Oppdateringer innen compliance

Compliance er en sentral del av en ansvarlig forretningsdrift, og det handler om mer enn å følge lover og regler. Det handler om risikostyring, strategi og bærekraftig drift. Bedrifter møter stadig nye krav på ulike fagområder – som må etterleves, følges opp og rapporteres på. ADVISO vil i de kommende nyhetsbrevene trekke frem utvalgte overordnede oppdateringer innenfor dette tverrfaglige rettsområdet. Vi begynner med å kort løfte frem tre aktuelle nyheterfra første halvdel av 2026.

Status for KI-loven og nye retningslinjer for risikoklassifisering fra EU

EUs KI-forordning fra 2024 skal implementeres i den norske KI-loven. Regjeringen hadde tidligere et mål om at KI-loven skulle tre i kraft sensommeren 2026 – men planene er nå forsinket, og regjeringens nye mål er å legge frem en proposisjon for Stortinget våren 2027.

Dette betyr også at EU-kommisjonens retningslinjer, som er utarbeidet som en veiledning til forordningen, vil være relevante for forståelsen av det kommende norske regelverket.

Den 19. mai 2026 kom EU-kommisjonen med et utkast til veiledning om klassifisering av høyrisiko KI-systemer. Veiledningen er ment å hjelpe virksomheter med å avklare hvilke KI-systemer som omfattes av EUs krav og som anses som «høyrisiko».

Arbeidsgivere bør særlig merke seg at systemer som benyttes til rekruttering, hvor det blant annet benyttes målrettede stillingsannonser, analyse av søknader og evaluering av kandidater, typisk vil klassifiseres som «høyrisiko». Det gjelder også systemer brukt til å treffe beslutninger om arbeidsvilkår og arbeidsforhold, tildeling av oppgaver basert på individuell atferd eller personlige trekk, samt også systemer som brukes til å overvåke og evaluere prestasjoner.

Mange norske virksomheter vil med dette få nye regulatoriske forpliktelser når loven trer i kraft.

Norge har sluttet seg til den 20. sanksjonspakken fra EU

Det ble i mai 2026 besluttet at Norge slutter opp om rådsbeslutningene som utgjør EUs 20. pakke med sanksjoner mot Russland. Sanksjonspakken skal legge ytterligere press på Russland, og målet er at Russland skal innse at oppriktige forhandlinger med Ukraina er i deres interesse.

Restriksjonene innebærer blant annet tiltak mot den russiske energisektoren, skyggeflåten, finanssektoren og kryptohandel, russisk forsvarsindustri og eksport av en rekke industriprodukter. Det er også iverksatt nye listeføringer av personer som er involvert i den systematiske bortføringen av ukrainske barn i de okkuperte områdene. Regjeringen arbeider med å innlemme tiltakene i norsk lov.

Finansdepartementet foreslår at færre selskaper skal rapportere om bærekraft (CSRD)

Regnskapslovens regler om bærekraftsrapportering trådte i kraft i november 2024. Disse baserer seg på EUs daværende direktiv om selskapers bærekraftsrapportering (CSRD) – som innførte en trinnvis rapporteringsplikt for selskapene. Våren 2025 fikk vi imidlertid det såkalte Stopp-klokken-direktivet fra EU, som innebar en utsettelse av rapporteringsplikten med to år. Dette fordi EU vurderte ulike forenklinger i direktivene. Finansdepartementet vedtok det samme den 3. juni 2025, i påvente av nye avklaringer fra EU. I desember 2025 ble Omnibus I-direktivet vedtatt i EU, og i juni 2026 fulgte også Finansdepartementet opp ved å foreslå forenklinger i de norske reglene.

Hovedendringen er forslaget knyttet til å heve terskelen for hvilke foretak som plikter å utarbeide bærekraftsrapportering. Dette ved å justere kravet til å gjelde selskap som både har salgsinntekter på over 5 milliarder kroner, og over 1 000 årsverk. Finansdepartementet anslår at plikten da vil gjelde om lag 120–160 norske foretak fra regnskapsåret 2027, mot over 1000 foretak etter dagens regler. Her er det også verdt å merke seg at det er morselskapet som skal utarbeide bærekraftsrapporten