Sirkulære anskaffelser – hva er det og hvorfor er det viktig?

Offentlig sektor bruker årlig omtrent 650 milliarder kroner på innkjøp. Disse innkjøpene har stor påvirkning på klimagassutslippene og utgjør omtrent 16 % av totalt klimafotavtrykk i Norge. På samme måte som det haster å omstille norsk næringsliv i tråd med det «grønne skriftet», er det avgjørende med fortgang i offentlig sektors miljøkrav til sine leverandører. Erfaringsvis ser vi likevel at selskaper som jobber med å redusere klima- og fotavtrykket sitt er frustrerte fordi deres innsats ikke premieres tilstrekkelig.

Sirkulærøkonomi trekkes frem som en del av løsningen på klima- og miljøkrisen. Formålet med sirkulære anskaffelser er å bidra til en ressurseffektiv og konkurransekraftig lavutslippsøkonomi. Dette er i tråd med  EUs handlingsplan for en sirkulær økonomi. I tillegg er det et nødvendig virkemiddel for å oppfylle FNs bærekraftmål frem mot 2030.

Men hva er sirkulære anskaffelser? 

I følge DFØ (Direktoratet for forvaltning og økonomistyring) sin nettside anskaffelser.no, er sirkulære anskaffelser: «offentlige anskaffelser av varer, tjenester eller utviklingsprosjekter som stimulerer til energi- og materialeffektive verdikjeder med mest mulig lukkede materialkretsløp, parallelt med å minimere negativ miljøpåvirkning og avfall gjennom hele livsløpet.»

Sirkulær økonomi er motstykket til dagens lineære økonomi. I den lineære økonomien utvinner vi ressurser, produserer og forbruker, før vi til slutt kvitter oss med ressursen på en slik måte at den ikke kan brukes på nytt. I en sirkulær økonomi forvaltes ressursene på en slik måte at man forebygger at avfall oppstår. Det handler om å forvalte og utnytte ressursene slik at de gir samfunnet høyest mulig verdi og nytte lengst mulig, gjennom økt levetid, gjenbruk og gjenvinning av ressurser. Omstillingen til sirkulær økonomi innebærer endringer i design, produksjon, valg av produksjonsmetoder og forbruksmønster. Offentlige instanser som satser på en ressurseffektivisering kan oppnå direkte og indirekte kostnadsbesparelser, nye inntektskilder og bedre omdømme. 

Hvordan?

Sentrale element ved sirkulære innkjøp er å fokusere på produkter med lengre levetid, eventuelt kjøpe inn mindre kvantum eller andre typer produkter. Videre bør muligheter for å ombruke, oppgradere, reparere eller demontere produkter vurderes. Et annet fokusområde er å etterspørre gjenvunnet eller gjenvinnbart materiale. Markedsdialog er viktig verktøy, både for at leverandører skal få presentere sine produkter og ideer, og for at innkjøperne skal bli kjent med markedet. 

Denne våren har vi i ADVISO hatt en seminarrekke om sirkularitet innen bygg- og eiendomsbransjen. Her så vi at sirkularitet kan spille inn på beslutningsprosesser på flere ulike stadier. Dersom en vurderer nye lokaler, kan et første steg være å vurdere om man kan utnytte eksisterende lokaler på en mer effektiv måte gjennom rehabilitering og sambruk. Dersom dette ikke er mulig, kan man vurdere om eksisterende byggmasse kan benyttes inn i det nye prosjektet, enten ved at byggets skjelett brukes videre eller ved at enkeltdelene brukes om igjen, i det nye bygget eller andre prosjekter. Selv om man ikke har et eksisterende bygg å trekke ressurser fra, kan et nybygg gjøres mer sirkulært ved energieffektivisering, lav- og nullutslippsmaterialer og design for ombruk. Når bygget er i bruk, bør en fokusere på langsiktige areal- og møbelløsninger som kan utvikle seg i takt med endrede behov. Når bygget ikke lenger kan brukes som ønsket, begynner prosessen forfra igjen. Slik skal ressursene bevares i et evig kretsløp.

I en anskaffelseskonkurranse kan det erfaringsmessig oppnås gode resultater ved å stille konkrete krav i kravspesifikasjonen. Innkjøperne kan bruke funksjons- og ytelseskrav som beskriver resultatet eller effekten man ønsker å oppnå, slik at man gir leverandøren mulighet til å komme opp med nye løsninger. Et eksempel er å be om en mobilitetsløsning framfor et tradisjonelt kjøp av biler, slik at det åpnes for flere ulike transportløsninger som bil, sykkel, el-sykkel og el-sparkesykkel som både kan kjøpes, leies og deles.

Videre kan konkrete krav som (i) utvidet levetid for produkter, herunder krav til reparasjon, rehabilitering eller ombruk, samt krav som belønner lang garantitid, være gode eksempler. En annen variant av dette kan være «produkter som tjenester», hvor produktene leies ut med en vedlikeholdsavtale, slik at det er i leverandørens interesse at produktene varer lengst mulig. I tillegg er det å (ii) fremme lukkende materialkretsløp, herunder at produktene er materialgjenvunnet eller kan materialgjenvinnes, samt etterspørre plan for ombruk, eventuelt krav om at leverandør gjennomfører innsamling, aktuelt. For det tredje er det å (iii) fremme rene kretsløp, blant annet ved at de tilsetningsstoffer og kjemikalier som benyttes ikke er skadelige, eller innta kriterier basert på miljøkrav eller økodesign, inkludert kjemikaliebruk i produksjon, samt muligheten til å separere og gjenvinne materialer ved endt levetid, være aktuelle krav å sette. 

Oppsummeringsvis, er det flere gode initiativer på gang innen sirkulære anskaffelser, og kompetansen øker både i offentlig og privat sektor. Prosjekter som «Sirkulære anskaffelser på Sunnmøre», hvor NTNU, Årim og Ålesund kommune samarbeidet for å teste tiltak for utforming av ulike krav for å oppnå mer sirkulære anskaffelser, er gode eksempler. Prosjektet ble gjennomført i 2020-2021 og tildelt Klimasats-midler fra Miljødirektoratet, hvor målet var å få en innkjøpsstrategi som aktivt omhandlet og brukte sirkulærøkonomi. 

Vi i ADVISO bistår både bedrifter og offentlig sektor innen feltene bærekraft og offentlige anskaffelser.