EUs «Green deal» og Norges klimaplan

Norge skal bli et lavutslippssamfunn innen 2050, noe som innebærer at omfanget av bærekraftregulering vil øke i årene som kommer. Dette gjør at bedriftene må holde seg oppdatert om hvilke endringer som blir gjeldende. I dette første nyhetsbrevet gir vi en overordnet fremstilling av EUs Green del og Norges klimaplan. I de påfølgende ukene blir temaene EUs taksonomi, sirkulærøkonomi og grønne kontrakter. ADVISO har tidligere skrevet en artikkel om Åpenhetsloven som trer i kraft 1. juli 2022 som ligger tilgjengelig på våre nettsider.

EUs Green Deal

EU har et mål om 55% reduksjon av klimagasser i EU innen 2030 og klimanøytralitet innen 2050. For å nå målene har EU utarbeidet Green deal, som en helhetlig tilnærming til EUs klima og miljøpolitikk på tvers av de ulike politiske områdene, som også ivaretar og implementere FNs bærekraftmål. En slik målsetning innebærer at det må på plass en bærekraftig og sirkulær økonomisk utvikling som igjen bidrar til mindre forurensing og klimagassutslipp, samt sikrer andre sentrale bærekraftmål som helse, livskvalitet og arbeidsplasser. En sentral del av planen er å skille økonomisk vekst fra ressursbruk, slik at en kan ha fortsatt økonomisk vekst men med lavere uttak av ressurser.

For å nå målene EU har satt seg, vil en benytte ulike politiske virkemiddel hvor regelverk og standardisering står sentralt. Store deler av tiltakene er EØS-relevante, og vil påvirke Norge og norsk næringsliv. Til nå har EU vedtatt offentliggjøringsforordningen og taksonomien. Innføringen av disse reguleringene i Norge vil starte ved innlemmelsen av regelverkene i EØS-avtalen, sannsynligvis i 2022. I tillegg er det flere forslag som retter seg mer mot ulike spesifikke bransjer oppe til behandling, og vil gjennomføres i årene som kommer.

Eksempelvis legger Green Del opp til å redusere transportutslippene med 90 % innen 2050. Varetransporten skal flyttes over på jernbanene og en grønn sjøvei. EU fjerner eller minsker alle former for skattemessige fordeler og øvrige fordeler for enhver form for frakt, som benytter fossilt brensel. Det legges opp til at offentlig anskaffelser og andre innkjøp skal være grønne, økonomien sirkulær og industrien skal mobiliseres.

Norges klimaplan

Det norske svaret på Green Deal er regjeringens klimaplan, som ble lagt frem i Meld. St. 13 (2020–2021). Planen ble vedtatt under den forrige regjeringen, noe som medfører at den nye regjeringen ikke automatisk er forpliktet til å følge planen slik den er utformet. En må derfor også se på hvilke egne mål regjeringen har i Hurdalsplattformen. Et klart eksempel på dette er at målet om å kutte 50% av utslippene, som i Hurdalsplattformen er økt til 55%. 

Sentrale mål i klimaplanen er å sørge for klimavennlig transport av gods, og utslippsreduksjon i maritim sektor og industri. For å nå de ulike målene er det nødvendig å bruke både pisk og gulrot. Et viktige virkemiddel er offentlige anskaffelser med krav om nullutslippsløsninger og krav om nullutslippsløsninger for fartøy i havbruk- og petroleumsnæringen. I tillegg legges det opp til en grønn skatteomstilling og bruk av insentivordninger. Dette er sentrale punkter som den nye regjeringen trolig vil følge opp. 

Planenes betydning for norske bedrifter

Rent juridisk er det særlig taksonomien og åpenhetsloven bedrifter må være oppmerksom på i 2022. Mens åpenhetsloven vil favne om store deler av norske bedrifter, har taksonomien foreløpig et relativt begrenset nedslagsfelt, da den foreløpig favner om større bedrifter i enkelte bransjer.

Ser en det hele fra et næringsperspektiv derimot, vil det kommende regelverket fremstå som mer inngripende. Nettopp ved at det vil virke inn på selve kapitalflyten og rapporteringen opp mot bærekraft. Ved å begynne med de store organisasjonene vil de mindre selskapene måtte følge etter. Det vil bli avgjørende for tilgangen på kapital om virksomheten klassifiseres som bærekraftig eller ikke. Slike rapporteringer krever at bedriftene omstiller seg og vil kreve ressurser. 

I årene fremover vil en se en utvikling av taksonomien og ytterligere regulering – basert på EUs Green Deal og Norges klimaplan. De grønne planene skaper med dette utfordringer og endringer for næringslivet, men det skaper også et mulighetsrom. For de bedriftene som lykkes med å være frempå – vil en kunne nyte godt av incentivordninger og dreininger mot et mer bærekraftigsamfunn. At de grønne endringene nå skjer innebærer også at de bedriftene som ikke følger dette opp vil risikere å miste konkurransefortrinn.

Ønsker du mer bærekraftpåfyll, og lurer på hvordan de kommende lovendringene vil påvirke din bedrift?

Ta turen innom vårt bærekraftseminar på Eggen i Åndalsnes, hvor vi tar for oss ulike aspekter innen bærekraftregulering, med perspektiver fra flere lokale næringslivsaktører.

Se mer informasjon og påmelding ›