Forslag om innføring av ny eierskatt – kapitalflukt?

Scheel-utvalget har som kjent foreslått å redusere skattesatsen for alminnelig inntekt, fra 27 % til 20 %. Dette ville isolert sett medført et betydelig skattelette både på selskaps- og personnivå. Tatt i betraktning at utvalget også foreslår at eierinntekter skilles ut som et eget skattegrunnlag med en skattesats på 41 %, vil forslaget – hvis det blir vedtatt – imidlertid kunne medføre en betydelig skatteøkning på eierinntekter.

Eierinntekter – nærmere om utvalgets forslag

En ren redusering av selskapsskattesatsen til 20 %, vil redusere den samlede skatten på eierinntekter. Eierinntekter utgjør etter utvalgets forslag; aksjeutbytte, utdelinger fra deltakerlignede selskaper og gevinst/tap ved realisasjon av aksjer eller andeler i deltakerlignende selskaper utover skjermingsfradraget.

Utvalget fremhever i sin rapport at redusert
selskapsskatt på eierinntekter "isolert sett [vil] gjøre det mer lønnsomt å omdanne arbeidsinntekt til eierinntekt"(såkalt "inntektsskifting"). Utvalget viser her til at marginalskatten på eierinntekt utover skjermingsgrunnlag i 2014 er om lag 46, 7 %, mens marginalskatten på lønn, inkludert arbeidsgiveravgift, er 53,7 %, altså 7 % over marginalskatten på eierinntekt. Under forutsetning at maksimal marginalskatt på lønn holdes uendret, vil
den foreslåtte satsforskjellen isolert sett øke til i størrelsesorden 12-18 prosentpoeng. En slik forskjell i beskatning av eierinntekter og lønn vil etter utvalgets mening gi et sterkt incentiv til inntektsskifting. For å forhindre slik inntektsskifting, foreslår utvalget at eierinntektene skilles ut som et eget skattegrunnlag med en skattesats på 41 %. Når selskap og eier ses under ett, vil skattesatsen på eierinntekter utgjøre 52, 8 % - og dermed en skattesats tilnærmet lik marginalskattesatsen på lønn, inkludert arbeidsgiveravgift.

Utvalget erkjenner at økt skatt på eierinntekt vil ha visse ulemper. Utvalget mener imidlertid at ulempene og muligheten for omgåelse, først og fremst må motvirkes gjennom målrettede regler mot slik omgåelse. For å unngå at aksjonærene får tilgang til selskapets midler via lån uten at det utløses beskatning på aksjonærenes hånd, foreslår utvalget konkret at det gis regler om at lån fra selskapet til personlig aksjonær og deres nærstående skal behandles skattemessig som utbytte.

Av symmetrihensyn, anbefaler utvalget at negative eierinntekter, f.eks. i form av tap ved realisasjon av aksjer, bør utløse et skattefradrag tilsvarende tapet multiplisert med den foreslåtte skattesatsen på eierinntekt – altså 41 % – og at dette skattefradraget bør kunne føres også mot andre inntektsskatter for personer. Det foreslås at ubenyttet skattefradrag i tillegg bør kunne fremføres.

Det er foreslått en overgangsregel for å hindre at eierinntekt opptjent i selskapet året før eventuell endring skal beskattes ekstra hardt, ettersom utbytte normalt deles ut året etter det er opptjent i selskapet. Overgangsordningen vil medføre at ordinært utbytte som utdeles i det året endringen gjennomføres, vil beskattes med lavere sats enn den nye satsen for eierinntekter. Overgangsordningen er imidlertid kun ment å gjelde for utdelinger i selve overgangsåret, og utvalget har kommet til at det vil kunne være for komplisert og administrativt krevende å utarbeide en mer omfattende overgangsordning.

Konsekvenser av forslaget

Selv om de endelige konsekvensene av utvalgets forslag ikke er klare, reiser forslaget en rekke spørsmål som aksjonærer må ta hensyn til også før en eventuell vedtagelse.

