Statsbudsjettet 2021

Regjeringen har i dag fremlagt forslag til nytt statsbudsjett. Det fremgår at formålet er å bidra til å løse langsiktige utfordringer, samtidig som det er tilpasset den økonomiske situasjonen som er oppstått som følge av pandemien. I Statsbudsjettet er det foreslått en rekke endringer som er verdt å få med seg, og som kan være av betydning for deres virksomhet.

Under kommer en oppsummering av det vi anser å være de viktigste forholdene for våre klienter:

Formuesskatt 

Regjeringen foreslår å øke verdsettelsesrabatt for arbeidende kapital; aksjer og driftsmidler mv. (inkludert næringseiendom) fra 35 % til 45 %. 

Det fremmes videre forslag som vil gjøre det enklere og mer fordelaktig for skattytere å kreve formuesverdien nedsatt ved å dokumentere at verdien næringseiendommen (eller boliger) er lavere enn den beregnede verdien. Forslaget innebærer at verdsettelsesrabatten også vil gjelde ved bruk av dokumentert verdi på eiendommene. Videre vil det være tilstrekkelig å dokumentere verdien hvert femte år, og ikke hvert år slik som nå. 

Produksjonsavgift på opprett i sjø av laks, ørret og regnbueørret 

I tråd med det som ble varslet i revidert nasjonalbudsjett, foreslår regjeringen en produksjonsavgift på oppdrett i sjø av laks, ørret og regnbueørret på 0,40 kroner per kilo. 

Avgiften på produksjon av fisk vil bli pålagt innehavere av tillatelser etter akvakulturloven og vil gjelde oppdrettere med anlegg i norsk territorialfarvann, dvs. innenfor 12 nautiske mil fra grunnlinjen. I forslaget varsles det dog at en på et senere tidspunkt vil vurdere å utvide det geografiske området for avgiften. 

Avgiften foreslås ilagt per kilo sløyd fisk. Avgiften skal betales når fisken er slaktet, uavhengig av om dette skjer på norsk territorium, et flytende slakteri eller i et annet land. Det avgjørende for avgiftsplikten vil dermed være at fisken er produsert i Norge av en avgiftspliktig virksomhet med akvakulturtillatelse. 

Avgiften foreslås innført med virkning fra 1. januar 2021, men skal første gang innbetales i 2022. 

Forslaget omfatter kun fisk fra akvakultur, og ikke villfisk. Dog fremgår det av forslaget at regjeringen sikter på å fremme et forslag om avgift på fiske av villfisk i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2021. 

Kildeskatt på renter og royalty

For å beskytte det norske skattegrunnlaget mot overskuddsflyting, foreslås det å innføre kildeskatt på noen type betalinger til lavskatteland. Kildeskatten vil være på 15 %, og omfatter:

  1. Renter av gjeld til nærstående foretak i lavskatteland, og
  2. Vederlag til nærstående foretak i lavskatteland for bruk av eller retten til å bruke immaterielle rettigheter (royalty) og visse fysiske eiendeler. 

Formålet er å motvirke overskuddsflytting ved at det betales kunstig høye rente- og royaltybetalinger til nærstående foretak i lavskatteland. 

De fysiske eiendeler som er foreslått omfattet er skip, fartøy, rigger mv., fly og helikopter. Betalinger knyttet til lovlige eiendeler som beskattes etter rederiskatteordninger er foreslått unntatt. 

Med nærstående skal forstås selskap mv. som direkte eller indirekte eier eller kontrollerer et annet selskap med minst 50 %.

Regelverket gjelder betaling til nærstående i lavskatteland, men for å være i samsvar med EØS-retten, foreslås det at selskaper som er reelt etablert og driver reell økonomisk aktivitet innenfor EØS er unntas fra skatteplikt.

Betaleren av rente eller royalt vil måtte vurdere skatteplikten, og foreta trekk, og vil kunne holdes ansvarlig for manglende trekk. 

Regelverket er forslått å tre i kraft 1.juli 2021. 

Vannkraftbeskatning

Regjeringer foreslår å endre beskatningen av vannkraft ved at grunnrenteskatten legges om til en kontantstrømskatt. Formålet med endringer er å legge til rette for lønnsomme investeringer ved at kraftforetakene tilføres likviditet. 

