Faglig oppsummering - juli 2025

I denne faglige delen av årets sommerbrev kan du lese nærmere om noen utvalgte og dagsaktuelle faglige temaer, innenfor arbeidsrett, offentlige anskaffelser og skatterett.

Alt du trenger å vite om skriftlige advarsler

Vi drar deg i gang etter sommerferien med faglig påfyll!

Den 27. august inviterer vi til frokostseminar om skriftlige advarsler - et viktig verktøy i personaloppfølgingen som mange arbeidsgivere er usikre på hvordan brukes riktig.

Som arbeidsgiver og leder er det viktig at du har et bevisst forhold til når og hvordan skriftlige advarsler kan benyttes. En skriftlig advarsel skal både gi arbeidstakeren reell mulighet til å endre atferd- og samtidig sikre at arbeidsgiver har tilstrekkelig dokumentasjon dersom mer alvorlige sanksjoner, som oppsigelse, blir aktuelt.

Men hva kreves egentlig for å gi en skriftlig advarsel? Hvilke saksbehandlingsregler gjelder? Og hva er de rettslige konsekvensene av en skriftlig advarsel?

Vi drar deg gjennom de viktigste prinsippene og gir deg praktiske råd om sakshåndteringen – slik du står tryggere i din rolle som arbeidsgiver og leder. Følg med i våre kanaler for invitasjon og påmelding.

---

Nye krav til det psykososiale arbeidsmiljøet

Fra 1. januar 2026 trer endringer i arbeidsmiljøloven i kraft, med skjerpede og tydeligere krav til det psykososiale arbeidsmiljøet. Lovendringen innebærer en presisering av hvilke faktorer som skal vurderes når det skal avgjøres om arbeidsmiljøet er fullt forsvarlig – noe som allerede er et krav i dag.

De nye bestemmelsene fremhever særlig:

• Uklare eller motstridende krav og forventninger i arbeidet
• Arbeidsmengde og tidspress som skaper ubalanse mellom krav og ressurser
• Manglende støtte og hjelp i arbeidshverdagen

Formålet med lovendringen er å gi virksomheter klarere føringer og dermed gjøre det enklere å ivareta sine plikter overfor ansatte. Samtidig har det allerede oppstått diskusjon om hvorvidt endringene faktisk vil gi økt forutsigbarhet – eller om de vil føre til flere konflikter, tvister og varslingssaker, særlig i grenseflaten mellom arbeidsgivers styringsrett og arbeidstakers rett til et forsvarlig arbeidsmiljø.

ADVISO vil gjennom høsten rette økt oppmerksomhet mot hva lovendringen konkret innebærer for arbeidsgivere og HR-ansvarlige. Vi planlegger også et seminar om temaet til høsten, og håper å se deg der.

---

Aksjebaserte incentivordninger – utvidet adgang til skattegunstige opsjoner

Aksjeopsjoner er et stadig mer aktuelt virkemiddel for å tiltrekke, motivere og beholde nøkkelpersonell – særlig i oppstarts- og vekstselskaper. Fra 2022 ble det innført nye regler for skattegunstige opsjoner som gir mindre selskaper mulighet til å tilby opsjoner uten umiddelbar beskatning, noe som gjør ordningen langt mer attraktiv enn tidligere.

Den gunstige ordningen innebærer at opsjonen ikke skattlegges ved innløsning, men først ved realisasjon av aksjene, og da som aksjeinntekt – ikke som lønnsinntekt.

Tidligere har ordningen vært forbeholdt de aller minste selskapene (maks 50 årsverk og 80 millioner kroner i omsetning), og selskapet kunne ikke være eldre enn 10 år.

Fra 12. mars 2025 er ordningen utvidet, og kan nå benyttes av selskaper som:

• Har inntil 150 årsverk (i året før tildelingsåret),
• Har en balansesum på inntil 200 millioner kroner, og maks 80 millioner i driftsinntekter (i året før tildelingsåret), og
• Ikke er eldre enn 12 år

Dette innebærer at en vesentlig større andel selskaper nå kvalifiserer til ordningen.

Samtidig er det viktig å være klar over at ordningen stiller konkrete krav både til selskapet og til utformingen av opsjonsavtalen. Feil i struktur eller dokumentasjon kan føre til bortfall av de gunstige skattereglene. Vi bistår gjerne med å vurdere om ordningen kan være aktuell for dere, og med å sikre at den gjennomføres på korrekt måte.

---

Forholdet mellom aksjonæravtale og vedtekter

Det følger av rettspraksis at aksjonæravtaler ikke alltid gir den rettsbeskyttelsen man forventer, særlig når de inneholder bestemmelser som strider mot reglene i aksjeloven. Dette gjør det viktig å vurdere om sentrale rettigheter heller bør forankres i selskapets vedtekter. Vedtektene er bindende for både selskapet, styret og tredjepersoner, og gir derfor et mer solid rettslig grunnlag enn aksjonæravtaler, som kun binder partene som har inngått dem.

