Styreansvar for manglende ESG rapportering

Vi har nå i større grad enn tidligere gått fra så kallet «soft law» til «hard law» innenfor ESG rapportering. Med både rapporteringskrav etter åpenhetsloven, regnskapsloven § 3-3 c (CRSD) og taksonomien, har bærekrafts rapportering blitt sidestilt med finansiell rapportering. Det er krav til attestering fra revisor og at styret skal signere rapporten som publiseres. En slik regulering og rapportering innebærer også at styret i mye større grad enn tidligere er ansvarlig for det arbeidet som utføres. Noe som igjen medfører at styret påtar seg risiko for styreansvar dersom det foreligger feil eller mangler ved rapporteringen.

ESG har hatt høy prioritet hos lovgiver og ikke minst fra EU. Det har kommet mye lovgivning innenfor området og vi har fått flere plikter for styret. Styret skal i større grad enn tidligere følge opp ESG rapportering og selve innholdet i rapporteringen. Lovhjemmelen for styreansvaret finner vi regulert i aksjeloven § 17-1. Dette er et personlig erstatningsansvar som rammer den enkelte tillitspersonen, og ledelsen kan ikke gjemme seg bak selskapet sine forpliktelser. Styreansvar er alternativt ansvar slik at selv om det økonomiske oppgjøret vil se ulikt ut for enkelt medlem og selskapet, kan den enkelte velge å gjøre både selskapet og enkelt personer ansvarlige. 

Det at styret ikke har kompetanse innenfor ESG rapportering fritar ikke det enkelte styremedlem fra plikten og ansvaret en har. Som styremedlem skal en handle korrekt og en blir ikke vurdert mildere for å ikke inneha de nødvendige kvalifikasjoner. Vi har derimot sett eksempler på at den enkelte kan få en skjerpet norm der medlemmet innehar en spesiell kompetanse. En plikter derfor som styremedlem å sette seg inn i hvilke krav som rammer deres selskap, hvordan selskapet skal ESG rapportere og styremedlemmet skal signere rapporten som har blitt utarbeidet og innestå for innholdet i rapporten. Styret bør derfor sørge for at den nødvendige kunnskapen innenfor ESG rapportering er dekket av styret sine medlemmer.

Foreløpig har det ikke kommet noen avgjørelse fra rettspraksis som viser hvor terskelen vil ligge og hvordan et økonomisk tap vil utformes for manglende oppfyllelse av ESG rapportering. Men med et slik bevissthet fra EU og flere «hard law» reguleringer er det ventet at det vil komme praksis på området. Skal en oppnå EU sin Green Deal og sikre at det gjøres flere grønne investeringer må kompetansen i styrerommet heves og ansvaret for det enkelte styremedlem vil bli tydeligere.

Oda Ørmen Vinjevoll

LinkedIn