Bedre dialog er ikke urimelig

Økt kompleksitet i fiskerinæringen stiller store krav til rederier og forvaltningen. Fiskernes ønsker om tilgjengelighet og dialog er derfor ikke urimelig.

Det er interessant å følge debatten om virkningene av Fiskeridirektoratets omorganisering og fiskerinæringens kritikk av manglende tilgjengelighet og økt saksbehandlingstid, et tema som jevnlig har vært diskutert når bransjen har vært samlet den siste tiden.

Oppfatningen er nok at det har blitt vanskeligere for rederiene å få konkret veiledning i forbindelse med søknader av et visst omfang.

Dialog viktig for rederiene

Man har forståelse for at direktoratet av tidsmessige hensyn ikke kan besvare telefoner om «alt og intet». Hva forvaltningens rådgivere skal bruke tiden til er en klassisk avveining, og kapasitet vil selvsagt legge føringer for den lovpålagte «alminnelig[e] veiledningsplikt».

Dette er likevel ikke den reelle problemstillingen som vi opplever at fiskerinæringen tar opp.

Viktigere er kravet i forvaltningsloven som uttrykker at veiledningens formål er å «gi parter og andre interesserte adgang til å vareta sitt tarv i bestemte saker på best mulig måte.».

Dette må igjen sees i sammenheng med prinsippet om at en sak skal bli så «så godt opplyst som mulig». Det er nettopp slik dialog rundt løsninger og innfallsvinkler i konkrete saker som er viktig for rederiene.

Forvaltningens arbeid for effektivitet og likebehandling er altså ikke en motpol til åpenhet overfor næringen. I stedet er tillit et nøkkelord.

Gjennom økt dialog med involverte parter i de mer komplekse sakene, vil forvaltningen raskere kunne avklare faktiske forhold. Til nytte for alle blir konsekvensen et bedre beslutningsgrunnlag for hva man i realiteten ønsker å oppnå.

I tillegg kan økt dialog også bedre næringens forståelse for de rammer som direktoratet jobber under. Ingen ønsker en muntlig saksbehandling med vilkårlige utslag.

Kan redusere ressursbruken

Noen ganger kan likevel en telefonsamtale raskt og enkelt bidra til at man unngår unødig brevveksling frem og tilbake. Dermed reduseres også ressursbruken på begge sider.

Undertegnede har selv satt stor pris på en kort telefon fra saksbehandler med et vennlig innspill til håndteringen av to samtidige søknader for parallelle saker.

Økt kompleksitet i fiskerinæringen stiller store krav til rederier så vel som forvaltning. Fiskernes ønsker om tilgjengelighet og dialog er derfor ikke urimelig, men en konsekvens av hverdagen.

Prinsippet er også direkte lovfestet i forslag til ny forvaltningslov.

Med litt kirsebærplukking kan vi lese at «forvaltningsorgan skal være tilgjengelig og legge til rette for at enhver skal kunne kommunisere med organet på en […] effektiv og brukervennlig måte.», og hvor bestemmelsen om utføring av veiledningen fastslår at personer har «ved behov rett til en muntlig samtale med en person i organet».

Diskusjonen blir altså ikke mindre aktuell i fremtiden, og når den først er satt på agendaen har direktoratet en fin anledning til å utvikle praksis i tråd med kommende forventninger.

Mange saker å gripe fatt i

En skal ha stor respekt for omfanget saker som Fiskeridirektoratet behandler i løpet av et år, samtidig vil økt ressursbruk til overholdelse av veiledningsplikten avhjelpes av at «veiledningen må likevel tilpasses det enkelte forvaltningsorgans situasjon og kapasitet til å påta seg slik virksomhet.»

Noe som også videreføres i nytt regelsett. Slik tilpasning tilsier en forenklet behandling av mer åpenbare saker, og justert dialog i de mer krevende sakene.

Direktoratet fremhever selv at desto mer prinsipiell saken er, jo mer ressurser kobles på. En slik tilnærming opplever vi å være i tråd med næringens ønsker.

Forhåpentligvis vil de pågående prosesser gi rådgiverne i direktoratet anledning og kapasitet til å etablere den etterspurte dialogen med næringen, og samtidig sikre god skjønnsutøvelse i tråd med begge sider sin felles målsetning: samhandling for å øke lønnsomhet og verdiskapning i fiskerinæringen gjennom rasjonell og bærekraftig ressursutnyttelse.