Avklarende dom vedrørende gjennomskjæring ved fisjon med etterfølgende aksjesalg

Spørsmålet som Høyesterett måtte ta stilling til var om aksjesalget ga grunnlag for ulovfestet gjennomskjæring, og salget derfor måtte omklassifiseres fra skattefritt aksjesalg i fritaksmetoden til skattepliktig eiendomssalg. Staten sitt hovedargument var at selskapet på denne måten begikk en illojal omgåelse av skattereglene. Høyesterett foretok en grundig gjennomgang av flere sentrale skatteregler, og konkluderte endelig med at det ikke var grunnlag for å anvende den ulovfestede gjennomskjæringsregel.

Saken gjaldt et tilfelle hvor skattyter i 2005 hadde inngått avtale om salg av aksjene i et eiendomsselskap. Siden det også var andre eiendeler i selskapet enn eiendommen, ble det avtalt at selskapet skulle fisjoneres før aksjene ble overført. Etter fisjonen var derfor eiendommen den eneste eiendelen i selskapet som ble solgt. Ved å gjennomføre salg av aksjer fremfor salg av eiendom, medførte det at aksjegevinsten var skattefri for selger etter fritaksmetoden, samt at kjøper ikke pliktet å betale dokumentavgift. Også oppryddingen i selskapet forut for aksjesalget ble på denne måten skattefri. Denne gjennomføringsmåten medførte en total skattebesparelse på 17,5 millioner kroner for selskapet.

Høyesterett fant det ikke tvilsomt at skattebesparelse varden viktigste motivasjonsfaktoren for at oljeselskapet valgte en løsning med fisjon og etterfølgende aksjesalg.Motivasjonsfaktoren er imidlertid ikke tilstrekkelig forgjennomskjæring. Det stilles også krav om at transaksjonene må være i strid med skattereglenes formål.Med denne bakgrunn kom Høyesterett til atfremgangsmåten uansett ikke var i strid med formålet med fritaksmetoden eller reglene om skattefritak ved fisjon. Detble i denne sammenheng vist til det grunnleggende formålmed fritaksmetoden som er å hindre kjedebeskatning avaksjeinntekter i eierkjeder med flere norske selskaper. Eiendomsselskapets inntekter er løpende beskattet påselskapets hånd, slik at et skattefritt salg av

aksjene til et annet aksjeselskap kun innebærer at verdiskapningen blir overført til et annet aksjeselskap. Aksjeinntektene er derfor ikke tatt ut av selskapssektorene slik at kjedebeskatning er unngått i tråd med fritaksmetodens formål.

Høyesterett la videre vekt på at lovgiver har vært klar over mulighetene for skattemotiverte omorganiseringer inn i fritaksmetoden, men likevel bevisst har valgt å ikke innføre en lovfestet gjennomskjæringsregel. I tilknytning til dette uttalte Høyesterett at Ligningsmyndighetene, og domstolene, i en slik situasjon bør være varsomme med å anvende den ulovfestede gjennomskjæringsregelen. Det forhold at næringslivet har innrettet seg etter fritaksmetoden, slik at salg av fast eiendom i atskillig utstrekning skjer ved salg av aksjer ble tillagt betydelig vekt.

Høyesterett konkluderte etter dette med at fast salg av aksjer i eiendomsselskap fremfor salg av eiendommen er forretningsmessig velbegrunnet, og at fisjon er en hensiktsmessig måte å rydde opp i selskapet før aksjesalget. Dette gjelder uavhengig av om avtale om fisjon skjer etter at avtale om aksjesalg er inngått.

Hva nå?

Høyesteretts avgjørelse i denne saken innebærer etter vår oppfatning en avklaring av spørsmålet om gjennomskjæring ved fisjon og dertil påfølgende aksjesalg.

Selv om skattemyndighetene ofte ønsker å begrense rekkevidden av dommer som går i etatens disfavør, mener vi en kan forvente at skattemyndighetene i fremtiden vil vise betydelig større tilbakeholdenhet med å anføre gjennomskjæringsbetraktninger i tilfeller som dette.

Publisert 19.03.2014