Fersk uttalelse fra EFTA-domstolen som bryter med gjeldende anskaffelsesrett - kan føre til flere erstatningssøksmål

I en rådgivende uttalelse fra EFTA-domstolen av 31. oktober 2017 (E-16/16) fastslår domstolen noe som bryter med tidligere praksis i Norge.

Følgende uttalelse vil kunne få stor betydning for denne typen erstatningssaker fremover:   

"Et enkelt brudd på regelverket for offentlige anskaffelser er i seg selv nok til å utløse oppdragsgivers erstatningsansvar etter håndhevelsesdirektivet artikkel 2 nr. 1 bokstav c overfor en person som har blitt skadelidende, for den skade vedkommende har blitt påført, forutsatt at de andre vilkår for å tilkjenne erstatning er oppfylt, særlig at det foreligger en årsakssammenheng." 

Domstolen begrunner dette med at en begrensning av mulighetene til å kreve erstatning, vil kunne gjøre oppdragsgivere mindre villige til å overholde de relevante vilkår i EØS-regelverket for offentlige anskaffelser, eller mindre aktsomme i gjennomføringen av en anbudskonkurranse. 

EU/EØS-retten gir begrenset anvisning på innholdet av erstatningsretten, og dette er derfor overlatt til intern norsk rett. De nærmere vilkårene for erstatning, er utviklet i rettspraksis. Den grunnleggende dommen om erstatning for positiv kontraktinteresse (fortjenestetap) er Nucleusdommen (Rt. 2001 s. 20162). I dommen stiller Høyesterett strengere krav for å oppnå erstatning enn det som følger av alminnelig erstatningsrett. Det oppstilles bl.a. et krav om at oppdragsgiver må ha begått en "vesentlig feil", hvor det må tas hensyn til omfanget av feilen, type feil og hvor mye oppdragsgiver kan legges til last. Det er altså kun i de tilfeller det kan konstateres at oppdragsgiver har begått en vesentlig feil, at erstatning for den positive kontraktsinteresse er aktuelt. Dommen er fulgt opp i senere praksis. 

Om dette uttaler imidlertid EFTA-domstolen følgende:

"En regel som krever at overtredelsen må være av en viss type eller alvorlighetsgrad, ville dermed i siste instans vesentlig undergrave håndhevelsesdirektivets mål om et effektivt og raskt rettslig vern. Det ville også være i strid med målene i direktiv 2004/18/EF, som er å garantere fri bevegelighet for tjenester og sikre åpen konkurranse på like vilkår på dette område i alle EØS-statene.

Alvorlighetsgraden av overtredelsen av EØS-reglene om offentlige kontrakter er derfor irrelevant når det gjelder å tilkjenne erstatning. Videre er det ikke avgjørende for å tilkjenne erstatning etter håndhevelsesdirektivet artikkel 2 nr. 1 bokstav c om det ved bruddet på en anskaffelsesrettslig regel foreligger skyld og en atferd som avviker markert fra forsvarlig handlemåte, om det foreligger en vesentlig feil, eller om det er begått en vesentlig, grov og åpenbar feil." 

Det var Frostating lagmannsrett som anmodet EFTA-domstolen om en uttalelse i en sak mellom AtB AS og Fosen-Linjen AS. Det blir spennende å se hvordan lagmannsretten løser spørsmålene i saken etter denne uttalelsen.  

I henhold til tidligere rettspraksis skal det svært mye til å få medhold i erstatning for fortjenestetap. Slike rettsprosesser er kostbare, og de strenge vilkårene gjør at mange leverandører vegrer seg mot å gå til slike skritt. EFTA-domstolen sin uttalelse kan bety at vi fremover vil kunne oppleve flere erstatningssøksmål.