Endringer i regelverket for offentlige anskaffelser

Dette er den første artikkelen i en serie innen fagområdet offentlige anskaffelser. Med de kommende endringene i anskaffelsesloven som bakteppe, er det et godt tidspunkt å gi en ajourføring innenfor anskaffelsesregelverket. Vi satser på at artiklene vil være nyttige for både oppdragsgivere og leverandører i det lokale næringslivet.

Stortinget vedtok 5. februar 2026 omfattende endringer i anskaffelsesloven, og de fleste endringene får virkning fra 1. juli 2026. Endringene påvirker hele anskaffelsesforløpet, fra strategi og konkurransegrunnlag til kontraktsforvaltning. Vi mener også at endringene vil bidra til nye tankesett innenfor offentlige innkjøp.

En av de mest sentrale endringene er at innslagspunktet for når loven kommer til anvendelse heves fra 100 000 til 500 000 kroner eksklusiv merverdiavgift. Med dette oppnås større harmoni mellom regelverkene i Norge, Sverige og Danmark. I praksis betyr terskelhevingen at anskaffelser under 500 000 kroner unntas regelverket. Oppdragsgivere får dermed et betydelig større handlingsrom til å legge til rette for lokale leverandører, innovasjon og små bedrifter. Det er likevel viktig å merke seg at annet regelverk, som forvaltningslovens habilitetsregler, fortsatt gjelder fullt ut.

Det innføres også en lovfestet plikt for alle oppdragsgivere til å ha en anskaffelsesstrategi og tilhørende rutiner for å nå identifiserte mål på kort og lang sikt, samt for å prioritere ivaretakelse av samfunnshensyn. Strategien tilpasses virksomhetens egne behov og revideres jevnlig, og skal være offentlig tilgjengelig, for eksempel på virksomhetens nettside. Merk at de konkrete rutinene ikke må offentliggjøres, og oppdragsgiver står fritt til å benytte seg av rutiner og verktøy utarbeidet av andre.

Det økte fokuset på ivaretakelse av klima- og miljøhensyn bringes videre. Samtidig er det lagt til et nytt unntak for tilfeller der miljøkravene går på bekostning av vesentlige interesser innen helse, sikkerhet eller beredskap. Sikkerhet og beredskap løftes også frem som et selvstendig hensyn, både i formålsbestemmelsen og i en egen bestemmelse i § 5d. Den nye reguleringen er et tydelig signal om at oppdragsgivere forventes å vurdere slike hensyn der det er relevant.

Videre samles Norgesmodellen nå i loven. Bestemmelsene om lønns- og arbeidsvilkår, betaling av lønn via bank, krav om bruk av lærlinger og begrensninger i antall ledd i leverandørkjeden løftes inn i anskaffelsesloven i §§ 5e til 5k. Oppdragsgiver skal blant annet stille krav om at minst ti prosent av arbeidet på en kontrakt utføres av lærlinger, og at minst én lærling deltar i kontraktsarbeidet. Endringene er i all hovedsak en videreføring av gjeldende rett, men med justerte innslagspunkter og enkelte presiseringer. Endelig innføres det en generell plikt til å oppstille sanksjoner ved brudd på vilkår som ivaretar samfunnshensyn. Plikten gjelder både der loven krever at slike vilkår stilles, og der oppdragsgiver selv har valgt å ta dem inn i kontrakten.

Vi antar at flere aktører vil publisere veiledningsmateriell i løpet av de kommende ukene, og at dette primært vil rette seg mot den praktiske gjennomføringen av innkjøp. DFØ har varslet at veiledning kommer i løpet av hhv. mai og juni.

Vi i ADVISO Advokatfirma bistår med å navigere regelendringene på en god måte, enten det gjelder gjennomgang av eksisterende kontrakter, utforming og praktisk implementering av nye strategier, maler og verktøy, eller rådgivning til leverandørsiden om tilpasning av forretningsstrategier til det nye regelverket. Ta gjerne kontakt for en uforpliktende samtale om hva endringene betyr for din virksomhet.

PS: Av annet nytt innen fagfeltet, bør dere merke dere at nye EØS-terskelverdier for offentlige anskaffelser trådte i kraft den 21. april 2026, og disse vil gjelde for de neste to årene.