  • I dag blir utbytte beskattet med en skattesats på 27 %. En endring i tråd med utvalgets forslag, medfører følgelig en betydelig økning i eierbeskatningen for personlige aksjonærer. Forslaget i seg selv vil dermed skape incentiver til å ta ut opptjente midler og kapital fra selskapet før en eventuell lovendring trer i kraft. Konsekvensen av dette blir at en rekke selskaper vil bli betydelig lavere kapitalisert enn det selskapene er i dag.
  • Innføringen av en egen skattesats for eierinntekter er som nevnt ment å hindre inntektsskifting fra arbeidsinntekt til utbytte. En stor mengde aksjonærer er imidlertid ikke i en posisjon hvor de arbeider i aksjeselskapene de har et eierforhold til. For disse vil forslaget medføre en ren skatteskjerpelse. I sin ytterste konsekvens vil dette kunne medføre at personlige investorer velger andre passive investeringer enn aksjer. Hvilket igjen kan påvirke tilgangen til investeringskapital blant annet for lokalt næringsliv.
  • Forslaget må også ses i sammenheng med at utvalget foreslår å opprettholde formueskatten. Et av hovedargumentene for fjerning av formuesskatten har vært at den fører til en "tapping" av selskapene, ved at selskapet må utdele utbytte for at aksjonærene skal kunne betjene formuesskatten knyttet til aksjene. Ettersom utvalgets forslag innebærer at skattesatsen på utbytte fra selskapet øker, betyr det at aksjonæren må ta ut mer midler/likvider fra selskapet for å betjene formuesskatten, noe som igjen vil kunne "tappe" selskapet for tilgjengelig kapital, som ellers kunne gått til utvikling av selskapet.
  • Utvalget foreslår at formuesgrunnlaget på fast eiendom skal utgjøre om lag 80 % av faktisk verdi. Som følge av økningen av formuesskattegrunnlaget for fast eiendom, forutses behovet for utbytteutbetalinger til dekning av formuesskatten for aksjonærer i eiendomsselskaper øke tilsvarende. Konsekvenser vil da – igjen – være ytterligere større "tapping" av selskapets midler, da skatten på både utbytte og fast eiendom økes, og gjeldsfradraget i formuesverdsettelsen reduseres til 80 % av gjelden.
  • Utvalget omhandler ikke spørsmålet om hvordan eierinntektene skal behandles i forhold til opptjening av pensjonspoeng. Ved fastsettelsen av skattesats for eierinntekter har en hensyntatt arbeidsgiveravgiften. Videre er hovedbegrunnelsen for innføring av eierinntekter en likestilling mellom lønnsinntekt og eierinntekter. Dette skulle i seg selv tilsi at eierinntekten – hvis den vedtas – vil påvirke pensjonsgivende inntekt. Dog vil nok dette neppe
    være åpenbart.

Utvalgets rapport vil utvilsomt legge føringer for den samfunnsmessige og politiske debatt i tiden fremover.
Det foreligger helt klart et behov for å gjøre endringer i skattesystemet med hensyn til den internasjonale utviklingen. Forslaget til økt skatt på eierinntekter vil imidlertid kunne føre til kapitalflukt fra norske aksjeselskaper, i tillegg til i stor grad å favorisere utenlandske aksjonærer, da utvalget foreslår at det ikke skal beregnes kildeskatt på utbytte. Forslaget vil således også kunne føre til økte incentiver for skatteytere til å flytte ut av landet. Vi vil følge debatten og de forslag som måtte fremkomme med stor interesse.

Publisert

Vær oppdatert på hva som skjer innenfor forretningsjus:

Vi sender ut nyhetsbrev når det skjer noe vi mener det er verdt å få med seg.
Meld deg på vårt nyhetsbrev.

Artiklene blir også lagt ut på vår Linkedin-side og Facebook-side hvis du heller vil følge oss der.