Statsbudsjettet for 2015

Regjeringen fortsetter arbeidet med å redusere skatter og avgifter. Likevel var det et relativt forutsigbart budsjett som ble lagt frem i dag. Formuesskatten reduseres, men samtidig skjerpes beskatningen på blant annet fast eiendom. Effekten blir derfor svært redusert for eiere av fast eiendom og eiendomsselskap.

Endringer i formuesskatt

Regjeringen foreslår å endre satsen i formuesskatten fra 1 % til 0,75 %. Samtidig økes bunnfradraget fra MNOK 1 til MNOK 1,2.

Alle skattytere vil imidlertid ikke nyte godt av reduksjonen i formuesskattesatsen ettersom regjeringen samtidig forslår å endre verdsettingsrabatten for næringseiendom og sekundærboliger utover den først anskaffede sekundærboligen fra 40 % til 20 %.

Formuesverdsettelse av næringseiendom foretas ved at man beregner en utleieverdi av næringseiendommen, og 60 % av denne benyttes som formuesverdi. Etter forslaget reduseres rabatten, slik at 80 % av den beregnede utleieverdien skal benyttes som formuesverdi.

Forutsatt en gjeldfri næringseiendom med beregnet utleieverdi på MNOK 100, øker således formuesverdiene av næringseiendommen fra MNOK 60 til MNOK 80, som vil gi et økt grunnlag for formuesskatt på MNOK 20. Økningen i formuesskattegrunnlaget på 20 %, tilsvarer den reduksjon som er foretatt i skattesatsen, slik at formuesskatten (ikke hensyntatt bunnfradrag) forblir den samme, i eksempelet TNOK 600.

For næringseiendom og sekundærbolig nummer 2, vil formuesskatten således være uendret.

Næringsbeskatningen

Samordningsadgangen for kommandittister oppheves

Endringen innebærer at kommandittister ikke lenger skal kunne trekke fra selskapsunderskudd i alminnelig inntekt fra andre kilder. I stedet skal underskuddet fremføres til fradrag i framtidig inntekt fra selskapet eller gevinst ved realisasjon av andel.

Maksimalgrensen for Skattefunn økes ytterligere

Det fremmes forslag om å øke beløpsgrensen for egenutført fra 8 til 15 millioner og beløpsgrensen for innkjøpt FoU fra 22 til 33 millioner. Summen av egenutført og innkjøpt FoU kan imidlertid etter forslaget uansett ikke overstige 33 millioner.

Endring av reglene om fritak for grunnrenteskatt

Det foreslås å øke den nedre grensen for innslag av grunnrenteskatt fra 5,5 mva til 10 mva. En slik endring forutsetter imidlertid nødvendige avklaringer i forhold til EØS-regelverket, og ikrafttredelse vil skje først etter godkjennelse fra ESA.

Økning av grensen for registrering i Merverdiavgiftsregisteret mv

Grensen for registreringsplikt i Merverdiavgiftsregisteret økes fra kr 50 000 til kr 150 000.

I tillegg foreslås det å øke avskrivningsperioden for merverdiavgift for personbiler fra 3 til 4 år. Fribeløpet for avgiftsfrie vareforsendelser økes fra kr 200 til kr 500, og grensen for forenklet fortolling ved privat innførsel av varer økes fra kr 1 000 til kr 3 000. I tillegg foreslås lette i bilavgiften.

Andre forslag til endringer i skatter, avgifter og gebyrer

Regjeringen foreslår også andre endringer i skatter og avgifter. Av disse finner vi særlig grunn til å fremheve at satsene for skattefri kilometergodtgjørelse ved bruk av egen bil på arbeidsreiser økes til 4,10 kroner per km for reiser inntil 10 000 km og holdes nominelt uendret på 3,45 kroner per for reiser ut over 10 000 km. Videre økes normrentesatsen med 0,25 prosentenheter.

Innføring av sentral skatteklagenemnd

Regjeringen foreslår en ny landsdekkende Skatteklagenemnd med et eget sekretariat.

Endringene vil tre i kraft senest 1. januar 2016.

Forslaget innebærer at vi kommer til å få én samlet klagenemnd for skatt og merverdiavgift - Skatteklagenemnda. Den skal erstatte dagens fem regionale skatteklagenemnder, nemndene ved Sentralskattekontoret for storbedrifter og Sentralskattekontoret for utenlandssaker samt Klagenemnda for merverdiavgift.


Publisert

Vær oppdatert på hva som skjer innenfor forretningsjus:

Vi sender ut nyhetsbrev når det skjer noe vi mener det er verdt å få med seg.
Meld deg på vårt nyhetsbrev.

Artiklene blir også lagt ut på vår Linkedin-side og Facebook-side hvis du heller vil følge oss der.