Statsbudsjettet 2018

Regjeringen la i dag frem sitt forslag til statsbudsjett for 2018. I den forbindelse er det fremmet forslag om endringer i skatte og avgiftssystemet. Blant annet videreføres arbeidet med skattereformen i tråd med enigheten i stortinget, ved at skattesats på alminnelig inntekt reduseres videre ned til 23 %, og verdsettelsesrabatten for aksjer og driftsmidler ved beregning av formuesskatt, økes til 20 %. Nedenfor følger en oversikt over de viktigste endringene for næringsdrivende.

Alminnelig inntekt

Regjeringen følger opp skattereformen i tråd med enigheten i Stortinget. I den forbindelse foreslås å redusere skattesatsen på alminnelig inntekt for selskap og personer videre ned fra 24 % til 23 %. Som for foregående år, medfører dette at særskatter for petroleum og vannkraftproduksjon oppjusteres for å sikre provenynøytralitet innen disse næringene. Oppjusteringsfaktoren for aksjeutbytte mv. i alminnelig inntekt økes fra 1,24 til 1,33, slik at den samlede marginalskatten på utbytte holdes omtrent på dagens nivå. Finansskatten som ble innført i 2017, foreslås videreført på samme nivå i 2018.

 

Formuesskatt

Regjeringen følger opp enigheten i skattereformen også når det gjelder verdsettelsesrabatten for aksjer og driftsmidler, ved at denne økes til 20 %, som er i tråd med det som ble varslet i foregående statsbudsjett. For å motvirke at verdsettelsesrabatten utnyttes til å skape netto gjeldsfradrag, reduseres verdsettelsen av gjeld tilordnet aksjer og driftsmidler videre fra 90 % i 2017, til 80 %. Verdsettelsesrabatten for næringseiendom eid gjennom selskap avvikles, slik at det ikke gis dobbel rabatt, mens verdsettelsesrabatten for sekundærboliger og næringseiendom eid direkte av formuesskattepliktige opprettholdes på 2017 nivå.

Bunnfradraget for formuesskatt videreføres på nominelt nivå.

For eiere av hoteller kan endringene de senere år ha medført økt formuesskatt, og det har tidligere blitt varslet at regjeringen i statsbudsjettet for 2018 tar sikte på å foreslå lettelser i formuesskatten for hoteller/overnattingssteder gjennom økning i verdsettelsesrabatten. Ettersom en slik endring kan være problematisk i et EØS-rettslig perspektiv, vil regjeringen gå i dialog med ESA for å avklare hvorvidt en slik ordning kan innføres i overensstemmelse med EØS-avtalen.

 

Merverdiavgift

Regjeringen foreslår at den lave merverdiavgiften på 10 % for blant annet persontransport, kino m.v., økes til 12 %. Økningen foreslås på bakgrunn av Skatteutvalgets forslag om å skyve skattebyrden fra skatt på sparing og arbeid, til skatt på forbruk. Virkningen er foreslått å tre i kraft 1. januar 2018.

 

Justeringer i konsernbidragsreglene

Etter gjeldende regler må konsernbidrag være skattepliktig inntekt i Norge for at giverselskapet skal få fradrag, dette for å hindre at konsernbidrag blir brukt til å flytte overskudd ut fra Norsk beskatningsområde. Når et selskap har udekket underskudd fra tidligere virksomhet i Norge, treffer imidlertid ikke begrunnelsen like godt, ettersom underskuddet fortsatt eksisterer som en "norsk " skatteposisjon. Det blir derfor foreslått å innføre en regel om at giverselskap kan få fradrag for konsernbidrag når mottakerselskap innenfor EØS har et fremførbart underskudd fra tidligere virksomhet i Norge. Motsvarende må selskapet som mottar konsernbidrag redusere sitt fremførbare underskudd.

 

Begrensning i muligheten for tapsfradrag når utbytte er skattefritt etter skatteavtale

Enkelte skatteavtaler Norge har inngått, blant annet avtale med Singapore, har bestemmelser som har medført at utbytte fra selskaper kan være unntatt utbytteskatt i Norge, mens Norge etter skatteavtalen har beskatningsrett til gevinster ved realisasjon av aksjer. Symmetrihensyn medfører da at skattyter også vil ha fradrag for tap ved realisasjon av aksjer. Dette har medført enkelte tilpasninger ved at norske skatteytere eksempelvis har kjøpt selskaper i Singapore, tatt ut kapitalen i selskapet skattefritt gjennom utbytte, og deretter solgt aksjene med fradragsberettiget tap. På denne måten har man oppnådd tapsfradrag uten at aksjonæren har hatt reelt tap på investeringen. For å forhindre dette foreslås det at eventuelt tapsfradrag skal reduseres med utdelinger som har vært fritatt for beskatning i aksjonærens eiertid, men begrenset til de siste ti år. Det skjer ingen tilsvarende endring ved beregnet gevinst.

