Hva slags skatt er formuesskatt - egentlig?

Valget er over, og de borgerlige partiene har startet arbeidet med å etablere ny regjering. Til tross for borgerlig seier forventer nok de fleste motstanderne av formuesskatt at avvikling av skatten nedtones også i den kommende regjeringsperiode. For bedriftseiere over det ganske land, er de borgerlige partienes håndtering av saken både i regjering og under valgkampen vanskelig å akseptere. Kan grunnen ganske enkelt være at debatten har kommet inn på feil spor og at en ikke lenger ser skogen for bare trær?

Rikmannsskatt, eller…

I politiske debatter og tabloidavisene omtales formuesskatten ofte som en rikmannsskatt, med dertil umiddelbare assosiasjoner til dyre biler, store hus og materiell overflod. Dette er vel i beste fall kun en liten del av sannheten, og som kun passer i tabloidenes verden. At denne type forenklinger også inntas i den politiske debatten er imidlertid nedslående og respektløst overfor enhver skattyter. Formuesskatten er – i likhet med eiendomsskatten – en særegen skatt i den forstand at den er skatt på eiendeler og ikke på inntekt. Dersom formuen består av likvide midler som bankinnskudd og børsnoterte aksjer, kan formuen i seg selv (i tillegg til eventuell avkastning) benyttes til å gjøre opp skatten. Dersom formuen ikke består av likvide eiendeler, må skattyter på annen måte sørge for å bli tilført nødvendige inntekter for å dekke skatten. Inntekter som igjen ofte generere ytterligere beskatning.

Reelt sett en selskapsskatt som er uavhengig av selskapets inntjeningsevne

For en stor andel av de som betaler formuesskatt utgjør formuen eierandel i verdiskapende virksomheter. Formuen består da ofte av maskiner, trucker, trailere, driftsbygninger (beliggende i distriktet vedsatt på samme måte som eiendommer i Oslo) og annet som er nødvendig for å holde virksomheten i gang. Mange av disse eiendelene avskrives raskere regnskapsmessig enn skattemessig – hvilket innebærer at grunnlaget for formuesskatt ofte kan være vesentlig høyere enn det som aksepteres lagt til grunn regnskapsmessig.

Vi kan ta utgangspunkt i en bedriftseier der grunnlaget for formuesskatt på aksjene er MNOK 400 (altså på papiret svært rik). Forenklet sier vi at avkastningen er 5 % (MNOK 20). Selskapsskatten utgjøre MNOK 4,8. Formuesskatten utgjør på sin side MNOK 3,4. Forutsatt at aksjonæren ikke har et likviditetslager, må vedkommende ta ut utbytte fra selskapet for å dekke skatten. Dette forutsetter selvsagt at selskapet faktisk er i posisjon til å utbetale utbytte. Nødvendig utbytte fra selskapet for å dekke formuesskatt og skatt på utbytte vil utgjøre ca MNOK 4,8. Samlet direkte og indirekte skattebelastning på selskapets hånd vil dermed utgjøre ca MNOK 9,6 – dvs ca 48 % av avkastningen på MNOK 20. Dersom avkastningen reduseres til 2 %, vil tilsvarende skattebelastning utgjøre over 80 %, mens en avkastning på 10 % vil gi en samlet skattebelastning på mer enn 35 %.

Eksempelet viser at selskapets samlede direkte- og indirekte skattebelastning øker dersom selskapets inntjeningsevne reduseres, ettersom nødvendig utbytte er uavhengig av inntjeningen. Det er her viktig å ha klart for seg at skattemessig verdi på selskapets eiendeler svært ofte opprettholdes også ved svekket inntjening. Et nærliggende eksempel vil være at ferdigproduserte eiendeler får utsatt levering på grunn av svekket overtakelsesevne hos bestiller. Så lenge bestiller rent faktisk ikke er avviklet vil eiendelene inngå i formuesgrunnlaget hos produsenten. Tilsvarende gjelder for misligholdte fordringer. Dette er tilfeller som forsterker urimeligheten ved at selskapet må tappes for verdier for å dekke formuesskatt på det samme.

Konsekvenser av manglende evne til å finansiere formuesskatten

I tilfeller der selskapene ikke har evne til å utbetale utbytte, må aksjonærene finne andre løsninger. Finansiering gjennom banklån vil sjelden være mulig uten at en i tillegg pantsetter "hus og hjem". Mange vil da ikke se annen utvei enn å selge aksjene. Et nærliggende alternativ vil da være å selge aksjene til utenlandske aktører. Disse vil – i motsetning til de norske eierne som har bygget opp verdiene – være fritatt for formuesskatt. Følgelig vil de normalt også være villig til å betale en høyere kjøpesum enn sine norske konkurrenter. Bedriftseieren som selger vil få omgjort sin formue til likvide midler og være bedre rustet til å dekke fremtidig formuesskatt. Hvorvidt dette er ønskede konsekvenser må andre svare på.

Kall en spade for en spade

Skattepolitikk og skattenivå vil fortsatt bli debattert. Uansett hvilket ståsted en har i denne debatten bør imidlertid – som i skatteretten generelt - de reelle forholdene bli lagt til grunn. En stor andel av formuesskatten betales sikkert av såkalt rike personer med tilstrekkelige likvide midler. For den gjengse bedriftseier er formuesskatten imidlertid en indirekte selskapsskatt - fordi selskapet er privateid av nordmenn. 

Innholdet i denne artikkelen er skrevet av:

Ingvild Vartdal

LinkedIn