Aksjekjøpsavtalen

I forlengelsen av forberedelsesfasen, ofte også parallelt med denne, vil partene gå over i avtaleforhandlinger. Her skal partene bli enige om en aksjekjøpsavtale - ofte kalt «SPA», en forkortelse for share purchase agreement.

Kort fortalt regulerer aksjekjøpsavtalen hvilke aksjer som selges, hvilken pris som skal betales, og hvilke vilkår og forutsetninger som gjelder for gjennomføringen av transaksjonen. Avtalen skal strukturere transaksjonen og fordele ansvar og risiko mellom kjøper og selger. Omfanget vil derfor variere ut fra transaksjonens størrelse og kompleksitet, fra en enkel sluttseddel til et mer komplekst og detaljert avtaleverk.

I en transaksjon hvor majoriteten eller samtlige aksjer i målselskapet skal selges, vil avtalen normalt følge en relativt standardisert struktur. I denne artikkelen vil vi foreta en overordnet gjennomgang av de ulike delene av en slik avtale.

Innledningsvis angis blant annet de involverte partene, definisjoner, målselskapet, kjøpesummen og hvordan denne eventuelt skal beregnes og justeres. Det vil også være bestemmelser om oppgjørsmekanismen og eventuell håndtering av målselskapets gjeld.

Videre reguleres vilkårene for at transaksjonen kan gjennomføres, samt de praktiske sidene ved selve gjennomføringen – ofte omtalt som «Closing» eller «Overtakelse». Her angis blant annet tid og sted for gjennomføringen og hvilke handlinger partene skal foreta for at eierskapet til aksjene skal overføres. Det er først ved gjennomføringen at kjøper faktisk overtar eierskapet til aksjene. I mange aksjekjøp går det en periode mellom signering og gjennomføring. Avtalen vil da etablere forpliktelser for selger og målselskapet frem til gjennomføring for å sikre forutsigbarhet og ordinær drift av virksomheten.

En sentral del av avtalen er dens garantiseksjon. I dette kapittelet avgir selgeren garantier om forhold ved målselskapet, for eksempel om eierskap, drift, regnskap og skatt, forsikring, ansattforhold, overholdelse av regelverk, gjeld og sikkerhetsstillelse, tillatelser, avtaler og tvister mv. Disse garantiene sier noe om hva selger skal stå inne for knyttet til målselskapet. Dersom en garanti viser seg å være uriktig, vil avtalen nærmere regulere hvilket ansvar selger har påtatt seg ved garantibrudd og andre brudd på avtalen.

Selgers erstatningsansvar for kjøpers tap knyttet til garantibrudd, reguleres i avtalens kapittel om ansvar og erstatning. Ved slike avtalebrudd vil økonomisk kompensasjon som regel være kjøpers eneste krav. Selgers økonomiske ansvar vil normalt være underlagt beløps- og tidsbegrensninger avhengig av hvilken type garanti som er brutt. Kjøper kan på sin side ikke kreve erstatning for forhold kjøper hadde eller burde hatt kunnskap om. Dersom det under due diligence avdekkes konkrete forhold som kjøper likevel ønsker at selger skal bære risikoen for, kan kjøper kreve avtalt særskilte skadesløsholdelser. Tid- og beløpsbegrensninger vil da tilpasses den konkrete skadesløsholdelsen.

Når det gjelder heving av aksjekjøpsavtaler, vil dette sjeldent være aktuelt etter gjennomføring. Avtalen vil derfor inneholde et eget kapittel om når en avtale kan heves før gjennomføring av transaksjonen. Det kan for eksempel avtales en «long stop date» som innebærer at partene kan gå fra avtalen dersom bestemte vilkår for gjennomføring ikke er oppfylt innen en fastsatt frist.

Avslutningsvis inneholder avtalen gjerne bestemmelser om partenes forpliktelser etter gjennomføringen, samt mer generelle regler om blant annet kontaktinformasjon, konfidensialitet, prioritet, endringer, kostnadsfordeling, lovvalg og tvisteløsning.

Oppsummert viser gjennomgangen at en aksjekjøpsavtale ikke bare handler om hva som skal kjøpes og til hvilken pris, men også i stor grad om hvem som skal bære risikoen dersom forutsetningene for transaksjonen ikke holder. En god avtale skaper derfor forutsigbarhet for begge parter – både når alt går som planlagt, og når det ikke gjør det.