Transaksjonsserien - Valg av oppgjørsmekanisme

Intensjonsavtaler, vil som nevnt i vår forrige artikkel, fastlegge sentrale punkter mellom partene. Disse vil utgjøre et viktig rammeverk for videre forhandlinger og avtalens utforming. Et sentralt forhold i intensjonsavtalen er selve oppgjørsmekanismen (også kalt prismekanismen) som angir hvordan endelig kjøpesum skal beregnes og gjøres opp.

Oppgjørsmekanismen baserer seg normalt på to alternative modeller; «Closing Accounts» og «Locked Box».

Tradisjonelt har «Closing Accounts» (også kalt «Completion Accounts»), vært modellen som benyttes ved aksjekjøpsavtaler. Gjennom denne fastsetter man estimert kjøpesum på signeringstidspunktet, basert på estimerte balansetall per overtakelsestidspunktet for aksjene. Ved overtakelse betales den estimerte kjøpesummen fra kjøper til selger. Den endelige kjøpesummen beregnes på grunnlag av et perioderegnskap per overtakelsesdato, som kontrolleres i etterkant. Det gjennomføres så et pro/contra oppgjør, hvor kjøpesummen justeres opp eller ned basert på avvik mellom den estimerte kjøpesummen og kjøpesummen basert på det reviderte perioderegnskapet.

Ved at overtakelse og risiko er sammenfallende, gir bruken av closing accounts som utgangspunkt kjøperen god sikkerhet for at prisen reflekterer selskapets faktiske finansielle stilling på overtakelsestidspunktet. Samtidig vil modellen kunne være (noe) uforutsigbar med hensyn til endelig kjøpesum. Som omtalt i vår tidligere artikkel om verdsettelse vil det også kunne oppstå diskusjoner knyttet til endelige beregninger. Følgelig vil modellen kunne medføre høyere oppgjørskostnader.

«Locked Box» innebærer at kjøpesummen fastsettes med utgangspunkt i en verdsettelse basert på en historisk balansedato (Locked Box-datoen). Dette utgjør normalt siste godkjente årsregnskap eller en nylig mellombalanse. Kjøpesummen låses dermed til denne datoen. Risiko og avkastning i perioden frem til overtakelse av aksjene overføres dermed i praksis til kjøper. Det er derfor vanlig at selger kompenseres for virksomhetens avkastning i denne perioden ved at det betales en såkalt «Locked Box Compensation». Dette utgjør en rentekompensasjon beregnet på grunnlag av kjøpesummen, som løper fra locked box-datoen til overtakelsestidspunktet. Ved forhandlinger om rentestørrelsen er det sentralt for begge parter at man har et bevisst forhold til hvilken sats som gir «riktig» kompensasjon basert på forventet avkastning i perioden. Ofte er imidlertid avkastningen regnet inn i selve kjøpsumsberegningen, slik at rentestørrelsen i all hovedsak tilsvarer tapt avkastning, ved at kjøpesummen gjøres opp på et senere tidspunkt enn locked-box datoen.

Siden «Locked Box» innebærer at selger beholder det formelle eierskapet i oppgjørsperioden samtidig som den økonomiske risikoen er overdratt til kjøper, vil avtaleverket inneholde forbud mot såkalte lekkasjer fra målselskapet. Forenklet sagt skal dette hindre overføring av verdier fra målselskap til selger (eller selgers nærstående) i perioden mellom locked box-datoen og overtakelsestidspunktet. Betalinger i tråd med ordinær drift av virksomheten, eller betalinger som er avtalt i aksjekjøpsavtalen aksepteres imidlertid (tillatte lekkasjer). Brudd på lekkasjebegrensningen vil normalt redusere kjøpesummen krone-for-krone, alternativt at selger kompenserer kjøper i etterkant av overtakelse.

Fordelen med bruk av «Locked Box» er at den gir forutsigbarhet for partene og dermed effektiviserer transaksjonsprosessen. Hvis det er lang tid mellom «Locked Box-datoen» og overtakelsestidspunktet, kan denne modellen imidlertid være mindre velegnet, i og med det da kan skje betydelige endringer i selskapets virksomhet.