert av de tre årene: 

• ikke har ett eller flere opphold i Norge som samlet overstiger 61 dager i løpet av inntektsåret (kalenderåret), og
• ikke disponerer fast bolig i Norge. 

Reglene om emigrasjon åpner for at en på gitte vilkår kan beholde enkelte typer fast eiendom i Norge, slik som fritidseiendom, utleieenheter og fast eiendom som er investeringsobjekt. Likevel vil en utflytting etter norsk rett være krevende -  også tidsmessig. Forutsatt at en også anses skattepliktig etter intern rett i tilflytningslandet vil imidlertid skatteavtalen normalt komme til unnsetning og avgjøre hvor en person skal anses skattemessig bosatt. 

Bosted etter skatteavtalen

Dersom en person som er skattemessig bosatt i Norge etter norsk intern rett også er skattemessig bosatt etter intern rett i tilflytningslandet, skal spørsmålet om skattemessig bosted avgjøres etter skatteavtalen. 

Bestemmelsen om skattemessig bosted er langt på vei lik i de fleste skatteavtalene og innebærer at en person anses å være bosatt i det land vedkommende disponerer fast bolig. Disponeres det fast bolig i begge landene, skal en anses bosatt i den stat hvor en har «de sterkeste personlige og økonomiske bånd», også kalt "sentrum for livsinteresse". Kan det ikke fastslås i hvilken stat en har "sentrum for livsinteresse", eller at en ikke har fast bolig i noen av statene, skal en anses bosatt i den stat hvor en har vanlig opphold. Skulle en komme til at en har vanlig opphold i begge stater, eventuelt at vedkommende ikke har vanlig opphold i noen av dem, vil statsborgerlandet være avgjørende. Ved dobbelt statsborgerskap avgjøres spørsmålet av kompetente myndigheter i de to landene. 

Dersom en påberoper seg skattemessig bosted i tilflytningslandet krever norske skattemyndigheter bekreftelse fra kompetente myndigheter i dette landet. I bekreftelsen må det fremgå at en er skattemessig bosatt der etter skatteavtalen for det aktuelle tidsrommet. 

Unngåelse av dobbeltbeskatning 

Dersom en anses som skattemessig bosatt i tilflytningslandet, vil en som hovedregel (med unntak av for eksempel inntekter og formue i tilknytning til fast eiendom i Norge), være skattepliktig til dette landet. Følgelig vil en etter de aller fleste skatteavtaler dermed være unntatt fra beskatning av kapitalinntekter og formue i Norge. Hvordan «fordelingen» av beskatningen mellom de to landene rent faktisk gjennomføres, avhenger av hvilken metode for unngåelse av dobbeltbeskatning som legges til grunn i den aktuelle skatteavtalen. Det er imidlertid viktig å merke seg at for så vidt gjelder utbytte fra norske selskaper, vil det påløpe kildeskatt i Norge. Dette innebærer at det utdelende selskapet må trekke, og innbetale kildeskatt til norske skattemyndigheter. Kildeskatten vil i neste omgang og på gitte vilkår kunne kreves i fradratt i eventuell utbytteskatt i bostedslandet. 

Det er også viktig å merke seg at noen skatteavtaler har særbestemmelser som bør avklares før en tar beslutning om valg av utflytningsland. Blant annet har noen avtaler bestemmelser om såkalt subsidiær beskatningsrett, slik at Norge sikres beskatningsretten til formuen dersom oppholdsstaten ikke har formuesskatt. Videre er det også avtaler som ikke omfatter formues, generelt sett. I tilknytning til aksjegevinster foreligger det også særregler som sikrer Norge beskatningsrett til gevinst ved realisasjon av aksjer inntil 5 år etter utflytting fra Norge.