Ny avklarende dom fra Høyesterett om likebehandling av innleide

Det har vært uklart og omdiskutert hvilke ytelser som faller innunder lønnsbegrepet i arbeidsmiljøloven § 14-12 a, og dermed kan kreves av innleide fra bemanningsforetak.

I Høyesteretts dom av 2. november 2020 fastslår en enstemmig Høyesterett at lønnsbegrepet ikke skal forstås snevert. Selskap- og gruppebaserte resultatbonuser hos innleier skal betraktes som «lønn», så lenge det dreier seg om «vederlag for arbeid», ifølge Høyesterett. Det vil si at andre bonusordninger kan falle utenom, for eksempel såkalte «stay on»-bonuser som har som formål å forsterke de fast ansattes binding og lojalitet til selskapet. 

Bakgrunnen for saken var at bemanningsforetaket Semco Maritime AS i en fireårsperiode hadde leid ut to ansatte til oljeselskapet Aker BP, som hadde en bonusordning på virksomhetsnivå for ansatte som hadde jobbet i selskapet i minst tre måneder i opptjeningsåret. De innleide arbeidstakerne ble holdt utenfor bonusordningen, og spørsmålet i saken var om også disse på lik linje med de fast ansatte skulle hatt rett på tilsvarende bonus fra Semco Maritime AS i medhold av likebehandlingsregelen i arbeidsmiljøloven § 14-12 a, første ledd. Partene var enige om at de to innleide arbeidstakerne ville hatt krav på bonus hvis de hadde vært ansatt i Aker BP. 

Etter en vurdering av bonusordningen i Aker BP la Høyesterett til grunn at ordningen i hovedsak var en belønningsordning på virksomhetsnivå for de ansattes samlede innsats i det foregående året. At der var noen målepunkter som ikke var direkte knyttet til arbeidsinnsats, endret ikke på hovedinntrykket. Høyesterett var heller ikke enig i at bonusordningen reflekterte eller fremholdt et mål om å forsterke de fast ansattes binding og lojalitet til selskapet. 

Spørsmålet for Høyesterett var om en slik bonus skulle regnes som «lønn» etter likebehandlingsregelens bokstav f. 

Etter en gjennomgang av EUs vikarbyrådirektiv, la Høyesterett til grunn at lønnsbegrepet er nasjonalt. 

På bakgrunn av en grundig gjennomgang av likebehandlingsregelens formål, lovens forarbeider og reelle hensyn, konkluderer Høyesterett med at kjernen i lønnsbegrepet er om ytelsen er et vederlag for arbeid, eventuelt for et resultat eller en prestasjon den ansatte selv har stått for. Høyesterett skriver også at bonusordninger vil være omfattet så lenge det dreier seg om vederlag for arbeid. 

Fra dommens avsnitt 77 om de reelle hensyn som talte for at selskapsbonus var inkludert i lønnsbegrepet, skriver Høyesterett blant annet at en snever definisjon av lønn vil kunne øve press på hovedregelen om fast ansettelse. Videre uttaler Høyesterett:

Et lønnsbegrep som fører til at resultatbasert bonus bare vil bli utbetalt til deler av arbeidsstokken for samme bidrag til resultatet, vil gi et økonomisk incitament til innleie og bryte med likebehandlingsprinsippet

Høyesteretts avgjørelse avklarer med dette følgende:

For bemanningsforetak betyr dommen at det må sørges for at den utleide arbeidstakeren sikres tilsvarende vederlag som de fast ansatte i innleievirksomheten oppnår gjennom bonusordninger som innebærer vederlag for arbeid. 

Avgjørelsen får også betydning for innleievirksomheter. Selv om utgangspunktet er at bemanningsforetaket som arbeidsgiver som har ansvar for utbetaling av lønn, har innleievirksomheten solidaransvar for utbetaling av lønn etter reglene i arbeidsmiljøloven § 14-12 c. 

Publisert

Vær oppdatert på hva som skjer innenfor forretningsjus:

Vi sender ut nyhetsbrev når det skjer noe vi mener det er verdt å få med seg.
Meld deg på vårt nyhetsbrev.

Artiklene blir også lagt ut på vår Linkedin-side og Facebook-side hvis du heller vil følge oss der.