Endringen medfører at kraftforetakene for nye investeringer kan utgiftsføre investeringskostnadene umiddelbart, og ikke avskrives lineært som etter tidligere regelverk. Forslaget omfatter alle investeringskostnadene som i dag aktiveres og avskrives i grunnrenteskatten, og vil få betydning for investeringer i nye kraftverk, reinvesteringer og opprusting og utvidelse av eksisterende kraftverk. Erverv av fallrettighet vil ikke kunne utgiftsføres umiddelbart etter de nye reglene.

Kontantstrømskatten vil ikke ha en friinntekt, ettersom investeringskostnaden utgiftsføres løpende og umiddelbart. 

Det foreslås ikke endringer i dagens friinntektsrente for allerede gjennomførte investeringer. 

Det er forslått at reglene får virkning fra og med inntektsåret 2021.

Oppjusteringsfaktor for renteinntekter

Etter skatteloven § 5-22 ekstrabeskattes renter på lån fra personlig skattyter til selskap. Skatteplikten etter denne bestemmelsen kommer i tillegg til den alminnelige skatteplikten for renteinntekter. Formålet er å hindre at skattleggingen av utbytte omgås ved at det i stedet for innskudd av aksjekapital gis lån til selskapet slik at overskudd kan utdeles som fradragsberettigede renter.

Da oppjusteringsfaktoren for aksjeinntekter ble innført i 2016, ble denne ikke gjort gjeldende for renteinntekter utover skjermingsfradrag etter reglene i skatteloven § 5-22. Det innebærer at marginalskatten på renteinntekter fra selskap for personer har blitt gradvis redusert i takt med reduksjonene i skattesatsen på alminnelig inntekt over årene 2016–2019.

Lavere samlet beskatning av renteinntekter sammenlignet med aksjeinntekter gir uheldige insentiver til å finansiere selskap med lån fremfor egenkapital. Formålet med særregelen i skatteloven § 5-22 tilsier at slike renteinntekter oppjusteres med oppjusteringsfaktoren for utbytte, på lik linje med aksjeinntekt. Det er derfor fremmet forslag om at slike renteinntekter skal oppjusteres med oppjusteringsfaktoren for utbytte fra og med 2021.

Skattefri fordel ved ansattes kjøp av aksjer mv.

Regjeringen ønsker å stimulere ansatte til å bli medeiere i selskapet de jobber i, og foreslår å øke den fordelen i form av aksjer til underkurs som ansatte kan motta skattefritt.

Hvis ansatte erverver aksjer mv. i arbeidsgiverselskapet til underkurs, oppnås en fordel vunnet ved arbeid. Denne fordelen er som hovedregel skattepliktig.

Etter skatteloven § 5-14 første ledd kan det likevel, på nærmere vilkår, gis en skattefri fordel i form av underkurs ved ansattes erverv av aksjer mv. i arbeidsgiverselskapet. Regjeringen foreslår å styrke ordningen fra 2021 ved å øke beløpsgrensen fra 5 000 til 7 500 kroner og å øke satsen fra 20 % til 25 % av markedsverdien av aksjen.

Endret tidfesting av merverdiavgift ved bygge- og anleggsvirksomhet og verftsindustri.

Etter gjeldende regelverk skal salgsdokumentasjon utstedes i samsvar med bygge- og anleggsarbeidets fremdrift. Dette innebærer at merverdiavgiften skal oppgis for den terminen faktura utstedes, uavhengig av om fakturaen blir betalt. Merverdiavgiften forfaller til betaling en måned og ti dager etter utløpet av terminen. Dette har skapt likviditetsutfordringer eksempelvis hvor partene har vært uenige om det er utført endrings- eller tilleggsarbeider som gir rett til betaling utover den avtalte kontraktssummen. Selv om oppdragsgiver har bestridt kravet, har entreprenøren måtte innbetale merverdiavgiften, for så å eventuelt få denne refundert først når forholdet er avklart mellom partene. 

Regjeringen foreslår å åpne for å utsette utstedelse av salgsdokumentet til arbeidet er utført, som et alternativ til å utstede salgsdokument i samsvar med fremdriften. Entreprenøren vil da ha en rett, men ikke plikt, til å fakturere i samsvar med fremdriften, og slik kan innrette seg slik at det ikke inntrer merverdiavgift ved omtvistede krev underveis i prosjektet. Det er foreslått unntak hvor entreprenør faktisk mottar en delbetaling i samsvar med fremdriften.

