Endringer i revidert nasjonalbudsjett

Regjeringen har i dag fremlagt forslag til revidert nasjonalbudsjett. I den forbindelse foreslås det også enkelte endringer i skatte og avgiftsopplegget. De fleste av endringene har tilknytning til korona-situasjonen. Det kommer imidlertid også en «avklaring» knyttet til gjennomskjæringsregelen, som medfører store endringer i etablert praksis knyttet til salg av utfisjonerte eiendeler.

«Avklaring» knyttet til gjennomskjæringsregelen

I 2019 ble den tidligere ulovfestede gjennomskjæringsregelen lovfestet. I høringsrunden var det et tema hvorvidt dette ville endre den rettstilstanden som var etablert gjennom «ConocoPhillips III» dommen. Etter denne dommen ble det etablert praksis at et selskap kunne utfisjonere eiendeler til nye selskaper, for deretter å foreta et salg av aksjene under fritaksmetoden, og dette ble fulgt opp av Skatteetaten. 

Da lovregelen ble vedtatt viste flertallet i finanskomiteen til at det ikke var grunn til å endre den praksis som var etablert for denne typen transaksjoner, og at lovforslaget ikke endrer gjeldende rett for slike transaksjoner. 

I revidert statsbudsjett mener departementet at det er uklart om den «praksis» som finanskomiteen viser til er knyttet spesifikt til ConocoPhillips III dommen, hvor det var en eiendomstransaksjon, eller til praksisen som Skatteetaten la til grunn, ved at alle typer eiendeler eller virksomheter kunne selges skattefritt etter samme modell.

Departementer anfører i revidert statsbudsjett at merknadene fra finanskomiteen kun viser til overføring av fast eiendom, og at øvrige eiendeler eller virksomheter kan være gjenstand for gjennomskjæring.

Begrunnelsen som gis er blant annet at det er vanlig å legge fast eiendom i single-purpose selskap, og at en utskillelse av andre eiendeler i større grad kan være utslag av skattetilpasning.

Departementet legger så til grunn at gjennomskjæringsregelen kan benyttes på transaksjoner som gjennomføres etter modell i ConocoPhillips III dommen, men som omhandler andre eiendeler en fast eiendom.

Selv om ConocoPhillips III dommen gjaldt utfisjonering av fast eiendom for salg, er ikke skattereglene knyttet til gevinstberegning på fast eiendom annerledes enn for øvrige driftsmidler. Det synes også klart at modellen som ble valgt i saken, var valgt av skattemessige hensyn. Dommen inneholder også uttalelser av som må anses å gjelde mer generelt enn kun for eiendomstransaksjoner, noe man også må kunne anta lå til grunn for skattedirektoratets praksisendring til å godta fisjon for å komme i posisjon for skattefritt salg, ikke bare for eiendom, men også annen innmat/virksomhet.  

Vi mener det da er en uheldig fremgangsmåte at departementer her foreslår en «avklaring» som vil ha vidtgående konsekvenser for gjeldende rettstilstand. Dette spesielt ettersom lovfestingen av gjennomskjæringsregelen kom nylig, og dette temaet var gjenstand for spesiell diskusjon.  Departementet hadde da all mulighet til å presisere sitt syn knyttet til rekkevidden av praksisen som skulle videreføres, dersom de mente dette skulle være begrenset til eiendomstransaksjoner. 

Inntil videre bør man avstå fra å benytte fisjon som middel for å kunne selge virkemidler/innmat skattefritt, dersom man allerede er i en dialog knyttet til salg. Bedrifter som kan tenkes å på sikt ville selge deler av virksomhet eller større driftsmidler, bør tilrettelegge virksomheten slik at dette kan gjennomføres som salg av aksjer i god tid før et salg blir aktuelt. 

Øvrige forslag som har særlig betydning for næringslivet 

Utvidelse av særlige skatteregler av opsjoner i små oppstartsselskaper 

Som et ledd i å lette finansiering av oppstartsselskap, foreslår regjeringen å utvide ordningen slik at reglene ikke lenger kun gjelder for personer som er ansatt i selskapet etter 1. januar 2018. Videre økes grensen for hvor mange ansatte selskapene som omfattes kan ha fra 12 til 25. Grensen for selskapets driftsinntekter og balansesum økes også, fra dagens 16 mill. kroner til 25 mill. kroner.

Utvidelsene må godkjennes av ESA før de kan tre i kraft

Midlertidig startavskrivninger på 10 prosent for saldogruppe d

Regjeringen foreslår å innføre en midlertidig ordning med 10 prosent startavskrivning for saldogruppe d (maskiner mv.). Det innebærer at avskrivingssatsen for 2020 øker fra 20 prosent til 30 prosent.

Havbruksskatt

Regjeringen bekrefter at forslaget om overskuddsbasert grunnrenteskatt ikke følges opp, og varsler samtidig om at de i forbindelse med statsbudsjettet for 2021 vil foreslå å innføre en produksjonsavgift på 40 øre per kg produsert laks, ørret og regnbueørret. Produksjonsavgiften skal innføres med virknings fra 1. januar 2021, og innbetales som en etterskuddspliktig skatt i 2022. 

Publisert

Innholdet i denne artikkelen er skrevet av:

Runar Nordby Johnsen

LinkedIn

Ingvild Vartdal

LinkedIn

Vær oppdatert på hva som skjer innenfor forretningsjus:

Vi sender ut nyhetsbrev når det skjer noe vi mener det er verdt å få med seg.
Meld deg på vårt nyhetsbrev.

Artiklene blir også lagt ut på vår Linkedin-side og Facebook-side hvis du heller vil følge oss der.