En vanlig grunn til at man likevel foretrekker aksjonæravtaler, er at disse bygger på avtalefrihet og gir større fleksibilitet. Vedtektene er derimot underlagt selskapsrettslige begrensninger, som setter rammer for hva som lovlig kan reguleres. Likevel viser rettspraksis at det finnes måter å ivareta viktige hensyn også gjennom vedtektene – for eksempel ved å stille krav om kvalifisert flertall i bestemte beslutninger, noe som i praksis kan gi en minoritetsaksjonær en form for vetorett.

For å redusere risikoen for at viktige avtaler blir tilsidesatt, kan aksjonærene derfor i større grad vurdere et samspill mellom aksjonæravtale og vedtekter, der sistnevnte brukes aktivt der det er mulig og hensiktsmessig.

---

Registering av reelle rettighetshavere

Påminnelse: Alle norske selskaper må innen 31. juli 2025 registrere sine reelle rettighetshavere i Enhetsregisteret.

Kravet er en del av myndighetenes arbeid mot økonomisk kriminalitet. Plikten til å registrere opplysningene om sine reelle rettighetshavere trådte i kraft 1. oktober 2024.

Manglende registrering kan føre til tvangsmulkt og kan skape problemer med banktjenester, revisjon og investeringer. For å unngå dette bør virksomhetene kartlegge hvem som har reell kontroll, registrere opplysningene i Altinn og holde informasjonen oppdatert. Ta gjerne kontakt dersom du trenger hjelp med prosessen. 

---

Nytt fra tvistehjørnet

Det skjer stadig endringer innenfor tvisteområdet. Hos ADVISO holder vi oss stadig oppdatert på nyeste praksis, for å sikre de beste råd til våre kunder. Her har vi samlet noen sentrale forhold vi har merket oss fra den siste tiden, som vi også mener alle bedrifter bør ta med seg inn mot sommeren.

1. Tingretten og lagmannsretten har kommet med nye retningslinjer for håndtering av tvistesaker. En viktig endring her er at domstolen i mye større grad enn tidligere kan pålegge partene å møte til rettsmekling. Etter tvisteloven § 8-3 skal retten beslutte rettsmekling der saken er egnet til det. Det vil si at selv om en part ikke ønsker mekling kan parten nå i større grad enn tidligere bli tvunget til meklingsbordet av domstolen. Retten må gjøre dette i en egen beslutning. Fremover vil det bli interessant å se om retten benytter seg av denne muligheten.

2. I en dom fra 18. juni 2025 (HR-2025-1142-A) var spørsmålet om sakskostnader i småkravsprosess oppe til vurdering. Hovedregelen er at ved småkrav kan en part få dekket inntil 20 prosent av kravets størrelse i sakskostnader. I den aktuelle saken hadde 17 grunneiere gått sammen mot et eiendomsselskap og vunnet frem. Partene var enig om at tvistesummen var begrenset til kr 90 000. Spørsmålet Høyesterett tok stilling til var om grunneierne kunne kreve 20 prosent samlet, eller individuelt med hver part for seg. En forskjell for eiendomsselskapet som innebar at de enten måtte betale kr 18 000 eller kr 110 000. Høyesterett falt her ned på at hver part måtte sees individuelt og eiendomsselskapet måtte ut med kr 110 000. Avgjørelsen vil kunne få betydning for hvor aktuelt det er for selskap å ta små saker til retten – særlig hvor det er flere parter på andre siden.

3. I kontraktsforhold er det ikke uvanlig å henvise til ulike bransjestandere som Orgalime S2012 eller S2022. Her må en være bevist på at disse standardene ofte inneholder en klausul om voldgift. Dette kan være upraktisk og uhensiktsmessig, særlig hvor det er akseptert at prosessen skal styres av ICC. Det krever at en betaler et forskudd for prosessen som fastsettes etter tvistesummen. En voldgiftsdom kan heller ikke ankes, på godt og vondt. Ved inngåelsen av en avtale bør det derfor vurderes om voldgift er hensiktsmessig, eventuelt hvilken type, eller om man bør avtale seg bort fra denne bestemmelsen i standardkontrakten. Høyesterett har også vært inne og vurdert når en kan begjære en sak avvist grunnet at den skulle gått for voldgiftretten. Skal en bli hørt med en slik avvisning må dette påberopes så tidlig som i klage til forliksrådet. Her må man med andre ord ha kontroll på hva en har avtalt og når man begjærer en sak avvist.

4. I saken HR-2024-2330-A var det spørsmål om lovvalg og hvilket lands rett som var gjeldende. Et klart utgangpunkt i norsk rett har vært at saken skal vurderes etter reglene i det landet hvor saken har nærmest tilknytning. I denne saken gikk Høyesterett inn og vurderte dette opp mot nyere lovvalgsrett i EU og da særlig Romaforordningen 1 og 2. Her er det avgjørende hvilket land må regnes som skadestedet – der skaden inntrer. Dette er langt på vei i samsvar med allerede etablert praksis, men med en sterkere tilknytning til selve skaden. Der det er mulig bør man forsøke å avtale lovvalg, for å unngå usikkerheter.