Næringslivet oppfyller ikke Åpenhetslovens krav

Forbrukertilsynet melder om manglende og mangelfulle redegjørelser etter første kontroll av virksomheters arbeid med åpenhetsloven. 30. juni i år var frist for norske virksomheter til å publisere sin første redegjørelse etter den nye loven. Formålet med loven er å fremme menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i leverandørkjeden. I denne artikkelen går vi gjennom hvilke funn Forbrukertilsynet har gjort og hva de vanligste feilene består i.

Manglende redegjørelser

Forbrukertilsynet skriver i en artikkel på sine nettsider at 100 av de 500 kontrollerte virksomhetene ikke har publisert redegjørelse på sine nettsider. I tillegg viser Forbrukertilsynet til at mange selskaper har publisert en tekst om åpenhetsloven, men hvor det er uklart om dette er ment som en redegjørelse, da den verken er datert, signert eller angir hvilken periode den gjelder for.

Selskaper som per i dag ikke har skrevet og publisert en redegjørelse bør så snart som mulig sette seg inn i reglene og redegjøre for sine aktsomhetsvurderinger.

Mangelfulle redegjørelser

I tillegg til at flere selskaper ikke har publisert redegjørelser, melder Forbrukertilsynet også om at redegjørelsene er mangelfulle innholdsmessig. Redegjørelsen skal inneholde en beskrivelse av virksomhetens organisering og rutiner for håndtering av menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold, i tillegg til opplysninger om faktiske negative forhold og risikoer som selskapet har oppdaget gjennom sine aktsomhetsvurderinger og hvilke tiltak som gjøres for å stanse eller redusere disse. Manglene Forbrukertilsynet ramser opp viser at mange selskaper nok ikke har kommet så godt i gang med arbeidet og at noen også har tatt for lett på de krav som stilles i loven. 

1. Forbrukertilsynet melder om at virksomhetene i liten grad redegjør for negative forhold de har avdekket eller iverksatte eller planlagte tiltak. Dette er det nok flere årsaker for, men en gjenganger er at selskapene vegrer seg for å redegjøre for slike forhold.
2. Forbrukertilsynet viser videre til at mange virksomheter rapporterer på konsernnivå, uten at det er klart hvilke virksomheter redegjørelsen dekker og hvilke risikoer som knytter seg til ulike forretningsområder i konsernet. Bedriftene, som har mulighet til å rapportere på konsernnivå, må likevel få tydelig frem hvilke risikoer som knytter seg til ulike deler av konsernet og hvilke selskaper som vurderes.
3. Forbrukertilsynet viser også til at mange virksomheter ser ut til å ha løst arbeidet utelukkende ved å sende ut skjemaer, code of conduct eller lignende, uten at man jobber videre med konkret risiko og tiltak. Slike dokumenter og skjemaer kan være en viktig del av arbeidet med ansvarlighet i leverandørkjeder, men må følges opp gjennom et systematisk arbeid i bedriften. Selskaper bør i redegjørelsen si noe mer om hvordan bedriftene jobber med å ha en oppdatert klassifisering av sine leverandører basert på kjente risikoer og hvordan de jobber opp mot leverandørene for å avdekke negative forhold og innføre tiltak.

Sanksjoner

Brudd på Åpenhetsloven kan medføre sanksjoner ved å ilegge tvangsmulkt og utstede overtredelsesgebyr. Forbrukertilsynet har sagt at de i første omgang ønsker å veilede virksomheter om reglene. Dette har de nå også gjort for de virksomheter som ikke har publisert redegjørelser, hvor de har sendt ut brev med veiledning. I vurderingen av om det skal i legges sanksjoner senere, vil det ha betydning om virksomhetene tidligere har mottatt slike veiledningsbrev som nå er sen

Karina Kviebakk Mauren

LinkedIn