Åpenhetsloven: Hvor langt må virksomhetene undersøke?

Mer oppmerksomhet på innholdet i redegjørelsene

Mange virksomheter kjenner åpenhetsloven og publiserer en årlig redegjørelse. Men det er ikke nok å ha et dokument på nettsiden. Redegjørelsen skal vise hvilke faktiske negative konsekvenser og vesentlige risikoer virksomheten har avdekket, hvilke tiltak den har iverksatt eller planlegger, og hvilke resultater tiltakene har gitt eller forventes å gi slik det følger av åpenhetsloven § 5.

Forbrukertilsynet har kontrollert om virksomhetene publiserer redegjørelser, og varsler nå tettere oppfølging av innholdet og de underliggende aktsomhetsvurderingene. Tilsynet mener mange redegjørelser er for generelle, og peker blant annet på bruk av standardiserte spørreskjemaer uten tilstrekkelig vurdering og bearbeiding av svarene.

Hvor langt strekker undersøkelsene seg?

Etter åpenhetsloven § 4 skal virksomheten kartlegge og vurdere negative konsekvenser som den selv har forårsaket eller bidratt til, eller som er direkte knyttet til dens forretningsvirksomhet, produkter eller tjenester gjennom leverandørkjeder eller forretningspartnere.

Leverandørkjeden omfatter etter § 3 også underleverandører. Undersøkelsene er dermed ikke automatisk begrenset til nærmeste leverandørledd. Samtidig har «forretningspartner» en snevrere betydning i loven enn hva vi kjenner fra dagligtalen. Begrepet omfatter den som leverer varer eller tjenester direkte til virksomheten, uten å være en del av leverandørkjeden. Ikke enhver samarbeidspartner omfattes derfor av denne definisjonen.

Hvor grundige vurderingene må være, avhenger blant annet av virksomhetens størrelse, art og kontekst, og av alvorlighetsgraden og sannsynligheten for negative konsekvenser. Aktsomhetsvurderingene skal dessuten utføres regelmessig. Det er altså et løpende, risikobasert arbeid – ikke bare en årlig rapporteringsøvelse.

Equinor-saken setter grensen på spissen

Forbrukertilsynet undersøkte Equinors samarbeid med Ithaca SP E&P Limited på olje- og gassfeltet Rosebank etter å ha mottatt et tips. Ifølge tilsynets omtale var Ithaca SP eid av Ithaca Energy plc, som igjen var eid av Delek Group Ltd. Delek Group var oppført på FNs oversikt over selskaper involvert i aktiviteter som reiser særlige menneskerettslige bekymringer i forbindelse med israelske bosetninger i okkuperte palestinske områder.

Forbrukertilsynet la til grunn at det var stor risiko for alvorlige negative konsekvenser knyttet til Delek Groups aktiviteter. Det avgjørende spørsmålet var imidlertid om Equinors virksomhet, produkter eller tjenester hadde den tilknytningen til disse konsekvensene som åpenhetsloven krever.

Forbrukertilsynet fant ikke holdepunkter for en slik direkte tilknytning gjennom leverandørkjeder eller forretningspartnere. Tilsynet konkluderte derfor med at de negative konsekvensene Delek Group var involvert i, falt utenfor rekkevidden av aktsomhetsvurderingene Equinor måtte gjøre etter åpenhetsloven, og avsluttet saken. Avgjørelsen ble påklaget til Markedsrådet, men klagen førte ikke frem.

Saken illustrerer at alvorlig menneskerettighetsrisiko hos en aktør ikke alene avgjør rekkevidden av en annen virksomhets plikter. Det må også vurderes hvordan virksomheten er knyttet til de aktuelle negative konsekvensene. Konklusjonen er derfor ikke en generell fritakelse for å undersøke samarbeid, men en konkret avgrensning av plikten i det aktuelle forholdet.

Informasjonskrav, svarfrister og tilsynets prioriteringer

Andre saker for Markedsrådet gjelder om Forbrukertilsynet må følge opp tips om manglende svar på informasjonskrav. I sak 2025/537 godtok Markedsrådet at tilsynet nedprioriterte et slikt tips av ressurshensyn. Dette var en avgjørelse om tilsynets prioritering, ikke en avgjørelse om at virksomheten hadde oppfylt informasjonsplikten.

Gebyrpraksisen er verdt å følge

Forbrukertilsynet har også ilagt et selskap et overtredelsesgebyr på 150 000 kroner for gjentatte brudd på redegjørelsesplikten. Selskapet kontrollert og veiledet i perioden 2023–2025, og vedtaket er påklaget. Gebyr har blitt påklaget og vi venter på en endelig avgjørelse fra Markedsrådet.

Klagebehandlingen av slike gebyrer er interessant, ikke minst fordi Markedsrådet tidligere opphevet overtredelsesgebyret mot Lager 157. Særlig er forståelsen av vilkåret om «gjentatte overtredelser» sentral for gebyrpraksisen da det i den pågående saken var vist til stadige brudd.

For virksomhetene er vårt hovedbudskap at arbeidet må være konkret og risikobasert. Virksomheten bør kunne forklare hvilke forhold den har undersøkt, hvorfor disse er prioritert, og hvordan funnene er fulgt opp. En generell redegjørelse eller et ubearbeidet leverandørskjema gir ikke i seg selv svar på hvor langt undersøkelsene må gå.