 

Endringer for eiendomsskatt på verk og bruk

I tråd med Sundvolden-erklæringen og med utgangspunkt i høringsnotat 18. juni 2015 foreslår regjeringen at «produksjonsutstyr og produksjonsinstallasjoner» fritas for eiendomsskatt fra 2019, med en overgangsperiode på fem år. Forslaget vil redusere eiendomsskatten for mange industribedrifter.

Produksjonsutstyr og -installasjoner må, i følge forslaget, avgrenses mot maskiner som tjener bygningen/ den faste eiendommen. Dette er maskiner som er nødvendige for at bygningene skal fungere som sådan, det vil si uten hensyn til produksjonen og omfatter blant annet belysning, ventilasjon, sanitæranlegg og heiser.

Vannkraftanlegg, anlegg omfattet av særskattereglene for petroleum og vindkraftanlegg skal ikke omfattes av forslaget. Derimot vil nettanlegg (overføringsanlegg) som en følge av forslaget i all hovedsak bli fritatt for eiendomsskatt. Et unntak er produksjonslinjer som er en del av kraftanlegg. Også anlegg for teletjenester og datamaskiner i store datasentre vil bli fritatt.

For at kommunene skal få tid til å tilpasse seg lavere inntekter fra eiendomsskatt, foreslår regjeringen at de nye reglene skal fases inn over fem år. Overgangsregelen som foreslås, innebærer at kommunene i overgangsperioden i tillegg til å skrive ut eiendomsskatt på grunnlaget fastsatt etter de nye reglene, kan fortsette å skrive ut eiendomsskatt på den delen av skattegrunnlaget som skal utgå, men med en stadig mindre andel av dette grunnlaget. Departementet foreslår at endringene skal få virkning fra og med 2019. Blir det i 2018 skrevet ut eiendomsskatt på et verk og bruk hvor verdien av produksjonsutstyret verdsettes til 20 mill. kroner, vil kommunen i 2019 kunne skrive ut eiendomsskatt på det samme utstyret basert på en andel på fire femdeler av grunnlaget, det vil si 16 mill. kroner. Metoden forutsetter at produksjonsutstyret verdsettes. Kommunene må taksere verk og bruk på nytt når produksjonsutstyr og –installasjoner ikke skal inngå. Skattegrunnlaget knyttet til overgangsregelen vil være differansen mellom eiendomsskattegrunnlagene for 2018 og 2019 på den enkelte eiendom.

 

Redusert eiendomsskattesats ved første gangs utskrivinig og senere økninger

Regjeringen mener at eiendomsskattepliktige bør skjermes bedre enn i dag mot brå og store skatteøkninger ved innføring og senere økninger i eiendomsskatten og foreslår endringer som vil ivareta det.

Departementet foreslår at maksimal skattesats skal være én promille det første året kommunen skriver ut eiendomsskatt, og at eiendomsskattesatsen maksimalt kan økes med én promille per år inntil maksimal skattesats nås. Endringene foreslås å gjelde for alle typer eiendom.

 

Reduksjon i friinntekten i særskatten for petroleumsvirsomhet

Departementet foreslår at friinntektssatsen i særskatten reduseres fra 5,4 pst. til 5,3 pst., og at særskattesatsen økes til 55 pst. når selskapsskattesatsen settes ned til 23 pst. Fradragsverdien av friinntekten vil da være uendret. Det foreslås en tilsvarende reduksjon av friinntektssatsen til 5,3 pst. ved tilbakeføring av friinntekt ved realisasjon og uttak av driftsmiddel.

 

Endringer i rentebegrensningsreglene – finansforetak

Departementet foreslår enkelte tilpasninger i reglene om begrensning av rentefradraget i skatteloven

§ 6-41 som følge av ny finansforetakslov. I tillegg foreslås en endring i avgrensningen av unntaket for finansforetak ved at låneformidlingsforetak ikke lenger skal være unntatt fra rentebegrensningsreglene. Det foreslås også en oppretting av satsen for fremføring av avskårede renter for selskap med deltakerfastsettelse.

 

Trinnskatt

Trinnskatt på personinntekt ble innført i 2016. Trinnskatten ble innført for å dekke inn hoveddelen av provenytapet i personbeskatningen som følge av lavere skattesats på alminnelig inntekt, men slik at samlet skattesats (sum sats på alminnelig inntekt og trinnskattesats ble redusert). Trinnskatten har fire innslagspunkter med stigende skattesats for hvert innslagspunkt. Trinn 3 og 4 erstattet den tidligere toppskatten.

Som ledd i gjennomføringen av skattereformen foreslår regjeringen å redusere skattesatsen på alminnelig inntekt fra 24 pst. til 23 pst. i 2018. Samtidig økes satsene i trinnskatten for å begrense det samlede provenytapet.