Seriøst arbeidsliv - Kampen mot arbeidslivskriminalitet 

Regjeringen foreslår en satsting på et seriøst arbeidsliv med til sammen 52 millioner kroner. 

Useriøse og kriminelle aktører påfører ansatte, bedrifter og samfunnet alvorlige konsekvenser, for eksempel ved at folk tvinges til å jobbe under uverdige forhold, eller ved at seriøse bedrifter som faktisk følger reglene, blir utkonkurrerte. Regjeringen ser behov for sterke og synlige tilsynsmyndigheter, og 38 millioner skal gå til Arbeidstilsynet, hvorav mesteparten for å sikre bedre håndhevelse av regelverket for innleie.

Oljepris- og konjunktursvingninger, koronapandemien og andre omstillinger og endringer i petroleumsnæringen vil kunne påvirke dagens risikonivå både på kort og lang sikt, og 14 millioner skal derfor gå til Petroleumstilsynet for å sikre bedre oppfølging og kontroll av sikkerhets og arbeidsforhold i petroleumsvirksomheten og leverandørindustrien.

Enklere innkjøpsprosesser for gründere

Det offentlige kjøper inn varer og tjenester for mer enn 560 milliarder kroner hvert eneste år. Likevel ser en at bare 30 prosent av de små nystartede bedriftene har en offentlig kunde. Regjeringen foreslår derfor 7,9 millioner kroner til et eget program for innovasjonskjøp fra oppstartsselskaper, StartOff.

Programmet skal gjøre det enklere for oppstartsselskaper å bli leverandør til det offentlige, ved å tilrettelegge for rask og enkel anskaffelsesprosess, mindre detaljspesifikasjoner og korte utviklingsløp. Programmet skal forvaltes av Direktoratet for forvaltning og økonomistyring i samarbeid med Digitaliseringsdirektoratet og Nasjonalt program for leverandørutvikling (LUP).

Anskaffelsesregelverket kan fremstå som komplisert, og erfaring viser at det dessverre fort kan bli dyrt og vanskelig for en nykommer å hevde seg i en offentlig innkjøpsprosess. Det er blant annet dette regjeringen nå foreslår å gjøre noe med. Programmet StartOff skal gjøre det enklere for små, nystartede virksomheter å bli leverandør til offentlig sektor.

På sikt vil dette skape en «vinn-vinn» situasjon, ettersom ny teknologi og digitalisering gir muligheter for å løse de offentlige oppgaver på helt nye måter. Nystartede virksomheter kan bidra med nye, innovative og digitale løysininger i offentlig sektor, som igjen kan gi innbyggerne bedre og mer skreddersydde tjenester. 

Etablering av dagligvaretilsyn

Det har lenge vært utfordrende konkurranseforhold i dagligvaremarkedet, med få og dominerende aktører, noe som gjør det vanskelig for nye aktører å etablere seg.

Regjeringen foreslår å bevilge 6,5 millioner kroner til å etablere et dagligvaretilsyn som skal håndheve den nye loven om god handelsskikk i dagligvarekjedene, som ble vedtatt i vår. 

Regjeringen foreslår også å videreføre dagligvaresatsingen i Konkurransetilsynet med 8,5 millioner kroner i 2021. Dette innebærer at Konkurransetilsynet kan opprettholde den styrkede håndhevingen av konkurranseloven, økt markedsovervåkning, og vurdere flere tiltak som kan bidra til mer konkurranse iblant dagligvarekjedene. 

Forslaget er begrunnet med at dette antas å være viktig for sikre sluttkundene.  Mat og dagligvarer betyr mye for forbrukerne, noe som gjør at det er viktig å ha kontinuerlig oppmerksomhet på konkurranseforholdene.

Publisert

Innholdet i denne artikkelen er skrevet av:

Runar Nordby Johnsen

LinkedIn

Martin Olsen Høye

LinkedIn

Birgitte Søvre Vaagen

LinkedIn

Silje Bruun Teigen

LinkedIn

Maria Gjøsund

LinkedIn

Vær oppdatert på hva som skjer innenfor forretningsjus:

Vi sender ut nyhetsbrev når det skjer noe vi mener det er verdt å få med seg.
Meld deg på vårt nyhetsbrev.

Artiklene blir også lagt ut på vår Linkedin-side og Facebook-side hvis du heller vil følge oss der.