Statsbudsjettet for 2017

6. oktober la regjeringen frem sitt forslag til statsbudsjett og nasjonalbudsjett for 2017. Flere av endringene som er foreslått er i tråd med de føringer som ble gitt ved statsbudsjettet for 2016 og den nye skattereformen.

Endringer i formuesskatt

Regjeringen foreslår ytterligere lettelser i formuesskatten. Som en oppfølging av Stortingets forlik om skattereform reduseres verdsettingen av blant annet aksjer og driftsmidler samt tilordnet gjeld med 10 %. Rabatten skal omfatte aksjer, grunnfondsbevis, aksjeandelen av andeler i verdipapirfond, andeler i deltakerlignet selskap samt driftsmidler. Rabatten omfatter bare slike eiendeler som den formuesskattepliktige eier direkte. Dette innebærer blant annet at rabatten kun gis på aksjene, og ikke på driftsmidlene direkte, når de eies gjennom et selskap. Verdien av gjeld som tilordnes eiendelene reduseres tilsvarende.

Næringseiendom og sekundærbolig opprettholder en rabatt på 20 % i 2017 og for formuesskattepliktige reduseres verdsettingen av gjeld tilordnet slike eiendommer med 20 %.

Bunnfradraget økes til 1 480 000 kroner.

Som varslet i Revidert nasjonalbudsjett 2016 foreslås en ordning med utsatt betaling av formuesskatt (for inntektsårene 2016 og 2107) for eiere av virksomheter som går med regnskapsmessig underskudd.

Skattesatsen på alminnelig inntekt reduseres

Som varslet foreslår regjeringen en reduksjon i skattesatsen på alminnelig inntekt for selskap og personer. Skattesatsen reduseres fra 25 til 24 % i 2017. Ifølge skatteforliket skal satsen reduseres ytterligere til 23 % i 2018.

Marginalskatten på lønn reduseres for de fleste ved at satsene i trinnskatten økes mindre enn reduksjonen i satsen på alminnelig inntekt.

Skatt på eierinntekter

Oppjusteringsfaktoren for aksjeutbytte mv. i alminnelig inntekt blir økt fra 1,15 til 1,24 slik at den samlede marginalskatten på utbytte opprettholdes om lag på dagens nivå når en ser selskapsskatt og personlig utbytteskatt i sammenheng.

Skjermingsrenten i aksjonær-, deltaker- og foretaksmodellen økes med 0,5 prosentenheter før skatt, og det foreslås en ordning med aksjesparekonto for børsnoterte aksjer og aksjefond som innebærer at gevinst ikke beskattes løpende.

Innføring av finansskatt

I tråd med skatteforliket i Stortinget foreslås det innført en finansskatt som vil bestå av to elementer. Det innføres en skatt på lønnsgrunnlaget i finanssektoren. Finansskatten på lønnsgrunnlaget settes til 5 %. I tillegg videreføres overskuddsskatten for finansforetak på 2016-nivå. Dette innebærer at finansforetak ikke omfattes av den generelle reduksjonen i skatt på alminnelig inntekt. Hensikten med finansskatten er å beskatte merverdien i finansiell tjenesteyting som i dag er unntatt fra merverdiavgift.

Endring i avskrivningsreglene

Regjeringen følger opp forslaget i Skattemeldingen om å fjerne startavskrivningene for maskiner.

For delvis å kompensere for økte drivstoffavgifter blir avskrivningssatsene for vogntog, lastebiler, busser og varebiler mv. økt til 24 pst.