Regjeringen foreslår at satsene i trinnskatten settes til 1,4 pst. i trinn 1, 3,3 pst. i trinn 2, 12,4 pst. i trinn 3 og 15,4 pst. i trinn 4. Innslagspunktene foreslås justert med forventet lønnsvekst. Resultatet blir lavere marginalskattesatser når en ser endringene i trinnskatten og skattesatsen på alminnelig inntekt samlet. Reduksjonen i marginalskatten fra 2017 til 2018 er størst for personer på lavere inntektsnivå, men også personer som betaler trinnskatt etter trinn 2, 3 og 4, får lavere marginalskatt. 

 

Utsatt skattlegging av opsjoner til ansatte i små oppstartsselskap

Regjeringen vil gjøre det lettere for små oppstartsselskap å ansette og beholde ansatte. Regjeringen foreslår derfor en ny ordning for opsjonsbeskatning, som kan avhjelpe eventuelle likviditetsutfordringer for slike selskap og bidra til at de kan tilby en mer konkurransedyktig avlønning. Ordningen vil også redusere risikoen for de ansatte ved å motta opsjoner istedenfor kontant lønn.

Forslaget innebærer at opsjonsfordelen ikke skattlegges på tidspunktet for innløsningen av opsjonen, verken på den ansattes hånd eller på arbeidsgivers hånd (arbeidsgiveravgift). Den skal i stedet som hovedregel beskattes når aksjene realiseres.

På tidspunktet for innløsning av opsjonen skal arbeidsgiver beregne en opsjonsfordel. Opsjonsfordelen utgjør den fordelen den ansatte ville ha blitt lønnsbeskattet for på innløsningstidspunktet etter gjeldende regler, altså differansen mellom aksjen(e)s markedsverdi og innløsningsprisen, fratrukket eventuell opsjonspremie. Er opsjonen knyttet til kjøp av aksjer mv. i selskap med generelt aksjeprogram for ansatte, gjelder særregelen for beregning av markedsverdi etter skatteloven § 5-14 første ledd bokstav a tilsvarende. Den beregnede opsjonsfordelen oppbevares av arbeidsgiver til realisasjonstidspunktet.

På realisasjonstidspunktet skal eventuell gevinst opptil opsjonsfordelen innrapporteres og skattlegges som lønnsinntekt. Arbeidsgiver skal betale arbeidsgiveravgift av dette beløpet. Eventuell overskytende gevinst på aksjen(e) skal skattlegges som aksjegevinst. Dersom realisert gevinst er lavere enn den beregnede opsjonsfordelen, bortfaller skatte- og arbeidsgiveravgiftsplikten for det overskytende. Dersom aksjene realiseres med tap, skattlegges ikke opsjonsfordelen. Eventuelt tap kan fradragsføres i alminnelig inntekt.

Særreglene gjelder for en samlet opsjonsfordel opptil kr. 30 000 i den enkeltes ansettelsesforhold i et selskap. Dersom opsjonsfordelen utgjør mer enn kr. 30 000, må det overskytende beløpet skattlegges på innløsningstidspunktet som lønnsinntekt for den ansatte, med tilhørende arbeidsgiveravgift for selskapet, i tråd med alminnelige regler for skattlegging av fordel vunnet ved opsjon i arbeidsforhold. Dersom opsjonen selges og ikke løses inn i aksjer i arbeidsgiverselskapet, faller opsjonen utenfor ordningen og beskattes etter de alminnelige regler.

For at ordningen skal treffe små selskap i oppstartsfasen, foreslår departementet at ordningen avgrenses til selskap med i gjennomsnitt ti eller færre årsverk, og der selskapets årlige driftsinntekter og balansesum er 16 mill. kroner eller mindre. Ved beregningen av årsverk inngår både heltidsansatte, deltidsansatte og midlertidig ansatte som er innmeldt i Arbeidstakerregisteret.

 

Endringer i opplysningsplikten om utenlandske oppdragstakere og arbeidstakere

Departementet foreslår endringer i reglene for næringsdrivende og offentlige organers opplysningsplikt om utenlandske oppdragstakere og arbeidstakere til skattemyndighetene. De gjeldende regler anses å være for strenge og formålet med endringene er å bedre ivareta balansen mellom hensynet til korrekt fastsettelse og innkreving av skatt, og også hensynet til å holde de administrative kostnadene for de opplysningspliktige og Skatteetaten så lave som mulig. Samlet sett vil endringene redusere omfanget av opplysningsplikten.

Publisert

Vær oppdatert på hva som skjer innenfor forretningsjus:

Vi sender ut nyhetsbrev når det skjer noe vi mener det er verdt å få med seg.
Meld deg på vårt nyhetsbrev.

Artiklene blir også lagt ut på vår Linkedin-side hvis du heller vil følge oss der.